Riksantikvaren freder fire nye kulturminner i Statens vegvesens verneplan og gjør endringer i fredningsforskriften for over 100 veianlegg, bruer og bygg.

Med over 100 fredete kulturminner har Statens vegvesen den største statlige samlingen av fredede eiendommer. Samlet viser de hvordan vi har ferdes gjennom landet vårt siden tidenes morgen.

–  I dag freder vi litt mer av den norske veihistorien, og vi gjør forvaltningen av de fredede kulturminnene enklere og bedre. Veiminnene er landets pulsårer og har en viktig betydning for bosetting og næringsgrunnlag. Med de fredete veiminnene bevarer vi historien om ferdsel, men gir også et bilde av moderniseringen av Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Vi er stolte av Vegvesenets historie og tar vårt ansvar for kulturarven på alvor. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner er vårt styrende dokument, og vi ser frem til fredningspresiseringene, som vil gi en mer effektiv saksbehandling og et bedre vern av våre kulturminner, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Endring i Norges største fredningssak - Riksantikvaren

Kulturminner i landsverneplanen for Statens vegvesen fredes gjennom forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 9.11.2011 nr. 1088 (SKE-forskriften).

Fire nye veiobjekter fra verneplanen fredes

I dag fredes Den Bergenske kongeveg – Galdane, Jordanfoss trallebane, Salhus ferjekai og Grjotland bru. Eierskapet til disse fire er nå avklart som Vegvesenets eiendom, og Riksantikvaren kan frede disse ved forskrift.

Verneplanen «Vegvalg – Nasjonal verneplan, veger, bruer og vegrelaterte kulturminner» ble utarbeidet av Statens vegvesen i perioden 1997-2002, og var en av de første landsverneplanene. Landsverneplanen representerer et utvalg veier, bruer og byggverk som samlet skal vise den historiske utviklingen av veinettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag.

Med grunnlag i denne landsverneplanen ble det mellom 2007-2009 vedtatt fire forskrifter om fredning av et utvalg veier, bruer og byggverk i statlig eie.

Tydeliggjøring av omfang og formål

Tidligere hadde fredningsobjektene en helt enkel beskrivelse av fredningsomfanget og verneverdiene.  Dette har ført til usikkerhet om hva de enkelte fredningene omfatter, og hva fredningsformålet var. Det har vært utfordrende i den praktiske forvaltningen av fredningsobjektene. Derfor igangsatte Statens vegvesen og Riksantikvaren en gjennomgang av de fire fredningsforskriftene, med sikte på å tydeliggjøre dette. 

Arbeidet med presiseringen har vært omfattende og foregått over flere år. Det har nå blitt enklere å finne frem i forskriftene og det er tydeligere hva som er fredet.

 Fire nye fredninger i Landsverneplanen

Den Bergenske kongeveg – Galdane i Lærdal, ble bygget på slutten av 1700-tallet. Den er en del av Bergenske kongeveg mellom Christiania og Bergen. Galdane var i sin tid kalt «den bratteste veien» fordi du nesten måtte ha klatreutstyr for å komme deg opp. Fordi Kongeveien var ansett som en av landets viktigste veier, ble den omstrukturert en rekke ganger for å sikre fremkommeligheten. Etter en storstilt restaurering ble dette veimiljøet også tildelt Europa Nostra Grand Prix Award i 2016 i klassen for bevaring.

Den Bergenske kongeveg – Galdane i Lærdal
Den Bergenske kongeveg – Galdane i Lærdal, ble bygget på slutten av 1700-tallet. Foto: Ann Kristin Engh

Jordanfoss trallebane i Sør-Varanger er den eneste gjenværende av trallebanene i Pasvik. Den naturlige transportåren i Pasvikdalen var elven og bruk av båt. Trallebanen ble bygget for å transportere båter forbi stryket i elva. Den var en del av hovedveinettet i dalen, og har høy samferdselshistorisk verdi.

Trallebanen i Sør Varanger
Trallebanen i Sør Varanger ble bygget for å transportere båter forbi stryket i elva. Foto: Siv Annie Henriksen

Salhus ferjekai i Bergen er fra 1954 og er tidstypisk med to betongtårn, en vinsj og en ferjelem med tredekke. Etter 30 års drift ble kaia nedlagt i 1985, og den inngår i dag som del av det kulturhistoriske miljøet på Salhus Tricotagefabrik. Salhus ferjekai er representativ for de mange ferjekaianleggene som ble bygget på 1950-tallet, med opprettelsen av en rekke ferjeforbindelser. Stedet Salhus er også et unikt minne over utvikling i handel, samferdsel og industri i Norge.

Salhus ferjekai i Bergen
Salhus ferjekai i Bergen er fra 1954 og er tidstypisk med to betongtårn, en vinsj og en ferjelem med tredekke. Foto: Siv Annie Henriksen / Statens vegvesen
Grjotland bru i Voss kommune
Grjotland bru Foto: Ingvill Hoftun / Statens vegvesen

Grjotland bru i Voss kommune er fra 1896 og er både den eldste og den eneste av sitt slag som fortsatt finnes i Norge. Skråstagbruer er en type hengebru, og på 1800-tallet ble det på verdensbasis kun bygget noen få bruer av denne typen. Bygging av skråstagbruer tok seg først opp etter 1950, og i Norge først i 1970-årene. Da brua ble bygget på 1800-tallet, var den en helt ny type bru. Grjotland bru ble bekostet og bygget av private, blant annet av familien Grjotland. Brua ble også brukt som skolevei. I 2008 overtok Statens vegvesen eierskapet.

Nasjonale verdier

Veiminnene i fredningen dekker samtlige fylker og er med det representanter for den norske veihistorien. Samlet viser veifredningene et stort spenn i både variasjon og alder.

– Det er helt klart at Statens vegvesens kulturminner formidler viktig veiplanleggingshistorie, vei- og brubyggingsteknikk og sosialhistorie som er av stor kunnskap- og opplevelsesverdi for Norge, sier riksantikvaren.

Kontaktperson i Statens vegvesen: 
Cathrine Thorstensen,