Endre typegodkjent personbil til varebil
Når du skal søke nasjonal enkeltgodkjenning av en ny varebil som opprinnelig er typegodkjent som personbil, må du forholde deg til flere regler.
To sentrale regelverk
Nasjonal enkeltgodkjenning av nye varebiler berører to sentrale regelverk:
- Bilforskriften som regulerer alt teknisk og administrativt regelverk knyttet til førstegangsgodkjenningen av bilen, herunder teknisk klassifisering av kjøretøyet. Bilforskriften er selvstendig, og tar ikke høyde for vilkår som kommer frem i avgiftsregelverket.
- Forskrift om engangsavgift på motorvogner som fastsetter de avgiftsmessige vilkårene for varebiler som kan medføre reduksjon i engangsavgiften.
Dette innebærer at alle tekniske endringer som gjøres i forbindelse med oppbyggingen av kjøretøyet, må være forankret, og oppfylle de kravene som følger av bilforskriften. Dersom avgiftsvilkårene medfører at kjøretøyet må endres konstruktiv, må endringene være i tråd med bilforskriften.
Vilkår ved avgiftsmessig klassifisering av varebiler
Varebiler er avgiftsmessig delt inn i to grupper:
- Varebil klasse 1 (Lovdata)
Kjøretøy som er klassifisert som varebil (N1) etter kravene i bilforskriften § 1-5, men som ikke oppfyller avgiftskravene til varebil klasse 2 (se nedenfor). - Varebil klasse 2 (Lovdata)
Kjøretøy som er klassifisert som varebil (N1) etter kravene i bilforskriften § 1-5, og som oppfyller avgiftskravene til varebil klasse 2.
Mer om vilkår og beregning av engangsavgift
En typegodkjent personbil må godkjennes på nytt når den blir endret
I tilfeller hvor en EU-typegodkjent personbil (M1) blir endret til varebil (N1) før førstegangsregistrering, bortfaller den opprinnelige godkjenningen, og kjøretøyet må fremstilles for nasjonal enkeltgodkjenning.
Kort fortalt betyr dette at kjøretøyet må oppfylle de tekniske kravene som kommer frem i bilforskriften § 4-4 (1), som blant annet viser til bilforskriftens vedlegg 1. Dette vedlegget fastsetter alle de kravområder og kravnivå bilen skal oppfylle, avhengig av dens byggemønster. Dokumentasjonskravene for nye kjøretøy som skal nasjonalt enkeltgodkjennes finner du i bilforskriften § 4-4 (2) til (4).
I tillegg gjelder selvfølgelig også de øvrige administrative bestemmelsene i bilforskriften.
I den forbindelse påpekes det også at det er fabrikanten som gjør endringen fra typegodkjent personbil til ikke-typegodkjent varebil, som er ansvarlig for endringen. Dette forholdet er beskrevet i artikkel 13 til (EU) 2018/858, og er også gjeldende som norsk rett:
Fabrikanter som endrer et delvis oppbygd kjøretøy slik at det klassifiseres i en annen kjøretøygruppe, med den konsekvensen at de kravene som allerede er vurdert i en tidligere etappe av typegodkjenningen, er endret, er også ansvarlige for å oppfylle de kravene som gjelder for den kjøretøygruppen som det endrede kjøretøyet tilhører.
Fabrikantenes særlige forpliktelser ved nasjonal enkeltgodkjenning
I bilforskriftens §§ 4-5 til 4-7 er det gitt noen administrative bestemmelser som det er særlig viktig at fabrikantene forholder seg til. Nedenfor følger noen viktige uttrekk fra disse bestemmelsene.
§ 4-5 Fabrikantens generelle forpliktelser ved nasjonal godkjenning
- Tydeliggjør at fabrikantene har et ansvar for både det ferdigbygde og komplette kjøretøyet, men også for de ulike systemene, komponentene og separate tekniske enheter som er benyttet i oppbyggingen.
- Sikrer at fabrikantene er ansvarlige for de opplysninger de skal gi, både direkte til myndigheten, men også til søker og refererer derfor til bilforskriften § 2-3 (Lovdata).
- Fastslår at fabrikanten har produksjonsansvaret, samt at dokumentasjonen samsvarer med kjøretøyet. Fabrikanten er også ansvarlig for kvalitetssikring av sammenføyinger.
§ 4-6 Fabrikantens særlige forpliktelser knyttet til anvendelsen av typegodkjente komponenter eller separate teknisk enheter
- I tilfeller hvor fabrikantene benytter seg av typegodkjente komponenter eller separate tekniske enheter i forbindelse med oppbyggingen av kjøretøyet, er det i denne bestemmelsen beskrevet hvilke forpliktelser dette medfører for de involverte fabrikantene.
§ 4-7 Fabrikantens særlige forpliktelser knyttet til kjøretøy oppbygd i flere trinn
- Avklarer hvilket ansvar hver fabrikant har når flere bygger samme kjøretøy.
- Pålegger fabrikanter å informere hverandre om endringer som kan påvirke typegodkjenninger, tester eller vilkår, slik at disse ikke blir ugyldige.
