Høyere ferjefrekvens gir økt nytte for de reisende

Dette fremgår av en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag for Statens vegvesen i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033.

Oppdaget har vært å se på trafikale- og samfunnsøkonomiske virkninger som oppstår dersom frekvensen økes på seks riksvegferjesamband.

- Utredningen viser også at modellverktøyene må videreutvikles for å i større grad fange opp de kvalitative forbedringene av transportsystemet, som økt ferjefrekvens vil gi. Det er derfor vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner, sier direktør Bjørne Grimsrud i Statens vegvesen.

Forbedret ferjetilbud gjør at de reisende ikke trenger å forholde seg til en rutetabell og gjør ferjetilbudet mer robust. Dette har en innvirkning på næringslivets transporter og de reisendes villighet til å pendle, men effekten av disse forbedringene fanges i dag ikke fullt ut opp.

Små ringvirkningseffekter

Modellkjøringen med økt ferjefrekvens og utbedring av vegene mellom ferjeleiene indikerer at vegforbedringer mellom ferjeleiene øker funksjonell integrasjon – som bosetning, tjenester og arbeidsplasser - på hver side av fjordene.

I denne modellkjøringen bidrar ikke økt frekvens i særlig grad til å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner på kryss av fjordene.

Dette gir grunnlag for å drøfte hvordan en definerer bo- og arbeidsmarkedsregioner i forbindelse med virkninger av tiltak i transportsystemet.

Vil øke trafikantnytten

På bakgrunn av funnene i rapporten og innsikten i utredningsarbeidet vil Statens vegvesen gjennomgå tilbudet på riksvegferjesambandene vurdere grep for å øke trafikantnytten i fremtidige ferjekontrakter.

- Videre er det aktuelt å videreutvikle modellverktøyene for å i større grad fange opp de kvalitative forbedringene i transportsystemet. Fremover vil det også være viktig å drøfte hvordan en definerer bo- og arbeidsmarkedsregioner i forbindelse med analyser av virkinger av tiltak i transportsystemet, sier Grimsrud.

Vegvesenet mener at digitalisering og automatisering har et effektiviseringspotensial for ferjedriften. Etaten har fra før god erfaring med å utnytte handlingsrommet som offentlig anskaffer med utviklingen av utslippsfri teknologi på ferjer.

- Utviklingen innenfor automatisering og digitalisering kan muliggjøre reduksjon i kostnadene for ferjedriften og samtidig øke nytten for de reisende. Vi vil derfor legge til rette for utvikling på området. Funnene fra dette utredningsarbeidet vil komme godt med når noen fjordkryssingsprosjekter kanskje må skyves ut i tid og ferje benyttes som del av en trinnvis utvikling av deler av kryssingene, sier Bjørne Grimsrud.

TØI har i sin utredning sett på sambandene Molde – Vestnes (Møre og Romsdal), Solevågen – Festøya (Møre og Romsdal), Anda – Lote (Sogn og Fjordane), Mannheller – Fodnes (Sogn og Fjordane) og Halhjem – Sandvikvåg (Hordaland), samt Moss – Horten (Østfold/Vestfold).