Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

Vegvesenet presenterer en plan med 50 milliarder kr i kostnadskutt – som gir rom for flere store utbygginger i neste NTP.

Store innsparinger og nytekning gjør at Vegvesenet kan igangsette 46 store veiprosjekter og strekningsutbedringer i første del av transportplanperioden 2022 – 2033.

Se også de regionale pressemeldingene
Se liste over prosjekter nedenfor. 

Dette er prosjekter som er klare for utbygging i perioden, og som vil skape verdi og nytte i hele Norge.

– Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kr på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Vi er ikke ferdig med å bygge vei i Norge. Statens vegvesen jobber med mer vei for pengene – og da får vi også mer trafikksikkerhet for pengene, sier vegdirektøren.

Planlegger over lange strekninger

– Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, sier Dahl Hovland.

I neste NTP legges det derfor inn mer midler til flere lange utbedringsstrekninger med rv.3 i Østerdalen, rv. 4 Hadeland, E134 Røldal – Seljestad på Haukelifjell og E6 Megården – Mørsvikbotn i Sørfold nord for Fauske som gode eksempler. 

Kostnadskutt og budsjettambisjoner

Den gjeldende transportplanen (NTP 2018 – 2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Så langt i perioden ligger Vegvesenets årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen.

– Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner. Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode, sier vegdirektøren.

Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger.

Utbedringsstrekninger – en viktig strategi

Vegvesenet vil ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men legger mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet.

Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger.

Prosjekter må løpende optimaliseres

Det er viktig at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk.

Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler må synliggjøres. Men Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter når de er modne, og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked.

Vegvesenet skriver også i svaret til departementet at fellesprosjektene med jernbane gir for stive bindinger og for lite fleksibilitet i planleggingen. Dette er verken optimalt med hensyn til kostnader eller naturverdier.

 

Fakta:

Forslaget til nye prosjekter kommer fram i et underlag for neste nasjonale transportplan, der Statens vegvesen er bedt om en ny kostnadsberegning av prosjekter som skal inn i neste planperiode. Prosjektene er også vurdert utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette inngår i Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen NTP 2022 – 2033, som legges fram våren 2021.

 

Korridor Oslo – Svinesund/Kornsjø

Prosjekt

Kostnad i mill. kr

Kommentar

Rv.22 Glommakryssingen

2 880

Effektiv transport i voksende bo- og arbeidsmarked. Grensekryssende trafikk. Økt trafikksikkerhet, bl.a. innfartsveiene til Halden og Fredrikstad.

Utbedringsstrekninger, andre periode

1161

Korridor Oslo – Ørje/Magnor

E18 Retvet - Vinterbro

7 465

Mye pendlertrafikk. Grensekryssende trafikk. Strekninger under normalstandard.

E16 Nymoen – Eggemoen

1 633

Utbedringsstrekninger, andre periode

410

Korridor Oslo – Grenland – Kristiansand - Stavanger

Rv. 282 Holmenbrua

906

Hovedforbindelse langs kysten. Tett befolkede bo- og arbeidsmarked. Fem av ni største byområder. Kystnære byer og tettsteder, en utfordring for tilkomst til byer, havner og terminaler. Store utenriksvolum fra Grenland. Mye av ruta er under utbygging. Legges opp til firefeltsvei E18 Oslo-Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavanger.

E39 Ålgård – Hove, Rogaland 

3 893

E134 Dagslett – E18

3 811

E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen

3 363

Rv.42 Gamle Eigerøyveien – Hovlandsveien (utbedringsstrekning)

337

Store prosjekter, andre periode

3 714

 

 

Korridor Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim

E39 Ådland Svegatjørn

37 722

Kystkorridor med høyest fastlandseksport og stor verdiskaping fra offshore. Bedre infrastruktur er et bidrag til økt konkurransekraft med raskere fremføring av varer, gods og persontransport, både nord-sør langs kysten og til nasjonale knutepunkt. Stort behov for tiltak for bedre trafikksikkerhet. Strekninger med flom og skred, lang omkjøring ved brudd.

E39 Fjøsanger – Arna-Vågsboth - Klauvaneset

18 952

E39 Lønset – Hjelset

1 334

E39 Ålesund – Molde

24 340

E39 Hjelset – Bjerkeset (utbedringsstrekning)

500

E39 Stormyra – Høgkjølen (utbedringsstrekning)

1 000

Rv. 9 Setesdal (utbedringsstrekning)

500

E39 Bergsøya – Øygarden (utbedringsstrekning)

421

Rv. 13 Byrkjenes (skredsikring)

244

Rv. 13 Vinje – Myrdalstunnel (skredsikring)

336

Rv.13 Øvsteskreda og Aurskreda (skredsikring)

113

Rv.13 Kvassdalen (skredsikring)

278

Rv. 13 Skarvabjørg (skredsikring)

