Et fallodd består i prinsippet av to deler:

  • en vekt som faller fra en bestemt høyde ned på en belastningsplate
  • en serie med geofoner som registrerer nedbøyningen i lastsenteret og i ulik avstand fra belastningsplata

Krafta som overføres mellom plata og underlaget måles av ei kraftcelle. Lasten fra falloddet skal normalt tilsvare ei hjullast på 5 tonn. Utførelse av bæreevnemålinger med fallodd er beskrevet i håndbok R211 Feltundersøkelser.

Størrelsen på nedbøyningene og formen på nedbøyningsbassenget kan gi flere opplysninger om tilstanden for vegen.

Forholdstallet mellom maksimal deformasjon i lastsenteret (d0) og krumningen av deformasjon under lastsenteret (d0–d20) gir indikasjon på hvor i vegkonstruksjonen svakheten sannsynligvis ligger. Er det svake materialer øverst i vegkonstruksjonen vil krumningen (d0–d20) bli stor. Er det svake materialer i undergrunnen vil deformasjonen langt fra lastsenteret (d90 evt. d150) bli stor.

Vegens bæreevne (tonn) beregnes ved hjelp av empiriske formler hvor kraft, nedbøyning og gjennomsnittlig antall tunge kjøretøyer pr. døgn (ÅDT-T) er inngangsparametre.

Bæreevneformelen er forskjellig for veg med grus og asfaltdekke.