Artikkelen er fra 2014, og innholdet kan være utdatert.

De negative konsekvensene med Tverrforbindelsen skal endres.

Kjært barn har mange navn. Så også med Tverrforbindelsen – som offisielt har navnet Erling Kjeldsens vei eller riksveg 862 Breivika – Giæverbukta.

Tverrforbindelsen har i mange år vært belastet med mye og tung trafikk som fører til støy, støv og dårlig bomiljø. Og trafikken øker. Det er dessuten problemer for tunge kjøretøy å komme seg fram om vinteren.

Vegen er en «vegg» mellom bebyggelsene på nord og sørsida, noe som også er negativt for gående og syklende i området. Tverrforbindelsen deler opp friluftsområdene og løypenettet i området og skaper et brudd i grøntområdet på Tromsøya.

 - De negative konsekvensene med Tverrforbindelsen ønsker vi å endre, sier Erik Ditlefsen, planprosjektleder. 

Tunnel
Arbeidet med ny Tverrforbindelse tar utgangspunkt i den såkalte Konseptvalgutredninga for Tromsø (KVU), «Vegvalg Tromsø». Samferdselsdepartementet konkluderte i desember 2011 med at det videre arbeidet med planlegging av transportsystemet i Tromsø inkluderer at det skal bygges tunnel mellom Breivika og Langnes for å bøte på problemene med dagens veg.

- Hvor tunnelen skal gå fra og til er ikke avklart. Det må gjøres gjennom den planprosessen som nå er i gang, sier Ditlefsen.
- Det kan bety at det må lages nye kryss og trafikale tilpasninger både i Breivika og på Langnes hvor det allerede er et stort utbyggingspress, og hvor det er problemer med dagens kryss og kapasiteten på disse.

-  Men det er også viktig at fjellforholdene er så gunstige som mulig for å lage tunnelpåhugg. Det må derfor gjøres tilstrekkelige geotekniske og geologiske undersøkelser av fjellforholdene, sier Erik Ditlefsen.

- Bygging av ny Tverrforbindelse vil avlaste dagens veg og gi en bedre veg for lokaltrafikk, kollektivtrafikk – og ikke minst bedre forhold for gående og syklende. Den nye Tverrforbindelsen skal også henge sammen med hele transportnettet i Tromsø – og ikke minst hvor ny forbindelse til Kvaløya blir valgt, sier Ditlefsen.

Bedre by
Tromsø skal bli en bedre by å leve og bo i – en by der det er lett å velge miljøvennlige transportmåter som å gå, sykle eller ta buss. Dette er hovedmålet for prosjektet Transportnett Tromsø.

Prosjektet skal planlegge for en sikrere og triveligere by hvor det skal bli enklere å ta seg fram som gående, syklende og kollektivreisende.

Mål for Tverrforbindelsen
Trafikksikkerheten skal bli bedre. Nærmiljøet skal bli bedre og barrierevirkningen av dagens veg skal minskes. Framkommeligheten for kollektivtransporten og næringstrafikken skal bli bedre - og det skal bli bedre forhold for gående og syklende.  

- Konseptvalgutredningen (KVU), Klimaforliket og Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023 er sentrale dokumenter for planlegging av framtidig personaltransport i storbyområder. Nasjonal transportplan (NTP) er tydelig på at både globale og nasjonale mål skal følges opp på lokalt nivå.  Ny Tverrforbindelse er en del av dette arbeidet, sier Erik Ditlefsen.

Mindre tiltak
Erik Ditlefsen forteller at det i planprogrammet for ny Tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse også er skissert en del mindre tiltak:  

• Tiltak på rundkjøring ved Sandnessundbrua på Kvaløya. Eget filterfelt for trafikk som skal nordover på Kvaløya fra brua.
• Skilting ved Langnes lufthavn for å forhindre gjennomkjøring via flyplassen i rushtiden på morgenen og ettermiddagen.
• Utbedring av enkeltkryss
• Forlenge kollektivtrasé/forbedre forholdene for kollektivtrafikken på Kvaløya

- For større utbedringstiltak vil det være aktuelt å vurdere sanering av kryss og avkjørsler og bygging av samleveger. Tiltak for gående og syklende kan inngå i utbedringstiltak, både langs veg og ved kryssing av veg, sier Ditlefsen.

 

kart prinsipielle løsninger
Aktuelt for fylke(r): Troms og Finnmark