Temaer for årets konferanse var bærekraftig brubygging, digitalisering og status om pågående bruprosjekter.

Konferansen strakk seg over to dager med et rikholdig program som oppsummerte kommende og pågående prosjekter både i Norge og i utlandet.

Bilde av studenter fra OsloMet
Unge lovende bruingeniører fra OsloMet hadde faglig nytte av å delta på Brukonferansen. (Anette Nyland, Jennifer W. Frost, Anders Kvåle Bergsbakken, Johan Iver Beck og Sander Fagerhøi) Foto: Mathias Egeland Eidem, Statens vegvesen

– Vi er godt fornøyde med gjennomføringen av konferansen i år! Presentasjonene holdt et høyt faglig nivå, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra deltakere som sier de har hatt utbytte av presentasjonene. Konferansen er også en viktig arena for nettverksbygging: I pausene kunne deltakerne snakke med representanter fra ulike firma som deltok med stands, og skravle med kjente over en kaffekopp, sier Mathias Egeland Eidem og Daniel Tran fra Statens vegvesen.

Daniel Tran og Mathias Egeland Eidem - bilde
– Vi er fornøyde med årets Brukonferanse, sier Daniel Tran og Mathias Egeland Eidem fra Statens vegvesen. Foto: Linda Grønstad, Statens vegvesen

Ønsker økt konkurranse blant norske brubyggere

Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens vegvesen åpnet konferansen med en appell til brumiljøet:

Mange store, spektakulære bruer skal bygges i Norge de neste årene. Vi ønsker flere norske firma med i konkurransene om bygging av bruer i Norge!

Davik påpekte at Vegvesenet siden 2020 har gjennomført konkurranser med forhandling i større prosjekter. Denne dialogen mellom byggherre og entreprenør gir økt kompetanse og muligheten til å diskutere kompetanse og risiko underveis i konkurransen – noe som er en styrke for begge parter.

– Ta kontakt med oss, vi ønsker mer dialog og større konkurranse også blant norske aktører!

Høyt aktivitetsnivå på brufronten

Statens vegvesen presenterte status for de kommende prosjektene fastlandsforbindelse over Halsafjorden, Sulafjorden og Julsundet, samt E6 Leirfjordbrua. Konferansedeltakerne fikk også en presentasjon om forsterkningsprosjektet på Flåbrua i Geiranger i Møre og Romsdal, ei verna steinhvelvsbru som inngår som en del av den spektakulære Geirangervegen.
Nye Veier AS og Bane NOR ga presentasjoner om sine pågående og kommende prosjekter i hele landet, mens Viken fylkeskommune i år hadde fått oppdraget med å presentere pågående og fremitidige prosjekter for alle fylkeskommunene i landet.

Mange store, spektakulære bruer skal bygges i Norge de neste årene.

Av fylkesveisprosjekter kan det nevnes blant annet 35 brufornyingsprosjekter i Trøndelag, fem nye bruer i Vestland fylke, 4 nye bruer i Viken, 3 nye bruer i Agder, 4 nye i Innlandet og 14 brufornyingsprosjekter i Troms og Finnmark. Nye Veier AS fortalte kort om sine 6 pågående veiprosjekter med bruprosjektene E18 Grenlandsbrua og E39 Trysfjordbrua.

Statens vegvesen Vegdirektoratet presenterte en oppdatert «Bibel» for norske bruer, nemlig håndbok N400 Bruprosjektering som kommer med noen mindre endingeri løpet av neste år, etter en omfattende revisjon og digitalisering som ble lansert i starten av året.

Digitalisering – på vei mot papirløse prosjekter

Digitale tvillinger og automatisering av dataflyt begynner å bli mer og mer vanlig også i norske bruprosjekter. Det ble holdt flere presentasjoner hvor ulike digitale verktøy ble vist frem.

– Når vi kan automatisere dataflyten på tvers av ulike fagområder slik at vi kan sjekke leveranser og fagressurser på et tidlig tidspunkt fører det til mer fleksibel samhandling og muligheten til å avdekke feil og mangler i en tidlig fase i prosjekter, slik at vi forhindrer misforståelser og «redsel» for å ha gått glipp av viktig informasjon. Tiden med dokumenter på avveie er forbi, fastslo Eirik Hellerud Åsbakk fra Statens vegvesen. Han trakk frem prosjektet E8 Ramsfjord som et prosjekt som er langt fremme med hensyn til å ta i bruk 3D og avanserte datamodeller – også i en geografisk kontekst, noe som letter arbeidet også for de som er ute i felt.

Målrettet arbeid for bærekraftig brubygging

For å redusere klimagassutslipp og sikre mer bærekraftig brubygging skjer det mye forsknings – og utviklingsarbeid for å vurdere alternative materialer, muligheten for gjenbruk av materiale og mer klimavennlig produksjon av betong med miljøvennlig prosessering av CO2.

Deltakerne på konferansen fikk et innblikk i mange spennende, pågående prosjekter, blant annet aluminium som materiale i en ny sykkelbru i prosjektet Hovedsykkelrute Trondheim. Aluminium har mange fordeler: 1/3 vekten av betong, rimeligere fundamentering, mindre vedlikehold, enklere montering p.g.a. lettere materiale og redusert byggetid.

Statens vegvesen skal halvere sitt Co2-utslipp innen 2030. To viktige verktøy for å nå dette målet ble også presentert:

1) CEEQUAL (The Civil Engineering Environmental Quality Assessment and Award Scheme): alle Vegvesenets prosjekter over 200 millioner NOK skal innfri miljøkravene I CEEQUAL. Vegvesenet stiller krav i sine kontrakter og utfordrer bransjen.  

2) Miljøsertifisering (ISO 14001): Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen skal miljøsertifiseres. En slik miljøpolicy dreier seg om å rehabilitere og gjenbruke materiale der det er mulig fremfor å bygge nytt, og vil være et målrettet styringsverktøy for å sikre en mer bærekraftig byggevirksomhet.

Kjell Skjeggerud fra Norcem Brevik presenterte de ambisiøse planene om å redusere CO2-utslipp fra «klimaverstingen» betong, fabrikken jobber med å etablere et anlegg som skal sikre fullskala karbonfangst.  Prosjektet i Brevik tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO2. Dette er omtrent halvparten av bedriftens utslipp av CO2. Et viktig grep i prosjektet er at det meste av energien for å fange CO2 dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen.  Mer informasjon om prosjektet  finner du på nettsidene til Norcem

Nasjonal bruberedskap – parat dersom uhellet er ute

Statens vegvesen har et landsdekkende ansvar i tjenesten Nasjonal bruberedskap. Hvis en bru blir ødelagt eller får redusert bæreevne og integritet, er det ikke trygt for trafikanter å bruke den. I slike tilfeller bistår vi veieiere med å lage beredskapsbruer og gjenopprette veiforbindelsen. Vegvesenet bistår alle norske vegeiere med reservebruer i slike tilfeller og har til sammen 3,1 kilometer med reservebruer i bakhånd dersom uhellet er ute.

Per Olav Hetland fra Statens havarikommisjon holdt et kort innlegg om brukollapsen på Tretten i august i år med vekt på utfordringene med å sikre spor i et ustabilt miljø.

– Det er en pågående undersøkelse, og vi jobber med å kvalitetssikre våre funn. En sluttrapport skal være ferdig innen ett år, foreløpig henviser vi til infoskrivet på våre nettsider, avsluttet han.