Forvaltningsdokumentasjonen skal være tilknyttet den enkelte konstruksjon (hvert enkelt brunummer). Der samme dokumentasjon gjelder flere konstruksjoner, skal informasjonen innarbeides på tegnings- og dokumentlista (Excel-dokument) for den enkelte konstruksjon.

Dokumentasjon fra prosjektering

1. Som bygd-tegninger eller som bygd-modell

Det vises til håndbok N400 Bruprosjektering, punkt 1.3.6. Det vil være de samme kravene til en som bygd-modell som det er til som bygd-tegninger.

Dersom det benyttes flere modeller i byggefasen, bør modellene slås sammen slik at det blir levert én som bygd-modell. Der det arkiveres som bygd-modell, er det nødvendig at beskrivelsen av modellen også arkiveres.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

2. Beregninger og øvrig prosjekteringsmateriale

Det vises til håndbok N400 Bruprosjektering, punkt 1.3.7.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

3. Prosedyre for bytte av fugekonstruksjon

Det skal henvises til tegninger som viser fugeplassering, fugeutforming og produktinformasjon. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.

Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende.

Prosedyren kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

4. Prosedyre for reparasjon/utskifting av lagre

Det skal henvises til tegninger som viser jekkeplassering, laster, lagerplassering, lagerutforming og eventuelle forberedelser for midlertidig fastholding. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.

Krav til jekking og midlertidig fastholding, forventet tvang samt hvor mange lager som skal/kan avlastes samtidig skal beskrives.

Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Prosedyren kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

5. Prosedyre for utskifting av andre utskiftbare elementer

Dette gjelder for eksempel hengestenger, skråstag og trykkstaver. Mindre ikke-konstruktive deler som ikke krever spesielle løsninger for trafikkavvikling eller avlasting inngår ikke.

Det skal henvises til relevante tegninger som viser plassering, laster, utforming og eventuelle krav til avlasting. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.

Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Prosedyren kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

6. Regneark for framtidig innmåling av nivelleringsbolter

Regneark tilsvarende det som innarbeides på som-bygd tegningen for førstegangs innmåling, skal utarbeides med tanke på framtidig innmåling av nivelleringsbolter.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

7. Korrosjonsbeskyttelse av stål samt vedlikehold/fornying

Det skal henvises til tegninger eller modeller som viser malingssystem og fargekode. Det skal også angis arealer fordelt på elementer tilsvarende oppdeling i en enhetspriskontrakt. Dersom det er gjort spesielle valg utover standardsystemene i håndbok R762 Prosesskode 2, kan med fordel framtidig forutsatt malingssystem og intervaller for fornying innarbeides.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

8. Kjemisk beskyttelse og overflatebehandling av tre samt krav til vedlikehold

Type overflatebehandling eller impregnering for tre, samt vedlikehold og eller fornying (gjelder system, ikke spesifikke produkter) skal beskrives.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

9. Prosedyrer for vedlikehold utover korrosjonsbeskyttelse og kjemisk beskyttelse

Dette kan for eksempel gjelde antigrafittbehandling eller annen betongoverflatebehandling.

Det skal framgå om behandlingen skal fornyes etter hver vask eller om den er «permanent», samt hvilke elementer og hvor på elementet behandlingen er påført.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Prosedyren kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

10. Spesiell rengjøring

Det skal angis hvilke bruelementer som skal rengjøres utover det som er beskrevet i håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger, det vil si hva som skal rengjøres i tillegg til kjørebane, sluk, kantdrager og fugekonstruksjon. Det skal også angis krav til spesielt tilkomstutstyr der det er for eksempel store høyder eller bredder. Dersom rengjøring skal gjøres en spesiell tid på året skal dette framgå.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

11. Tilkomst og tilkomstutstyr for inspeksjon

Det skal gis en beskrivelse av bruelementer og bruutstyr som krever spesiell tilkomst, og hvilket tilkomstutstyr som kreves. Ved behov for lift skal lifttype (lift fra bakken eller brulift) og krav til rekkevidde oppgis. Det skal også beskrives hvordan adkomsten er til spesielle bruelementer og spesielt bruutstyr. Det kan være nødvendig med figurer.

Hvilke rom/elementer som er låst skal beskrives.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

12. Spesielle målinger, materialundersøkelser, observasjoner/særskilt oppsyn

Dette kan for eksempel gjelde anodeforbruk eller spesielle forhold knyttet til riss, deformasjoner eller kloridinntrengning. Forhold knyttet til riss, deformasjoner eller kloridinntrengning vil være knyttet til avvik der prosjekterende har hatt en rolle i behandlingen av avviket og punktet blir da en del av avvikets korrigerende tiltak.

Det skal beskrives hvilke målinger, materialundersøkelser, observasjoner/særskilte oppsyn som skal gjennomføres. Intervaller skal også framgå.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

13. Beskrivelse av tilstandsnivå som krever tiltak

Dette gjelder for eksempel der det utføres målinger eller materialundersøkelser og disse viser verdi som ikke er innenfor det som er fastsatt og hvilke tiltak som da skal iverksettes. Ett eksempel kan være der det er lagt opp til å etteroppspenne forankringer når forankringskraften har sunket til ett gitt nivå. Nivået blir da tilstandsnivået som krever tiltaket etteroppspenning.