391

Store prosjekt, andre periode

1 000

Utbedringsstrekninger, andre periode

542

Skredprosjekter, andre periode

2 937

Korridor Oslo - Bergen/Haugesund – arm Sogn til Florø

E134 Saggrenda - Elgsjø

2 234

Trafikktung korridor mot de større byene preget av flaskehalser. Liten restkapasitet, til dels lav standard. Sårbart transportsystem og lange omkjøringsveier. Store utfordringer med skred. Høyfjell med vinterstenginger. E134 er en viktig nasjonal øst-vestforbindelse. F

E134 Røldal – Seljestad

3 061

Rv36 Skjelsvik – Skyggestein

5 294

E16 Skaret – Hønefoss

12 326

Rv. 41 Treungen – Vrådal (utbedringsstrekning)

263

E134 Helganeskrysset – arm Husøy (utbedringsstrekning)

130

Rv. 7 Ørgenvika – Svenkerud (utbedringsstrekning)

800

Rv. 52 Gol – Vestland gr (utbedringsstrekning)

453

E16 Kvamskleiva – Øye (utbedringsstrekning)

369

E16 Bjørgo – Fagernes sør (utbedringsstrekning)

421

Rv.5 Erdal – Naustdal (skred)

2 107

Rv.13 Lovareidet – Rødsliane

896

E16 Trengereid – Stanghelle (skred)

13 687

Store prosjekt, andre periode

9 890

Skredprosjekt, andre periode

1 880

Utbedringsstrekninger, andre periode

100

 

Korridor Oslo – Trondheim – arm til Måløy, Ålesund og Kristiansund

Rv. 4 Gjøvik – Mjøsbrua

5 518

E136 er øst-vestforbindelsen i Norge med størst trafikk og helt sentral for transport til Møre og Romsdal. Utfordringene er fremkommelighet i byområdene, høyfjellsoverganger og lange omkjøringsruter ved hendelser.

Rv. 4 Roa – Gran grense

2 032

E136 Stuguflaten – Raudstøl

527

E136 Breivika – Lerstad (Ålesund bypakke)

2 023

E136 Flatmark – Monge – Marstein

1 422

Rv.3 Østerdalen (utbedringstrekning)

1 300

Utbedringsstrekning, andre periode

1 078

Store prosjekt, andre periode

2 055

Korridor Trondheim – Bodø med arm til svenskegrensen

E6 Selli – Asp

585

Sentral korridor nord-sør, sårbar for stengning og lange omkjøringsruter. Høye kostnader for godstransport. Til dels lav veistandard og kostbar transport. Behov for å knytte regioner sammen for å fremme bosetting og næringsliv.

Rv. 80 adkomst Bodø lufthavn

738

Store prosjekt, andre periode

500

Rv 80 Sandvika – Sagelva (utbedringsstrekning)

428

E6 Grong – Nordland (utbedringsstrekning)

3 213

Utbedringsstrekning, andre periode

105

Korridor Bodø – Narvik – Tromsø – Kirknes, arm til Lofoten, Sverige, Finland og Russland

E8 Sørbotn – Laukslett

1 991

E6 er eneste sammenhengende innenlandske riksveiforbindelse. Lange avstander, utgjør 24% av riksveinettet. Kolonnekjøring og stengninger vinterstid. Viktige næringer langs kysten med behov for tilknytninger til hovedferdselsåret.

Rv. 862/E8 tverrforbindelse Tromsø

1 949

E10/rv. 85 Tjelsund-Gullesfjordbotn – Langvassbukt (OPS)

7 845

Rv.94 Akkarfjord – Jansvatnet (Utbedringsstrekning)

690

Rv.94 Mollstrand – Grøtnes (utbedringsstrekning)

300

E10 Nappstraumen – Å (skredsikring)

1 170

Utbedringsstrekning, andre periode

2 258

Skred, andre periode

2 172

Store prosjekt, andre periode

10 698

 

 

Liste over enkelte bundne prosjekter som er vedtatt. Kommer i tillegg til prosjektlisten ovenfor. Kostnadstall fra mars 2020.

E134 Oslofjordbindelsen, trinn 2 (4 700 mill. kr)

E16 Bjørum – Skaret (4 685 mill. kr)

E6 Megården – Mørsviksbotn (9 120 mill. kr)

E6 Vindåsliene – Korporalsbrua (1 857 mill. kr)

E16 Eggemoen - Jevnaker – Olum (2 894 mill. kr)

Rv 706 Nydalsbrua med tilknytninger

E18 Lysaker-Strand-Ramstadsletta (16 719 mill kr)

Rv 555 Sotrasambandet (OPS)

E39 Rogfast (18 657 mill. kr)

E39 Ørskogfjellet (136 mill. kr)

E39 Svegatjørn – Rådal (8 248 mill. kr)

E39 Betna - Vinjeøra – Stormyra (2 204 mill. kr)

E39 Myrmel – Lunde (526 mill. kr)