Nå legges kraft- og fiberkabel til bygging av E45 Kløfta. Målet er å redusere utslippene fra milliardprosjektet i Finnmark.

Bildet er fra en dronevideo av dagens E45 gjennom Kløfta. Bildeteksten sier, Flaskehalsen: Dagens E45 gjennom kløfta følger en naturlig elvecanyon. Den skjærer seg dypt ned i fjellet fra Finnmarksvidda mot Alta. Fjellet er dårlig og porøst. Snøskred, sørpeskred og steinras gir ofte stengt veg. Nå skal strekningen legges i tunnel.
Flaskehalsen: Dagens E45 gjennom kløfta følger en naturlig elvecanyon. Den skjærer seg dypt ned i fjellet fra Finnmarksvidda mot Alta. Fjellet er dårlig og porøst. Snøskred, sørpeskred og steinras gir ofte stengt veg. Nå skal strekningen legges i tunnel. Foto: Erik Larsstuen / Statens vegvesen

Mandag 18. august startet arbeidet med å føre strøm og fiberkabel til E45 Kløfta. Det markerte starten på forarbeidene til utbyggingen som skal fjerne det det ras og skredutsatte området på vegen opp til opp til Finnmarksvidda.

– Det er herlig å være i gang med det første fysiske arbeidet knyttet til dette etterlengtede prosjektet, sier prosjektleder Edgar Olsen.

Bildet viser arbeidsfolk foran en gravemaskin. Bildeteksten sier, Krafttak: Fra venstre; prosjektleder for CSP, Stian Heitmann, Statens vegvesens prosjektleder, Edgar Olsen og Alut prosjektleder, Torstein Søgår. Hermann Slinger Alut og Kevin Larsen CSP. I maskinen maskinfører, Odd Thomassen. CSP
Krafttak: Fra venstre; prosjektleder for CSP, Stian Heitmann, Statens vegvesens prosjektleder, Edgar Olsen og Alut prosjektleder, Torstein Søgår. Hermann Slinger Alut og Kevin Larsen CSP. I maskinen maskinfører, Odd Thomassen. CSP Foto: Tor Sverre Andersen /Statens vegvesen

Kortreist arbeidskraft

Det er AKSA, tidligere Alta Kraftlag, og deres utførende entreprenør, CSP AS som har fått oppdraget for Statens vegvesen. Fra nordsiden av prosjektet som vender mot Alta, skal det legge ca. 5 km med ny høyspentkabel. Fra sørsiden av anleggsområdet, i retning Kautokeino, legges ca. 6 km høyspentkabel.

– Målet er å få ned bruken av fossilt brennstoff og reduserer direkteutslipp av Co2 fra vår utbygging. Vi legger derfor opp til at entreprenørene som ønsker å vinne våre tre kontrakter, i størst mulig grad skal benytte strøm som kraftkilde, til det de må bruke av maskiner og utstyr, forklarer Olsen.

Bildet viser arbeidsfolk og en gravemaskin som står like ved dagens E45. Bildeteksten sier, Forlenges: Fra eksiterende kraftnett videreføres kraften i kabel opp til anleggsområdet. Arbeidet startet ved Garajokka, på Altasiden av Kløfta.
Forlenges: Fra eksiterende kraftnett videreføres kraften i kabel opp til anleggsområdet. Arbeidet startet ved Garajokka, på Altasiden av Kløfta. Foto: Edgar Olsen / Statens vegvesen

Kablene skal også brukes til sikker forsyning av strøm når tunnelen og det nye veganlegget står ferdig.

Tre kontrakter

Dagen E45 i Kløfta går igjennom et topografisk vanskelig fjellterreng (canyon) med bratte, ustabile og rasfarlige fjellsider. Kløfta er også en flaskehals for tungtrafikken mellom Finnmark og utlandet vinterstid. 

Se dronevideo fra Kløfta her.

­­­For å styrke muligheten for lokale ringvirkninger, med også for holde kostnadene nede, har Statens vegvesen her valgt å lyse ut selve vegbyggingen ut i tre uavhengige kontrakter. Kontaktene er utførelsesentrepriser.

De tre entreprisene er:

  • E1 - Forberedende arbeid: Bygging av 1,5 km vei på Altasiden av Kløfta, vei til messedepot og etablering av midlertidig bru over Eibyelva
  • E2 - Tunnel: 4,2 km. tunnel og 2,2 km. vei i dagen.
  • E3 - Bru over Eibyelva 150 meter.
Bildet er et oversiktskart som viser hvor Kløfta ligger sør for Alta i retning Finland. Bildeteksten sier, Kløfta : Markert i kartet sør for Alta. E45 fra Alta og sørover mot Kautokeino og Finland er en svært viktig ferdselsåre både for person og godstrafikk i Finnmark.
Kløfta : Markert i kartet sør for Alta. E45 fra Alta og sørover mot Kautokeino og Finland er en svært viktig ferdselsåre både for person og godstrafikk i Finnmark. Foto: Illustrasjon / Statens vegvesen

Lyses ut i høst

– Vi lyser ut tilbudskonkurransen på E1 til høsten i år. E2, den største entreprisen med tunnelen, tar vi sikte på å få ut sommeren 2026, og E3 senere samme år, sier Olsen.

Det forventes at den nye veien forbi Kløfta kan tas i bruk i 2029.