- Sikrer at bare aktører med riktig kompetanse og utstyr utfører nødvendige tester, særlig viktig når teknologien blir mer avansert.
Presisering om dokumentasjon
Bilforskriften § 4-7 (3) stiller krav til prosessen knyttet til samhandling mellom fabrikantene, men oppstiller ikke et krav til at dokumentasjon for dette skal legges fram for hvert enkelt kjøretøy. Godkjenningsmyndigheten kan i enkelte tilfeller allikevel be om dokumentasjon og underlagsmateriale.
Konkret eksempel på praktiske tilnærminger til disse bestemmelsene
En typegodkjent personbil som blir endret til varebil innebærer ofte at det komplette og ferdigbygde kjøretøyet er bygget opp av to eller flere fabrikanter. Det er viktig at fabrikantene samhandler i planleggingen av denne oppbyggingen.
I de tilfeller der fabrikant 2 ikke har samhandlet med fabrikant 1, og heller ikke kan støtte seg på en instruks fra foregående fabrikant, må fabrikant 2 benytte en akkreditert teknisk instans som konkret vurderer hvordan endringene påvirker gyldigheten av basiskjøretøyets typegodkjenning(er).
Fabrikant 2 må derfor bestille en testrapport fra akkreditert teknisk instans som vurderer det komplette ferdigbygde kjøretøyet sammenliknet med de tekniske kravene som er angitt i bilforskriften § 4-4 (1). På bakgrunn av akkreditert teknisk instans sin vurdering, må det derfor utføres nødvendige prøver og utstedes riktig dokumentasjon. Den akkrediterte tekniske instansen kan også gjøre ulike testrapporter gyldige for ytterligere identiske kjøretøy.
Søknad om godkjenning – struktur og innhold
Fabrikantene har plikt til å gi godkjenningsmyndigheten de opplysninger som kreves i forbindelse med godkjenning.
Opplysningene skal overleveres godkjenningsmyndigheten på en strukturert måte, de skal være korrekte og fullstendige. Dette følger av bilforskriften § 2-3 (Lovdata). I tilfeller hvor dette ikke er oppfylt, kan søknaden avvises.
Som en støtte til riktig forståelse av hva dette betyr i praksis, er det utarbeidet en veiledning til bilforskriften. Her er det beskrevet noen gjeldende forvaltningsprinsipper.
Særlig om fabrikasjonsattester ved nasjonal enkeltgodkjenning av varebiler oppbygd i flere trinn
En fabrikasjonsattest er kort oppsummert et dokument som er strukturert på en måte som synliggjør samtlige kravområder (eksempelvis A2 – seter og hodestøtter) kjøretøyet er omfattet av, hvilke kravnivåer (eksempelvis FN-reg. 17.08) kjøretøyet oppfyller, og på hvilken måte det er oppfylt (eksempelvis gjennom en typegodkjenning, eller en testrapport fra en akkreditert teknisk instans)
Det er viktig at det blir gjort synlig for godkjenningsmyndigheten hvordan samtlige relevante kravområder er oppfylt. Her må du huske på at det er bilforskriftens vedlegg 1 som er styrende ved nasjonal enkeltgodkjenning, og at det er disse kravområdene som må vises i fabrikasjonsattesten.
Fabrikasjonsattestens innhold og omfang vil variere avhengig av hvilke endringer som er gjort. Dersom et kravområde er urørt av endringen, og fortsatt er relevant for å vise overenstemmelse med kravområdet, kan det benyttes en referanse til det typegodkjente systemet som i utgangspunktet var gyldig for kjøretøyet. Et eksempel på dette kan være som følger:
Dersom det derimot er gjort endringer på kjøretøyet som gjør at typegodkjenningen ikke lenger er gyldig, og en akkreditert teknisk instans har vurdert endringen, og testet de områdene av rettsakten som er påvirket, kan dette synliggjøres på følgende måte:
For enklere kravområder som blir berørt av endringene, og hvor fabrikanten selv har riktig kompetanse og utstyr i henhold til den aktuelle rettsakten og bilforskriften, kan de utføre nødvendige prøvinger med påfølgende utstedelse av dokumentasjon. I disse tilfellene kan dette synliggjøres på følgende måte:
På denne måten kan fabrikasjonsattesten bygges opp og struktureres, kravområde for kravområde, avhengig av hvilken konstruksjon og oppbygging kjøretøyet har.
Du kan lese mer om fabrikasjonsattester og krav til dokumentasjon i veiledningen til bilforskriften (PDF).
Krav til fabrikasjonsplater for kjøretøy oppbygd i flere trinn
Ved endring av et typegodkjent kjøretøy fra personbil til varebil før førstegangsregistrering, skal fabrikant 2 påføre kjøretøyet en egen fabrikasjonsplate. Fabrikasjonsplaten skal oppfylle kravene i forordning (EU) 2021/535 vedlegg II og skal for denne typen endringer utformes i samsvar med modell E.