Punktet kan også sammenlignes med mønsterdybde på bildekk. Når mønsterdybden kommer under et visst nivå, må dekkene skiftes ut.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Prosjekterende

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

Prosjektinformasjon

14. Prosjektinformasjon

Følgende informasjon er aktuell for prosjekter der Statens vegvesen er byggherre:

  • saksnumre (Mime 360°) med informasjon om hva det enkelte saksnummer inneholder
  • oppdragsnumre i KVALINK og LABSYS 
  • garantidato(er)
  • navn på sentrale personer hos prosjekterende, byggherre og entreprenør fra prosjektering og byggefase.

For prosjekter der konstruksjonen bygges av andre enn Statens vegvesen, skal også tilsvarende dokumenter som ligger i Mime 360°, KVALINK og LABSYS overleveres. Det vises til håndbok R760 Styring av vegprosjekter. Dette kan for eksempel være avtaler om drift der andre enn Statens vegvesen skal ha driftsansvar, der det kreves tillatelse over annens grunn for adkomst, der det foreligger tillatelse/vedtak for eksterne installasjoner (fiber, høyspent, vann, fjernvarme) eller informasjon om bruer som er revet.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Byggherren

15. Adkomst til konstruksjonen

Anvisning av adkomst til oversiden og undersiden av konstruksjonen skal beskrives dersom dette ikke gir seg selv. Adkomst kan gjerne vises på kartutsnitt.

Det skal angis hvor det er parkering, åpninger i gjerder og porter og om eventuell port er låst. Dersom adkomst forutsetter åpning av privat bom, skal det angis hvor nøkkel kan hentes.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Byggherren

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

16. Spesielle forhold fra bygging

Dette kan for eksempel være uvanlig byggemetode, beskrivelser av avvik og hendelser som bruforvalter bør kjenne til, rapporter eller forhold knyttet til planen/løsningen i forhold til tidligere situasjon. Dokumentet kan gjerne inneholde fotodokumentasjon, men i så fall skal bilder ha en forklaring.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Byggherren

Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).

Dokumentasjonen fra bygging

17. Materialdokumentasjon knust berg

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 81.5 e).

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

18. Peledokumentasjon

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 83 e), 83.1 e), 83.2 e), 83.3 e), 83.4 e), 83.5 e) og 83.8 e). Innmålt geometri skal innarbeides på som bygd-tegning, se håndbok N400 Bruprosjektering, punkt 1.3.6.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

19. Dokumentasjon av permanent spunt

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 83 e), 83.6 e), 83.61 e) og 83.63 e). Innmålt geometri skal innarbeides på som bygd tegningen, se håndbok N400 Bruprosjektering, punkt 1.3.6.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

20. Spennarmeringsdokumentasjon

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 84.36 e).

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

21. Betongresepter

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 84.4 b). Dersom resepter er lagt i LABSYS, behøver det ikke utarbeides eget dokument.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

22. Resultater fra betongprøving og materialsertifikater på slakkarmering

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 84.4 e) og 84.3 b). Dersom entreprenørens prøvetaking av betong blir lagt i LABSYS, behøver det ikke utarbeides eget dokument. Kravet i 84.3 b) er i praksis materialsertifikater på slakkarmeringen.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

23. Overflatebehandling av betong

Produktinformasjon og prosedyrer for vedlikehold/fornying utarbeides.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

24. Støpeplaner og –dagbøker

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

25. Stålsertifikater

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 85.1 e) og 85.13 b). Det kan også være aktuelt med stålsertifikater på komponenter som inngår i prosess 84 (innstøpningsgods) eller 87.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

26. Dokumentasjon stål

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 85.14 e), 85.24 e), 85.25 e), 85.3 e), 85.31 e), 85.33 e), 85.36 e) og 85.44. For kabler vises det til håndbok R410 Kabler til henge-, skråstag- og buebruer.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

27. Tresertifikat samt informasjon om impregnering og limtype

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 86.11 e), 86.112 e), 86.131 e), 86.1312 e).

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

28. Oppspenningsdokumentasjon for trebru

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 86.115 e) og 86.164.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

29. Fuktisoleringsdokumentasjon

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 87.1 e) og 87.17 e). Produktinformasjon, leverandøropplysninger og leggerapport skal inngå.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

30. Rekkverksdokumentasjon

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

31. Glassdokumentasjon

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

32. Lagerdokumentasjon

Tegning av hvert enkelt lager med nødvendige opplysninger, datablader og ordrebekreftelse/leveranseseddel skal være med. For modellbaserte bruprosjekter skal modell med tilsvarende informasjon som for tegningene være en del av leveransen.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

33. Brufugedokumentasjon

Eventuell produksjonstegning av fuga med nødvendige opplysninger samt datablader, ordrebekreftelse/leveranseseddel og eventuelt andre produkter i tilknytning til fuga skal være med. For modellbaserte bruprosjekter skal modell med tilsvarende informasjon som for tegningene være en del av leveransen.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

34. Dokumentasjon av overvannssystem

Dokumentasjon i henhold til håndbok R762 Prosesskode 2, prosess 87.5 e) samt relevant dokumentasjon av materialer og utførelse.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

35. Dokumentasjon av spesielle installasjoner og annet utstyr

Dette kan være dempere, avfuktingsanlegg, andre spesielle installasjoner og annet utstyr.

Dokumentasjonen består normalt av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV) for produktet.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

36. Dokumentasjon av katodisk beskyttelse

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

37. Driftspersonell og operasjonsinstruksjoner

På bruer der det kreves opplæring i drift av installasjoner eller utstyr skal bruforvalter kontaktes for å avklare hvem som skal få opplæring. Navn på personell som har fått opplæring skal oppgis.

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren

38. Kontaktinformasjon serviceleverandør

Dokumentasjonen blir normalt utarbeidet av: Entreprenøren