Øker karantene for fusk

Statens vegvesen har i dag sendt sitt forslag til forskrift om endring i trafikkopplæringsforskriften, yrkessjåførforskriften og utrykningsforskriften på høring. Forslaget går ut på å endre forskriftenes bestemmelser om karantenetid for teoretisk og praktisk prøve for å kunne gi lenger karantene ved fusk.

Truer trafikksikkerheten

Bakteppet er at etaten har oppdaget en rekke tilfeller av fusk ved førerprøven.

– Vi mener konsekvensene av å ikke oppdage fusk er svært alvorlige og kan føre til at personer uten teoretisk eller praktisk kunnskap slipper til i trafikken. Fusk ved førerprøven må derfor anses som en trussel mot trafikksikkerheten, sier Elisabeth Sanneland.

Dagens praksis

Fusk har blitt håndtert som stryk. Det betyr at kandidater som tas på fersken har fått en karantenetid på to uker ved teoriprøve og fire uker for praktisk prøve. Det samme gjelder dersom en i etterkant får bekreftet at det var fusk ved en prøve der kandidaten har fått bestått.

De mest alvorlige tilfellene, som for eksempel bruk av stand-in eller elektronisk kommunikasjon, blir politianmeldt.

Vil ha sanksjonsmyndighet

Etter vegtrafikkloven § 31 må saken gå via domstolene som kan ilegge en reaksjon. Karantenen som foreslås i høringsnotatet er en administrativ sanksjon og kan dermed ilegges av Vegvesenet.

I sitt høringsnotat påpeker Vegdirektoratet at intensjonen med førerprøven, uttrykningsprøven og prøve for yrkessjåførkompetanse er å kontrollere om kandidaten har tilstrekkelig kompetanse til å ferdes i trafikken på en trygg måte.

Når kandidaten unndrar seg kontroll ved å fuske er det viktig med forebyggende og reaktive tiltak som gjør fusk mindre interessant.

Foreslår inntil ett års karantene

Statens vegvesen foreslår derfor en todeling av karantenetiden. Det betyr at en som har fusket, eller forsøkt å fuske, i «mindre alvorlig grad» kan utestenges i tre til ni måneder. Ved «alvorlig» fusk eller forsøk på fusk blir karantenen ti til tolv måneder.

– Vi tenker at karantenetiden bør fastsettes ut fra hvilke hjelpemidler og metoder som ble brukt, og om flere personer var involvert i fuskingen, sier Sanneland.

Organisert fusk med elektroniske hjelpemidler eller samarbeid med andre personer er alvorlig og fører til inntil tolv måneder karantene. Hjelpemiddel som jukselapp ansees som mindre alvorlig.

– Vi kan ikke ramse opp alle former for fusk i forskriften og er avhengig av vurderinger i hvert enkelt tilfelle, sier Sanneland.

Hva er fusk?

Fusk, eller forsøk på fusk, defineres som å bruke ulovlige hjelpemidler, samarbeide med andre kandidater under eksamen eller å få hjelp utenfra.

– Fusk kan komme i mange former og varierende alvorlighetsgrad. Fuskelapp og lignende er det noen som bruker, mens andre satser på avanserte, organiserte metoder som å sende en annen person i sitt sted, eller bruke elektroniske hjelpemidler, sier Elisabeth Sanneland.

Hun understreker at alle former for kommunikasjon med andre inne i lokalet eller utenfor, er fusk.

Fusk kan også være at kandidaten har med seg fasit, selv om metoden ansees som lite aktuell siden prøvene randomiseres. Noen kan også ha en tolk som bidrar med mer enn bare oversettelse.