Jakter på klimagevinster i grunnarbeid

Statens vegvesen, BaneNor og Statsbygg går sammen i jakten på metoder for å redusere bruk av kalk og sement i grunnstabilisering

Produksjonen av kalk og sement er energikrevende prosesser som fører til betydelige CO2-utslipp. Nå har det statlige samarbeidsprosjektet KlimaGrunn lyst ut en konkurranse for å finne effektive metoder for mer klimavennlig tiltak for grunnforsterkning og kvikkleirestabilisering.

Prosessen og korona-situasjonen

Også denne prosessen har naturlig nok blitt påvirket av korona-situasjonen vi står midt opp i. Typisk har det som normalt ville ha vært et fysisk møte med en rekke deltakere, blitt avholdt virtuelt. Men, slik det ser ut nå, vil prosessen fortsette som normalt. Med forbehold om at det oppstår ting man ikke kan forutse i dag.

• Konkurransen ble lyst ut 2. mars på Doffin og TED.
• 16. mars var det informasjonsmøte om konkurransen via Microsoft Teams med deltakere fra 13 ulike firmaer og universitet.
• Frist for å melde interesse for konkurransen er 3. april.
• Tilbudsfrist er 19. juni.
• Forhandlinger og revidert tilbud høsten 2020.

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire.

- Vi hadde planlagt et ordinært informasjonsmøte i Oslo mandag16. mars med fysisk oppmøte. Torsdag 12. tok vi avgjørelsen om å ta møtet digitalt. Det fungerte utmerket, sier geotekniker Eivind Schnell Juvik som leder Vegvesenets arbeid i KlimaGrunn.

KlimaGrunn holder foreløpig fast på tidsplanen med tilbudsfrist 3. april, men er forberedt på at det kan komme ønsker om utvidet frist.

- Mindre overforbruk

- Vi søker løsninger som bidrar til å optimalisere materialbruken i grunnforsterkningsprosjekter i kvikkleireområder. Målet er å redusere overforbruket av kalk og sement. Slik kan vi redusere klima- og miljøavtrykket og kostnader ved grunnstabilisering, sier Juvik.

Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. I prosjektet E6 Trondheim-Melhus ble det pumpet ned 17-18.000 tonn kalk og sement ned i grunnen på deler av strekningen for å stabilisere store mengder kvikkleire.

- Slike grunnstabiliseringstiltak er kostbare og gir store klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder, sier Juvik.

Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.

Kalk og sement

Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksement-stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål. På E6 trondheim-Melhus utgjorde nær 48.000 kalksementpeler 941 kilometer med peler

Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.

- Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. Vi er på jakt etter virksomheter eller konsortier av virksomheter som kan levere løsninger som dokumenterer styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnforsterkning av kvikkleire, sier Juvik.