Somme stader kan du aldri parkere. Stansar du på desse stadene, kan du skape utrygge og farlege situasjonar for andre.

Eit stanseforbod gjeld anten etter oppsett skilt eller av trafikkreglane.  Merk at det med omgrepet «stans» i denne samanhengen inneber alle typar stans, ikkje berre «parkering».

Stanseforboda som blir gjevne i trafikkreglane, blir ikkje skilta. Det er ein føresetnad for å få førarkort at ein har sett seg inn i, og kan desse reglane. 

Det er etter trafikkreglane blant anna forbode å stanse:

  • heilt eller delvis på fortau, gangveg eller sykkelveg
  • i vegkryss eller nærare enn 5 meter frå vegkrysset
  • i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt
  • på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærare enn 5 meter framfor slike stader
  • i uoversynleg kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annan uoversynleg stad
  • på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkøyringsveg til motorveg og motortrafikkveg
  • nærare planovergang enn 5 meter
  • på vegutviding for haldeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærare enn 20 meter frå offentleg trafikkskilt for slik haldeplass. Unnateke er av- eller påstiging når det ikkje er til hinder for buss, drosje eller sporvogn

Ingen unntak frå denne regelen

Det er ingen unntak frå stanseforboda, slik som for parkeringsforboda. Ein kan derfor ikkje stoppe på slike stader for å eksempelvis plukke opp ein passasjer, eller flytte noko tungt.

Alle stopp vil vere eit brot på regelen, og det er ikkje rom for eiga tolking eller skjøn her. Det vil altså ikkje ha noko å seie om du sjølv meiner at parkeringa di ikkje er til hinder eller liknande.

Forbode å stanse på fortau

Det vil aldri vere lov å stanse korkje heilt eller delvis på eit fortau. Forbodet mot stans på fortau er gjeve for å sikre både framkomst og tryggleik til dei mjuke trafikantane og blir handheva strengt.

Parkering på fortau kan til dømes få store konsekvensar for blinde, rullestolbrukarar eller personar med barnevogn fordi ein kan tvinge dei mjuke trafikantane ut i vegbana og slik skape farlege situasjonar.

Dette tyder til dømes at du aldri kan stoppe på fortauet fordi «du berre skal» hente noko, bere noko tungt eller sleppe av eller på ein passasjer. Forbodet gjeld også sjølv om du berre parkerer bilen din delvis inn på fortauet.

Mange trur at dei kan ta ein kort stans på fortauet som er utanfor der dei bur, fordi dette «tilhøyrer» eigedomen deira. Dette stemmer ikkje. Så lenge arealet det er snakk om, ser ut som eit fortau og er ope for alminneleg ferdsel, har det ikkje noko å seie om grunnen er privateigd.

Forbode å stanse i sykkelfelt

Det er forbode med alle typar stans i eit sykkelfelt. Å stoppe på slike stader kan få svært alvorlege konsekvensar for syklistane, og det skaper heller ikkje god flyt i trafikken.

En bil står ulovlig parkert i sykkelfelt
Forbudt å stanse i sykkelfelt. Foto: Statens vegvesen

Ulovleg å stanse på eller framfor gangfelt

Det er ulovleg å stanse på gangfelt eller nærare enn 5 meter framfor gangfeltet (trafikkreglane § 17 nr. 1 bokstav d). Framfor gangfelt tyder stans i køyreretning framfor det oppmerkte feltet. Regelen om 5 meters avstand blir målt frå oppmerkinga. Dersom oppmerking manglar, må det målast frå skiltstolpen på staden.

Men etter gangfeltet kan du parkere lovleg. Regelen er gjeven med tanke på å skape tilstrekkeleg sikt frå alle retningar. Dersom bilane stod tett opptil gangfeltet i begge køyreretningar, ville det vere vanskeleg for trafikantane å få auge på kvarandre i god tid før kryssing.

Illustrasjonen under viser dei grøne bilane som har parkert lovleg, medan den raude står for nær gangfeltet.

Det er ulovlig å stanse på gangfelt eller nærmere enn 5 meter foran gangfeltet.
Det er ulovlig å stanse på gangfelt eller nærmere enn 5 meter foran gangfeltet. Foto: Statens vegvesen