Testet brukerbetaling ved hjelp av geofence

Kan geofence brukes som verktøy i framtidens trafikkstyring? Kan det eksempelvis brukes til å begrense bilens maksfart i områder rundt skoler? Kan det brukes til å definere lavutslippssoner der bilene selv rapporterer relevante om antall kjørte kilomenter i sonen, for å beregne brukerbetaling?

Dissse tre spørsmålene er utgangspunkt for projektet GeoSUM (Geofencing for Smart Urban Mobility) der Statens vegvesen, SINTEF og Q-Free samarbeider om å finne tekniske løsninger på spørsmålene.

Ja, teknologien funker!

I testdemoen ble en digital sone definert i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Informasjonen om den geografiske avgrensningen (geofencen) ble formidlet direkte til hybridbilen ute i trafikken. En ettermonteringsbrikke utviklet av Q-Free registrerte hvilket drivstoff bilen brukte og sendte signaler om dette tilbake til systemet. Deltakerne på demonstrasjonen kunne følge bilens kjøring på et kart på en, for anledningen, spesiallaget testskjerm i bilen. Her endret brukerbetaling seg (fra lav til høy) etter hvert som bilen plasserer de ulike forhåndsdefinerte digitale grensene.

Gir viktig kunnskap til å ta riktige valg

Selv om teknologien fungerer, er det likevel mye som må på plass før geofence eventuelt tas i bruk i virkelighetens trafikkstyring.

– Utgangspunktet er at transport i framtiden blir noe helt annen enn i dag. I dag synliggjør vi noen muligheter som en teknologi gir. Det er slett ikke sikkert at det er akkurat slik det kommer til å ta seg ut i framtiden. Men det vi vet er at det skal være trafikksikkert, det skal bygge opp om miljø- og klimamål og vi skal sikre at vi får en framkommelighet som er så optimalt som mulig. For at vi som myndighet skal kunne ta riktige valg er det viktig at vi sikrer oss best mulig kunnskap om hvilke muligheter som finne teknologisk, understreket direktør for Vegvesenets transportavdeling Marit Brandtsegg.