Fredag mottok samferdselsministeren den ferske Trafikksikkerhetsplanen. Den skal bringe Norge nærmere visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Bilde av Jon-Ivar Nygård som mottar tiltaksplanen for trafikksikkerhet fra Ingrid Dahl Hovland
Fredag mottok samferdselsministeren den ferske tiltaksplanen for trafikksikkerhet. Foto: Trine Melgård, Statens vegvesen

– Vi skal gjøre mer av det vi vet virker og samtidig jakte på nye løsninger.

vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland konstaterer at systematisk arbeid over lang tid har ført til at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, med færrest antall drepte i forhold til innbyggere. Samtidig har vi satt oss et ambisiøst nasjonalt mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 350 personer i 2030, noe som vil kreve økt innsats. 

–  Vi kommer nå med tiltak der vi tar nye steg i retning av nullvisjonen, sier hun.

Det er mange etater og organisasjoner som deltar i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Politiet, fylkeskommunene, storbykommunene, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står bak den nye tiltaksplanen for 2022–25. I tillegg har en lang rekke interesseorganisasjoner bidratt.

– Samarbeidet mellom de ulike aktørene og bredden i tiltakene innenfor trafikksikkerhet gjør at resultatene blir langt bedre enn om vi jobber hver for oss, sier Dahl Hovland.

MC-ulykker er fortsatt en stor utfordring

Vegdirektøren er bekymret over at MC-førere er overrepresentert på statistikken over ulykker med død eller alvorlig skade som følge.

– Hele 20 prosent av de alvorlige ulykkene skjer på motorsykkel, og de fleste ulykkene skjer inn mot kryss og i sving, forteller Dahl Hovland.

Nord universitetet samarbeider med SINTEF og Trygg Trafikk om blikkpunktkamera (eyetracker) som gir mer kunnskap om hvordan erfarne førere bruker øynene. Resultatene av dette kan gi oss bedre kjøreopplæring for MC-førere.  Statens vegvesen leder også et nytt nasjonalt forum for MC-sikkerhet som skal sørge for å samle og involvere sentrale fagmiljøer.

Satser på fremtidens trafikanter

Barn og unge har et langt liv i trafikken foran seg og er i en alder der holdninger og atferd etableres. Grundig opplæring og holdningsskapende arbeid må kompensere for at den unge hjernen ikke er utviklet nok til å se konsekvensene av handlinger. Føreropplæringen i Norge er god, og de unge bilførerne er langt mindre risikoutsatte i trafikken enn for noen tiår siden.

– Trygge skoleveier og trafikkopplæring for barn og unge er viktige tiltak for å bedre sikkerheten for de yngre aldersgruppene. Det er også viktig at foreldrene blir bevisste på hvordan de kan sikre sine barn i trafikken, både i bil, som fotgjengere og på sykkel, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Trafikksikkerhet i mange dimensjoner

Statens vegvesen og Trygg Trafikk er sentrale aktører i arbeidet med trafikksikkerhet. Det er også Politiet og Helsedirektoratet. Politiet driver både forebyggende arbeid og kontrollvirksomhet, mens trafikksikkerhet inngår i Helsedirektoratets omfattende arbeid med folkehelse. Etter regionreformen i 2020 har fylkeskommunene fått alt ansvaret for fylkesveiene, og har gjennom dette også et stort ansvar både for trafikksikkerheten på sine veier, men også holdningsskapende arbeid. Det samme har alle landets kommuner, som har ansvaret for både kommunale veier og opplæringen i barnehagene og grunnskolen. 

Representanter fra Trygg trafikk, fylkeskommunene, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Statens vegvesen - bilde
Representanter fra Trygg trafikk, fylkeskommunene, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Statens vegvesen. Foto: Trine Melgård, Statens vegvesen

Dette er en felles pressemelding fra Trygg trafikk, fylkeskommunene, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Statens vegvesen.