Fotobokser er en viktig livredder i trafikken. Statens vegvesen og Politiet skal nå ta seg av nesten dobbelt så mange saker som for noen få år siden.

De siste ti årene har fart vært en medvirkende årsak i over 30 prosent av dødsulykker i trafikken. Og i over 30 år har fotobokser vært en viktig livredder: Statens vegvesen har rundt 400 fotobokser på ulykkesutsatte punkt og strekninger. Blant annet er det streknings-ATK (fotobokser som viser snittfart) på rundt 30 steder.

– Streknings-ATK har bidratt til å halvere antall hardt skadde og drepte der de er satt opp, og er et av våre beste og målrettede tiltak for å hindre trafikkulykker der høy fart er en medvirkende årsak.

Det sier Jørgen Bysveen i Statens vegvesen, som sammen med kollega Knut Eilertsen koordinerer ATK-arbeidet.

- I år har Politiet og Statens vegvesen større trøkk på fotobokser. (Foto: Sigurd Skjelmo)

Mer trøkk enn før

– Forrige regjering ønsket å begrense bruken av streknings-ATK, men nå er det god trøkk i arbeidet. Vi har fått mer ressurser, og har oppdatert mye av utstyret langs veien. Det gjør det lettere å jobbe mot nullvisjonen for drepte og hardt skadde, sier Bysveen.

Godt samarbeid med Politiet

Statens vegvesen drifter fotoboksene og bestemmer hvor de skal stå sammen med Politiet.

– I år skal vi overlevere bevismateriale for 250 000 kjøretøy og personer som har kjørt for fort til Politiets ATK-senter. Høyere måltall hos Politiet gjør at nesten alle fotobokser står på hele tida. Dette gir en god utnyttelse, og god trafikksikkerhetsgevinst, sier Bysveen og fortsetter:

– Og det som er så bra er at folk kjører saktere når de ser en fotoboks, så den har effekt uansett.

I tillegg til streknings-ATK på 32 steder, har Statens vegvesen 273 såkalt punkt-ATK. Disse fotoboksene gir 30–50 prosent færre drepte og 10–30 prosent færre personskadeulykker.