Statens vegvesen vil redusere klimagassutslippene med 55 prosent på anlegg og 55 prosent innen drift og vedlikehold før 2030.

Det er store klimagassutslipp knyttet til bygging av nye veianlegg. På et typisk anlegg vil opptil en tredel av klimagassutslippene komme fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser, mens to tredeler eller mer av utslippene kommer fra produksjon av materialene som benyttes, som for eksempel betong, stål og asfalt. For enkelte prosjekter kan også arealbruksendringer bidra betydelig.

Handlingsplaner

Statens vegvesen har vedtatt klimahandlingsplaner med strengere krav og flere tildelingskriterier i kontraktene. Klimahandlingsplanene har detaljerte krav for de forskjellige kontraktstypene – blant annet om når nullutlippskjøretøy skal fases inn og om krav til materialer som benyttes.

Bonus for materialer med lave klimagassutslipp

Statens vegvesen stiller krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de store klimagassdriverne betong, stål og asfalt i alle kontrakter. I flere klimapiloter legger vi nå til rette for å gi bonus knyttet til lave utslipp fra bruk av materialer som er dokumentert med EPD. Bonus og krav er også aktuelt for utslippsfritt anleggsutstyr. Her vil det fortløpende komme strengere krav.

Statens vegvesens policy for flytende biodrivstoff

Statens vegvesen følger Miljødirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sine anbefalinger og vil ikke premiere bruk av flytende biodrivstoff:

Statens vegvesen besluttet formelt å ikke etterspørre biodrivstoff utover omsetningskravet i januar 2022. Siden dette tidspunktet har vedtaket vært fulgt opp i etaten. I nye kontrakter skal det normalt ikke stilles krav til bruk av flytende biodrivstoff. Det vil heller ikke inngå i grunnlag for tildelingsprosedyrer og ikke være grunnlag for bonusordninger. Det vil selvsagt fortsatt være fritt frem for entreprenører å benytte denne typen drivstoff hvis de ønsker det, så lenge andre krav i kontrakten er oppfylt.

Omsetningskravet for biodrivstoff

Omsetningskravet for biodrivstoff brukt i kjøretøy, luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner skal sørge for at flytende biodrivstoff/brensler består av minimum en gitt andel bærekraftige råvarer med biologisk opphav. Nivået og innretningen av omsetningskravet fastsettes politisk og følges opp av Miljødirektoratet. Omsetningskravet for biodrivstoff er dermed å anse som regulert på systemnivå.

Hvis staten ønsker økt bruk av biodrivstoff, er det mer hensiktsmessig at omsetningskravet oppjusteres enn at enkeltetater fatter en rekke vedtak om økt bruk hver for seg. Innkjøp krever dessuten omfattende kunnskap om markedet for drivstoff og detaljkunnskap om krav til dokumentasjon – dette er kompetanse som Statens vegvesen ikke besitter i dag.

Flytende biodrivstoff kan fremstå som en enkel og attraktiv løsning i dag, men det er en risiko for at fremtidige merkostnader for flytende biodrivstoff vil være høyere enn å konvertere maskiner og kjøretøy til nullutslipp.

Statens vegvesens policy for biogass

Biogass er ikke omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff, og vil følgelig kunne utgjøre en del av løsningen for å kutte de direkte klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt.

Biogass vil imidlertid ikke bidra til et teknologiskift i anleggssektoren, siden den fortsatt benyttes i en forbrenningsmotor. Biogass er også forventet å bli dyrere på sikt enn elektriske løsninger, slik at det kan være naturlig å skille mellom biogass og nullutslippsteknologi i våre kontrakter. I dag er biogass særlig relevant til bruk i lastebiler. Tilgjengeligheten for biogass kan variere i ulike deler av landet.

Utslipp av klimagasser