Forurensing fra veisalt er et problem for mange innsjøer i Sør-Norge. Det viser innsjøundersøkelsen for 2024.

Vann, skog
Krogevannet i Agder er en av innsjøene som er sterkt påvirket av veisalt. Foto: Tobias Karlsson, Norconsult

Innsjøundersøkelsen 2024 viser at 14 av 25 undersøkte innsjøer langs hovedveier i Vestfold, Telemark og Agder var forurenset av veisalt.

I 2023 viste resultatene at 28 av 37 undersøkte innsjøer i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold var påvirket av veisalt. 10 av disse var sterkt forurenset. 

Forurenser livet i vannet

– Veisalt er et problem for naturmangfold og vannmiljø i mange innsjøer. Høye kloridkonsentrasjoner kan føre til oksygenmangel i bunnvannet, noe som er skadelig for fisk og andre vannlevende organismer, sier sjefingeniør Lene Jacobsen i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

– Innsjøundersøkelsene gir oss viktig kunnskap om virkningen av veisalt og annen trafikkforurensning i veinære innsjøer. Det legger grunnlaget for hvordan vi kan drifte smartere om vinteren for å beskytte livet i vann, samtidig som vi ivaretar trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veiene. I 2025 skal vi gjøre undersøkelser i innsjøer i Rogaland og Vestland, sier Lene Jacobsen.

Hovedfunn i 2024:

  • Sterkt påvirket: To innsjøer, Barselvannet og Krogevannet, begge i Agder, har svært høye kloridkonsentrasjoner og oksygenmangel i bunnvannet.
  • Moderat påvirket: 12 innsjøer har høye kloridkonsentrasjoner og tidvis oksygenmangel.
  • Noe påvirket: 5 innsjøer har forhøyede kloridkonsentrasjoner, men ingen kloridgradient.
  • Noen få innsjøer viser en svak nedgang i kloridkonsentrasjon i bunnvann sammenlignet med tidligere undersøkelser, blant annet i Bakkevannet, Tarvatnet og Vassbotnvannet.

Det er Norconsult Norge AS som har gjennomført undersøkelsene for Statens vegvesen. Prøvene ble analysert for klorid og utvikling av sjikting i bunnvannet, næringssalter og metaller.

109 600 tonn veisalt på riksveier i 2023/2024

Vinteren 2023/2024 ble det lagt ut 109 600 tonn veisalt på 10 500 km riksveier i Norge. Det er litt mindre enn i 2022/2023, da det ble brukt 112 000 tonn.

Siden vintersesongen 2017/2018 er saltforbruket på riks- og europaveiene redusert med omlag 30 prosent.

Graf over saltforbruk
Saltforbruk 2014-2024 Illustrasjon: Statens vegvesen

– Vi bruker veisalt for å sikre god fremkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren, sier seniorrådgiver Torstein Isaksen, som er spesialist på vinterdrift i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.

Det har skjedd en gradvis endring til mildere klima de senere år. Det er lengre perioder med vekslinger rundt 0 ̊C mange steder, hvor det er nødvendig å salte for å unngå tilfrysing. Konsekvensen er at saltbehovet har økt på hovedveiene. 

Flere tiltak for å redusere saltforbruket

I 2023 og 2024 er det gjort en ekstra innsats for å redusere saltforbruket på flere strekninger. I Nordland og Finnmark er det forbud mot salting på flere riksveier på grunn av reindriften. I andre fylker er det redusert salting på grunn av fare for forurensning til drikkevann eller innsjøer. 

– Vi samarbeider også med entreprenører og leverandører i prosjekter hvor det tas i bruk nye innovative løsninger, ny teknologi og kunstig intelligens for å redusere bruk av salt på riksveiene, forteller Torstein Isaksen.