Flest alvorlige trafikkulykker på fylkesvegene i Region øst

Statens vegvesen, Region øst har undersøkt trafikkulykker med drepte og hardt skadde de siste fem årene i vegregionen (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland). Gjennomgangen viser at det var flest drepte (80) på riksvegene, men flest hardt skadde (482) på fylkesvegene i regionen.

I Hedmark og Oppland var det flest drepte på riksvegene, og flest hardt skadde på fylkesvegnettet. I Oslo var det flest alvorlige trafikkulykker på det kommunale vegnettet. I Østfold og Akershus var det flest drepte og hardt skadde på fylkesvegene.

Møte- og utforkjøringsulykker

Den største utfordringen på fylkesvegnettet er møte- og utforkjøringsulykker. 52 personer mistet livet og 281 fikk alvorlige skader da de kjørte ut på en fylkesveg eller kolliderte med et annet kjøretøy i fem års perioden.

På riksvegnettet ble flest mennesker drept og hardt skadet i møteulykker i perioden (18+48). På de nasjonale vegene skjedde det også flere utforkjøringsulykker og kryssulykker.

- Midtrekkverk har fjernet de alvorlige møteulykkene på store veger som E6 i Østfold og E6 nord for Oslo mot Hamar for å gi to eksempler. Det står fortsatt igjen flere midtrekkverksprosjekter i vår region, sier Seim.

- Hva er resepten mot alvorlige trafikkulykker på fylkesvegene?

 - Vi kartlegger fylkesvegnettet for å finne trafikkfarlige punkt eller strekninger hvor det bør settes opp siderekkverk, rettes ut svinger, fjerne farlige punkt langs vegen eller sette ned farten. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi håper den nye fylkeskommunen i Viken og Innlandet også vil prioritere, sier Seim.

Han understreker at de er en utfordring at ulykkene skjer spredt ut over vegnettet. God drift og vedlikehold er derfor en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegnettet.

 - Får vi førerne til å kjøre fornuftig og avpasse farten etter forholdene og fartsgrensene oppnår vi mye. Derfor er også holdningskampanjer og fartskontroller viktig, sier Seim.

 Trafikksikkerhets-teknologi

Han tror også teknologien i framtida vil hjelpe bilførerne til å kjøre tryggere på fylkesvegene.

 - Løsningen ligger nok mye i den videre teknologiske utviklingen, sier Seim.

 Bilindustrien har gjort kvantesprang i utvikling av passiv sikkerhet i kjøretøy. Nå er vi i starten av en utvikling mot mer selvkjørende kjøretøy med sikkerhetssystemer som til dels kan oppdage og i hvert fall handle raskere enn vi mennesker. Likevel er det slik at det også er mye kjent teknologi som kunne vært tatt mer i bruk som alkolås og automatisk fartsgrensetilpasning.

 -  Spørsmålet blir om politikerne våger å la teknologien overvåke og overstyre trafikantene, sier Seim.