Myndighetsforhold i vegbygging

De materielle bestemmelsene, skal som hovedregel fremgå av veglovas.

Formålet med veglovas forskrifter og vegnormaler er å sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på offentlig veganlegg ut fra samfunnets interesser. Offentlige veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplan og som anlegges etter veglovas materielle bestemmelser, er unntatt fra bestemmelser om byggesaksbehandling i plan- og bygningsloven. Videre er alle offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen, fylkeskommunen eller et statlig utbyggingsselskap for veg (Nye Veier AS) er tiltakshaver, unntatt fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn (kapitlene 22-25) i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for unntaket fra reglene om ansvar og kontroll er at det finnes eget regelverk på dette området med forankring i veglova som skal ivareta kvaliteten for offentlige veganlegg mm.

Vegmyndigheter og et statlig utbyggingsselskap for veg

Vegmyndighetene (Statens vegvesen med et Vegdirektorat for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg) og et statlig utbyggingsselskap for veg (Nye Veier AS), har ansvaret for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av sine veger inkludert bruer og tunneler.

Bestemmelser for forvaltning av bruene inkludert bestemmelser om inspeksjoner, er nærmere beskrevet i vegnormal N401 med hjemmel i bruforskrift for fylkesveg, i instruks for bruforvaltning av 2025 og i samarbeidsavtale om bruforvaltning fra 2019 mellom Nye Veier AS og Statens vegvesen.

Nasjonalt myndighetsorgan

Med hjemmel i anleggsforskriften er Vegdirektoratet gitt et nasjonalt ansvar til å fastsette vegnormaler og veiledere i forbindelse med planlegging og bygging for alle offentlige veger og gater. Myndighet til å fravike vegnormalene er gitt til Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg, med mindre noe annet framgår av annen forskrift etter veglova. Vegdirektoratet er i bruforskrift for fylkesveg også gitt kompetanse til å fravike vegnormalene for bruer og annen bærende konstruksjon selv om dette er på en fylkesveg. Alle fravik som har betydning for utforming av reguleringsplan bør være godkjent før utlegging til offentlig ettersyn. Dette er en viktig rutine for sikre samordning mellom godkjenning av teknisk løsning fra vegmyndighet og planløsning som foreslås for vedtak av planmyndigheten.

Vegdirektoratet er i tunnelsikkerhetsforskriftene og i bruforskrift for fylkesveg også gitt kompetanse som nasjonalt myndighetsorgan til å forestå kontroll og godkjenning av bruer og tunneler på riks- og fylkesveg.

Som nasjonal myndighet for tunneler på riks- og fylkesveg, har Vegdirektoratet ansvar for å kontrollere at sikkerhetskrav blir fulgt, og skal på bakgrunn av innsendt dokumentasjon fra byggherre (Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommunen) gi sikkerhetsgodkjenning for tunneler før bygging starter, og før tunnelen åpnes for trafikk etter bygging. Dette har likhetstrekk med kommunens behandling av søknad om igangsettingstillatelse og brukstillatelse eller ferdigattest. I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal det gjennomføres periodisk inspeksjon av tunnelene hvert sjette år. Vegdirektoratet er gitt denne rollen for riksvegtunneler og fylkeskommunen er gitt denne rollen for fylkesvegtunneler.

For bruer og annen bærende konstruksjon er Vegdirektoratet gitt kompetanse som nasjonal myndighet til å forestå kontroll og godkjenning av bru på riks- og fylkesveg. Hensikten er å sikre at sikkerhet og teknisk standard er ivaretatt gjennom uavhengig kontroll. Dette til sammenlikning med kontroll omtalt i plan- og bygningsloven kapittel 24 og videre i byggesaksforskriften kapittel 14.

Det at Vegdirektoratet er ansvarlig for å kontrollere og godkjenne prosjektering og bygging av konstruksjoner med hjemmel i bruforskrift og tunnelsikkerhetsforskriftene, innebærer ikke at det byggherreansvaret vegmyndighetene og det statlige utbyggingsselskapet har for sine veger endres. Som byggherre har de ansvar for å oversende kvalitetssikret prosjekteringsmateriale til kontroll, søke om teknisk godkjenning og ellers følge reglene i forskrift og vegnormaler. Teknisk godkjenning av arbeidsgrunnlag skal foreligge før byggearbeidene kan påbegynnes. Som byggherre er de videre ansvarlig for å sikre riktig utførelse og at nødvendig informasjon overføres til forvaltningen.

Vegtilsynet

Vegtilsynet fører tilsyn med riksveginfrastrukturen for å påse at Statens vegvesen og Nye veier (pliktsubjektene) oppfyller kravene til sikkerhet på sine veger. Vegtilsynet fører tilsyn med pliktsubjektenes systemer, og prioriterer de sakene som har størst påvirkning på sikkerheten i riksvegsystemet. Dette tilsvarer i det alt vesentligste kommunal kontroll etter plan- og bygningsloven.

Veglova (Lovdata)