Artikkelen er over ett år gammel, og innholdet kan være utdatert.

– Av 31 arter i regnbed i Drammen ser 11 ut til å være uegnet, 9 trives godt i alle deler av profilet mens resten bare klarer seg i deler av bedene.

blomsterhav i rabatt mellom bygate og gangveg i Drammen sentrum - bilde
Det forskes nå på 31 plantesorters evne til å klare seg i et røft vegmiljø i regnbed langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen. Foto: Anita Tveiten, Statens vegvesen

Det forteller landskapsarkitekt i Statens vegvesen Kirstine Laukli. Hun tar doktorgrad på regnbedforsøket i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen. Nå har hun nettopp fått publisert sin andre artikkel i det internasjonale forskningstidsskriftet Urban Forestry and Urban Greening sammen med kollegene Hilde Vinje, Eva Vike og Trond Knapp Haraldsen.

Krevende klima

– Å velge planter til regnbed langs gater og veger i land med kaldt klima som Norge er krevende. Det er fordi plantene utsettes for svært mange påkjenninger som oversvømmelse, tørke, salt, forurensing, sprut, frysing og tining av jord, og perioder med isdekke om vinteren, forteller Laukli. Hensikten med studien er å identifisere arter som klarer disse påkjenningene og finne ut hvor i profilet de ulike artene klarer seg best.

regnbedene får mye regnvann sprutet fra biler - bilde
Med 25.000 biler i døgnet må plantene i regnbedene tåle mye, blant annet kraftig regn og sprut fra biltrafikken. Foto: Kirstine Laukli, Statens vegvesen

Fulgt opp i tre sesonger

31 ulike arter/kultivarer av stauder ble plantet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate og deretter fulgt i tre vekstsesonger etter planting. Plantenes overlevelse og utvikling ble registrert. Studien viser betydelige forskjeller mellom arters tilpasning til regnbed langs veg, spesielt nærmest vegen.

– Noen arter hadde høy overlevelse i alle deler av regnbedene og utviklet seg godt. Andre arter så ut til å tilpasse seg bare deler av regnbedene eller hadde middels toleranse, mens atter andre viste høy dødelighet og dårlig utvikling i alle deler av regnbedene og dermed bør unngås. Anbefalt plassering av de ulike artene i studien er summert opp i tabellen nedenfor.

fire felts gate med mye beplantning - bilde
Nye Bjørnstjerne Bjørnsons gate i fire felt åpnet i Drammen i 2018. Ni regnbed langs vegen ut mot gang/sykkelbanen har forskjønnet omgivelsen i tillegg til bedenes viktige funksjon for håndtering av overvann. Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen

Regnbed fungerer med sunne planter

Studien fant også betydelige forskjeller mellom sorter innenfor samme art. Videre studier er nødvendig for å finne de sortene som klarer dette miljøet best.

– Sunne og friske planter er avgjørende for at regnbed skal fungere, og riktig artsvalg er derfor avgjørende, sier Laukli.

Salt påvirker mest

Salt så ut til å være den viktigste faktoren som påvirket plantenes overlevelse og utvikling. Planter som sverdlilje (Iris pseudacorus) som vokser naturlig på kyststrender viste høy toleranse for salt, mens noen, men ikke alle, innlandsplanter som for eksempel kinaspir (Astilbe chinensis) og ormetelg (Dryopteris filix-mas) mislyktes. Vintergrønne planter, som storfrytle (Luzula sylvatica), viste seg å være sårbare for saltsprut på bladverket, noe som forårsaket skade og død. 

mye vann i regnbed ved styrtregn - bilde
Regnbedene fungerer som fordrøyningsbasseng for overvann ved store nedbørsmengder. Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen

– Salt er giftig for de fleste planter, men at det er stor forskjell på hvor mye de tåler. I Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen saltes det veldig mye, og vi har sett at saltet akkumuleres i jorda, det vil si at det blir mer for hvert år. Det blir spennende å se om det etter hvert blir så mye at enda færre planter overlever. Vi tenker å følge opp dette videre, sier Laukli.

Mer å forske videre på

– Noen arter som er anbefalt i regnbedlitteraturen, som blåstjerne (Amsonia tabernaemontana), blåfargeskolm (Baptisia australis) og sverdlilje (Iris pseudacorus), hadde høy overlevelsesrate og utviklet seg godt i hele regnbedprofilet, forteller Laukli.

Kirstine Laukli fra Statens vegvesen i gult vegvesenutstyr - portrettfoto
Landskapsarkitekt i Statens vegvesen Kirstine Laukli fra Dammen tar doktorgrad på regnbed-forsøket langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate i hjembyen. Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen

Andre anbefalte arter som storkonvall (Polygonatum multiflorum), solbrud (Helenium ‘Pumilum Magnificum’) og kransveronika (Veronicastrum virginicum), døde eller utviklet seg dårlig i alle posisjoner, menskoreansk hagerørkvein (Calamagrostis brachytricha) overlevde bare og viste tilfredsstillende utvikling i økende avstander fra veien. Dette betyr at arter som anses å være egnet til regnbed generelt ikke nødvendigvis er å anbefale når de plantes langs veg og gate i kaldt klima, og ytterligere studier i relevante omgivelser er nødvendig.

mange vakre farger på planter i regnbed - bilde
I tillegg til sin viktige funksjon for overvannshåndtering er regnbedene i Dammen også med på å forskjønne bybildet. Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen

Artsfordeling i ulike regnbedsoner

Hovedresultatet av studien er et forslag til artsfordeling i forskjellige regnbedsoner langs gater og veger i kaldt klima. I Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det montert vanningsanlegg, og plantene bør også studeres i anlegg der kunstig vanning ikke benyttes. Plantetidspunkt kan også ha betydning for overlevelsen, og planting om våren kan potensielt øke overlevelsen da dette vil gi tilstrekkelig tid for plantene til å utvikle et robust rotsystem før høstflom og vinterfrost oppstår.

mye regn gjør regnbedene til basseng for en periode - bilde
I kraftige nedbørsperioder har regnbedene en viktig miljø- og klimafunksjon som fordrøyningsbasseng for overvann. Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen

Påvirket av flom

Siden flom også kan forekomme i sommersesongen, kan det optimale tidspunktet for etablering av stauder i regnbed avhenge av været i etableringsåret. Videre bør det vurderes å unngå beplantning i sonen nærmest vegen, og bruk av andre materialer kan være et bedre valg.

– Siden dette er et pionerprosjekt, er det klart at ikke alt fungerer helt optimalt. Hensikten med den forskningen vi gjør nå er å få fram kunnskap som gjør at senere regnbedprosjekter blir mest mulig vellykket. Planen videre er å se på utformingen og funksjonen av hele anlegget og gi anbefalinger til senere prosjekter, sier landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens vegvesen.

forsiden av tidsskriftet Urban Forestry and Urban Greening - faksimile
Artikkel nummer to om planter i regnbed i Drammen er nå på trykk i det anerkjente internasjonale fagtidsskriftet Urban Forestry and Urban Greening. Illustrasjon: Urban Forestry and Urban Greening, Elsevier

Les artikkelen Plant selection for roadside rain gardens in cold climates using real-scale studies of thirty-one herbaceous perennials (sciencedirect.com)

Aktuelt for fylke(r): Viken