Kronikk: Aksepterer vi at en hel skoleklasse blir skadd i trafikken?

Av: Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, vegavdeling Møre og Romsdal

Sikrere biler, bedre kjøreadferd og tryggere veger gjør at ulykkestallene går ned i trafikken. Men vi må ikke lene oss bakover, basert på en forestilling om at alt er i sin skjønneste orden. Fortsatt blir alt for mange liv berørt av trafikkulykker. Like mange mennesker som en hel skoleklasse vil statistisk sett være involvert i en trafikkulykke i Møre og Romsdal i juni. For noen av dem og deres familier og venner blir livet aldri det samme.

Årets verste ulykkesmåned

Juni er årets verste ulykkesmåned i Møre og Romsdal. En måned der vegene er på sitt enkleste og innbyr til en tryggere reise. De siste fem årene har åtte av ti ulykker i juni skjedd på tørr veg. Og nesten alle ulykker skjer i dagslys. Det er i det hele tatt svært vanskelig å finne åpenbare grunner til at flest skader seg i trafikken akkurat denne måneden.
I Statens vegvesen ser vi på tre ulike forhold når vi prøver å forstå hvorfor en ulykke har skjedd. Det handler om valgene du som sitter bak rattet gjør for deg og dine, kjøretøyene som er involvert i ulykkene og hvordan vegene er.

Valg

Å ferdes i trafikken tvinger oss til å ta valg. Om fart, oppmerksomhet, bruk av bilbelte, hvor stor risiko vi tar, kvalitet på dekk og kjøretøy og vårt forhold til rus og bilkjøring. Vi kan uten tvil ta gode og dårlige valg som trafikant. Og valgene tar vi ikke bare på vegne av oss selv, men også alle andre som ferdes i trafikken og de som bryr seg om oss.

Fart og alvorlighetsgrad

Statens vegvesen måler farten en rekke steder i fylket vårt, uten at noen merker dette. Målingene viser at trafikantene kjører like fort, sommer som vinter. Gode kjøreforhold gir altså ikke høyere fart, slik mange kanskje tror. Det er ikke tvil om at fart skader og dreper. Dette var en medvirkende årsak til økt skadeomfang i 31 prosent av dødsulykkene på norske veger i 2017. Men de siste ti årene har det vært en klar nedgang i antall ulykker der fart har gjort ulykkene mer alvorlige. Nedgangen sammenfaller med antall drepte i trafikken generelt. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er godt dokumentert. Men fartsnivået kan altså ikke forklare godt nok hvorfor det skjer flest ulykker i juni.

Trafikanter på to hjul

Mopeder og motorsykler er sikre vårtegn i trafikken. Aldersgruppen 15-17 år er overrepresentert i trafikkulykker. De er ferske sjåfører i trafikken og de kjører moped eller lett motorsykkel. En analyse av dødsulykkene med moped i Norge i 2016 og 2017 viser at halvparten av de som omkom i ulykker med moped hadde hatt lappen i en måned eller mindre. I hovedsak ender ulykkene med moped heldigvis uten alvorlige skader. Men vi vet også at det kan være små marginer, spesielt når du er så ubeskyttet som du er moped.

Motorsyklister blir dessverre også alt for ofte en del av ulykkesstatistikken. I 2018 døde 14 motorsyklister på norske veger. Over tid har vi ikke sett samme nedgang i antall motorsykkelulykker som vi har sett for andre typer trafikkulykker. På motorsykkel er farten er høyere og konsekvensene blir større. Men heller ikke ulykker med tohjulinger kan forklare hvorfor akkurat juni skiller seg ut som den verste måneden i Møre og Romsdal.

Ikke dødsstraff

Det er menneskelig å feile. Vi vil ikke at det skal være dødsstraff for å gjøre feil i trafikken og det offentlige jobber mye for at det ikke skal skje. Du tenker kanskje ikke over det. Men hvis du er så uheldig å gjøre en feil som sjåfør, kan utformingen av terrenget langs vegen være forskjellen mellom forskrekkelse eller en alvorlig skade. Det kan være måten rekkverket er montert på. Om lysmastene er av typen som tilgir bilen heller enn å dele den i to. Eller en stein eller bergnabb som blir fjernet.

Vi kan ikke bare bygge nytt for å gjøre vegene sikrere. Det er heller ikke realistisk at det bygges midtdeler over alt for å hindre frontkollisjoner i vårt fylke. Men vi har midtstriper og kantlinjer som lager rumlelyder og gir deg beskjed om du er på vei ut av kjørebanen din. Vi vet at mindre tiltak langs vegene vi har er meget effektivt for å begrense skadeomfanget av en ulykke.

Enkelt, billig og usynlig 

Hver for seg er disse tiltakene enkle, billige og gjør så lite ut av seg at mange trolig ikke legger merke til dem en gang. Men når uhellet skjer og feilen er gjort, først da ser vi at det virker og hvorfor det er så viktig for både staten og fylkeskommunen å satse på disse tiltakene som ingen ser. Det er ikke snorklipping og korpsmusikk når vi har slakket ut en grøft. Det burde det kanskje vært. For når uhellet skjer, kan det være forskjellen på om trafikanten kommer hjem til sine kjære eller ikke.

Sløvere sommersjåfører?

I juni er hver tredje trafikkulykke en utforkjøring. En av fem ulykker er en påkjøring bakfra. Nær hver fjerde ulykke skjer i et kryss. Det er lyst nesten hele døgnet. Er vi mer skjerpa på vinterføre? Er det lettere å tenke på andre ting og være mindre oppmerksom når kjøreforholdene er gode?

Vi kan ikke akseptere at 26 mennesker blir skadd eller i verste fall drept i trafikken i Møre og Romsdal nå i løpet av juni. Vi har et felles ansvar for at alle kommer trygt hjem. Vi i Statens vegvesen skal fortsette å jobbe for de små og viktige tiltakene og at det ikke skal være dødsstraff for å gjøre feil i trafikken. Men når vi vet at det i hovedsak er gode kjøreforhold når ulykkene skjer, er vår påstand at den viktigste bidragsyteren for å få færre trafikkulykker nå i juni er den som sitter i førersetet.