Viktig funn i historisk øvelse: Blålys er ikke nok

Det har aldri blitt testet i en slik skala tidligere. Varsling, kommunikasjon og framkommelighet sto sentralt da aktørene øvde i den 530 meter lange Kråkmotunnelen i Nordland tirsdag 21. oktober.

Disse var med:

• Salten brann og redning
• Nordland politidistrikt
• 110- og 112-sentralene
• Vegtrafikksentralen Nord
• Mesta (entreprenør)
• Avarn (trafikkdirigenter)
• Statens vegvesen

Tre ulike scenarioer ble gjennomført:

• Passering med innsnevret kjørebane
• Kjøring med blålys og sirene
• En passering der utrykningskjøretøyene måtte skifte felt to ganger inne i tunnelen.

– Øvelsen ga oss konkrete erfaringer som vi skal bruke til å gjøre utrykning gjennom arbeidsområder tryggere. Vi har gode planer og rutiner, men det må øves for å finne svakhetene, sier brannvernleder og øvingsansvarlig Håkon Klausen.

Oppdaget ikke blålyset – sirene bør brukes

Et av de tydeligste læringspunktene var at blålys hadde liten varslingseffekt for arbeidere som ikke kunne se utrykningskjøretøyet direkte. Sirenen ble oppfattet langt bedre. Noen sekunder med sirene ved innkjøring var nok til å høres i hele tunnelen, selv med hørselvern på.

– Det var stor forskjell i effekt. Blålys er ikke nok til å varsle folk som står med ryggen til inne i en tunnel, sier tunnelforvalter Malene Rød som selv var observatør inne i tunnelen.

Informasjonen må fram

Før nødetatene kjørte inn i tunnelen ble de stanset av en trafikkdirigent og orientert om arbeidsområdet. Det ga dem bedre situasjonsforståelse før passeringen.

Informasjonen må flyte godt mellom arbeidsområdet, trafikkdirigenten, Vegtrafikksentralen og nødetatene. Dersom ett ledd mangler oversikt, kan både sikkerheten og framkommeligheten bli dårligere.

– Trafikkdirigenten er et viktig bindeledd, deres rolle er avgjørende i disse situasjonene. Skal nødetatene få god situasjonsforståelse på tur inn i et arbeidsområde, må trafikkdirigenten ha oppdatert informasjon om hva som skjer inne i tunnelen og videreformidle det, sier Klausen.

Flere forbedringspunkter

Ikke alt i dreieboken lot seg gjennomføre. Planen om å bruke kunstig røyk ble droppet fordi det var for lite trekk i tunnelen til å sikre god utlufting etterpå. Det ble heller ikke testet med ulike lysnivåer. Hele øvelsen ble gjennomført med normal tunnelbelysning.

En av tilbakemeldingene fra VTS er at entreprenør må ta stilling til hvordan de har tenkt at nødetatene kan passere i arbeidsvarslingene.

– Og VTS ble også bevisste på at de må sørge for at de selv, i samråd med entreprenør, sitter med best mulig informasjon om hvordan passeringen kan skje når arbeidsvarslingsplaner aktiveres. Målet er ikke at alt skal gå perfekt. Vi øver for å finne svakheter i trygge og kontrollerte omgivelser, slik at vi kan rette dem før vi står i en reell hendelse, sier Rød.

Samhandling er den viktigste gevinsten

Øvingsmålene ble i hovedsak nådd for etatene som rapporterte måloppnåelse. Den viktigste lærdommen er likevel at trygg utrykning gjennom en tunnel krever at nødetatene, entreprenøren, trafikkdirigenten og Vegtrafikksentralen kjenner rollene sine og deler riktig informasjon til riktig tid.

– Men den viktigste gevinsten er at alle aktørene får øvd sammen. Sikkerheten avhenger av at vi forstår hverandre og har en felles situasjonsforståelse. Det tar vi med oss videre i beredskapsarbeidet, sier Klausen.

Øvingsledelsen hadde også med seg SVV-fotograf Richard Nes som filmet øvelsen, i hensikt å lage en opplysningsvideo som kan brukes både internt og til relevante samarbeidspartnere framover.