Hvorfor slår dere vegkantene når blomstene er på sitt fineste? Hva med insektene som lever av blomstene? Vanlige spørsmål til Vegvesenet på denne tida.

Det er viktig å komme i gang med kantslåtten før lupiner og andre arter vi ønsker å bli kvitt, setter frø. Foto: Eli Ramstad / Statens vegvesen

Vegkantene kan være praktfulle å se på sommerstid, med fargerike markblomster og summende insekter. Likevel må vegkantene slås en eller to ganger hver sommer.

Siden overgrodde vegkanter kan hindre sikten, er kantslått et trafikksikkerhetstiltak, men like viktig er den for å begrense spredning av femmede, skadelige arter.

– Kantslått begrenser spredning av uønskede arter, og bidrar til mer artsrike vegkanter, som til slutt er positivt for insektlivet langs vegene, sier Grete Sponga, biolog og miljørådgiver i Statens vegvesen.

Hindrer uønskede arter å frø seg

Statens vegvesen slår de fleste vegkanter to ganger i løpet av sommeren. Den første slåtten starter i mai noen steder, i juni er den vanligvis godt i gang over hele landet. Den andre slåtten blir gjort i august og september.

Kantslått til rett tid er viktig for å fjerne kraftigvoksende vegetasjon og hindre spredning av fremmede, skadelige planter som tar livet av artene rundt seg.

– For oss er det veldig viktig å få i gang den første kantslåtten før lupiner, hundekjeks og andre arter som vi ønsker å bli kvitt, setter frø, sier Grete Sponga. 

– Samtidig tar vi hensyn til arter vi ønsker å ta vare på, derfor hopper vi over flere vegkanter nettopp for å ivareta artsmangfoldet av både planter og insekter.

Insektene finner mat mange andre steder

Slåing av vegkanter tidlig på sommeren er ikke optimalt for humler og andre insekter.

– Vi mener likevel det er viktigere å hindre at skadelige planter spres i juni, når insektene har matfat mange andre steder, enn at vi har blomstrende vegkanter. Da beholder vi mer artsmangfold også i framtida, sier Sponga.

Bruk av plantevernmidler ned med 90 prosent

Statens vegvesens driftsentreprenører gjør kantslåtten langs riksveiene. Tidligere brukte de mye plantevernmidler for å få bukt med uønskede arter.

I 2015 ble det brukt opp mot 2600 liter plantevernmidler langs norske riksveger. I 2021 hadde forbruket gått ned til 180 liter på landsbasis. Det er en reduksjon på mer enn 90 prosent.

Årsaken til den drastiske nedgangen, er i hovedsak endring i regelverk som har medført at Statens vegvesen stiller krav i sine driftskontrakter om at entreprenørene skal bruke miljøvennlige metoder for å hindre spredningen av fremmede, skadelige arter i vegkantene.

Bruken av kantslått har derfor økt. I stedet for plantevernmidler bruker entreprenørene varmt vann for å ta knekken på de uønskede plantene, og i fjellskjæringer og under rekkverk rydder de vegetasjon manuelt.

– Når vi og regelverket stiller krav, bidrar entreprenørene med gode løsninger som får ned bruken av de skadelige plantevernmidlene, sier Grete Sponga.

– På den måten tar vi bedre vare på naturmangfoldet og pollinatorer som humler og bier langs vegene våre.

Slår ofte om natta

For å være til minst mulig hinder for trafikantene, slår Statens vegvesens entreprenører ofte vegkantene om natta når trafikken er lav.

En annen grunn til at kantslått blir gjort om natta, er sikkerheten for både myke trafikanter og bilistene.

– Gjenstander, stein og søppel som er gjemt i gresset, kan fyke ut fra slåmaskinene, derfor er det tryggest å gjøre arbeidet når det er minst mulig trafikanter på vegene. Skulle du komme bak en slåmaskin, så hold avstand og vis hensyn til de som slår, oppfordrer Grete Sponga i Statens vegvesen.