Dersom endringen ikke medfører forandringer i kjøretøyets vekter, er det ikke nødvendig å oppgi vektene på fabrikant 2 sin fabrikasjonsplate. Dersom vektene forandres som følge av endringen, for eksempel ved at totalvekten reduseres, skal de nye vektene fremgå av fabrikasjonsplaten fra fabrikant 2.
Typegodkjenningsnummeret fra fabrikant 1 skal ikke overføres eller gjentas på fabrikant 2 sin fabrikasjonsplate.
Rekkefølgen på vektangivelse på fabrikasjonsplaten er følgende:
- Teknisk tillatt totalvekt
- Teknisk tillatt vogntogvekt
- Teknisk tillatt akselvekt 1
- Teknisk tillatt akselvekt 2
Dersom endringen som gjøres av fabrikant 2 medfører at kjøretøyet ikke kan trekke tilhenger, skal vogntogvekt settes lik 0.
Vektberegninger skal gjøres som angitt i forordning (EU) 2021/535 vedlegg XIII del 2 avsnitt A og B.
Kravet til klassifisering av varebil N1, herunder nyttelast, finnes i forordning (EU) 2018/858 vedlegg I nr. 3.
Ansvar for det ferdigbygde og komplette kjøretøyets merkenavn, handelsbetegnelse og tilsvarende
Statens vegvesen skal motta korrekte og fullstendige opplysninger, og forutsetter derfor at eventuelle privatrettslige forhold mellom de respektive fabrikantene er avklart før nevnte opplysninger oversendes.
Ved enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy kreves det ikke fremlagt dokumentasjon på en avtale mellom fabrikantene som viser til videreføring av merkenavn, handelsbetegnelse og tilsvarende.
Midlertidig dispensasjonsordning – krav til registrering senest 31. mai 2026
Høsten 2025 ble det besluttet å utarbeide en midlertidig dispensasjon, med bakgrunn i at den norske bilbransjen opplevde betydelige utfordringer med å innrette seg etter enkelte endringer som ble gjennomført samme år.
Dispensasjonen kan du lese i sin helhet her:
Veiledning om dispensasjonen (sist oppdatert 20. februar)
Dette avsnittet vil kortfattet omfatte sentrale deler av dispensasjonen, samt fortløpende avklare aktuelle problemstillinger i forbindelse med gjennomføringen av dispensasjonen.
Konkret innebærer dispensasjonen følgende:
- Kjøretøy som tidligere ville blitt ansett som tilstrekkelig dokumentert for endringen, kan fortsatt godkjennes.
- Kjøretøy som ikke ville blitt/ikke ble godkjent etter tidligere praksis, skal fortsatt ikke godkjennes før det foreligger nødvendig dokumentasjon.
- Det forutsettes at kjøretøyet oppfyller alle relevante sikkerhetsmessige og tekniske krav som gjaldt på tidspunktet dokumentasjonen ble utarbeidet.
Erfaringen tilsier at det kreves en betydelig innsats fra bransjen for å tilnærme seg hva som kreves etter dispensasjonsperioden. Praktiseringen av hva som har blitt akseptert som «tilstrekkelig dokumentasjon» har også vært avvikende fra gjeldende forskrift. I sum innebærer dette at tiden frem til dispensasjonens opphør må benyttes konstruktivt for å sikre en omforent og forutsigbar forståelse av både roller, forpliktelser og krav.
Presiseringer for forståelse av kulepunktene ovenfor
For å gjøre det tydelig for berørte parter hva som vektlegges i kulepunktene ovenfor, gjelder følgende:
- Dersom håndhevelsen av bilforskriftens § 4-5 til § 4-7 har vært uklart praktisert tidligere, skal evt. dokumentasjonskrav tilknyttet disse administrative bestemmelsene frafalles i nevnte periode. Dialog rundt bestemmelsene bør allikevel etterstrebes.
- Staten vegvesen har en utredningsplikt, og skal ikke under noen omstendighet godkjenne kjøretøy hvor det foreligger usikkerhet om et kjøretøy oppfyller aktuelle tekniske krav. Det må derfor, som tidligere, forventes at det etterspørres dokumentasjon og underlagsmateriale som avklarer dette.
- Dispensasjonen innebærer ingen opphevelse av de tekniske kravene som det komplette og ferdigbygde kjøretøyet skal oppfylle. Ansvaret for at kjøretøyet oppfyller alle tekniske krav påhviler i alle tilfeller de ansvarlige fabrikantene. I dispensasjonsperioden kan evt. overenstemmelse med kravene vises som ved tidligere praktisering, og som har gitt forutsigbarhet for bransjen. Det forutsettes at involverte parter er sitt ansvar bevisst, og har et avklart forhold til hva dette i praksis innebærer for identiske og tilnærmet identiske kjøretøy har blitt godkjent tidligere.
- Dispensasjonen gjelder kjøretøy som er framstilt for kontroll og fått negativt vedtak 1. oktober 2025 og senere. Det er derfor ikke aktuelt å benytte dispensasjonen for søknader hvor det er fattet negativt vedtak før dette.
- Allikevel anmodes det om at føringene nevnt ovenfor legges til grunn i tilfeller hvor grunnlaget for det negative vedtaket er basert på like prinsipper.