Instrumenterte droner skal gi Vegvesenet raskere og bedre grunnlag for å vurdere skredfare.

Forskning på automatisk droneflygning og -tolkning skal gi bedre beslutninger om snøskredfare - se film under. Metodene kan utvikles til å brukes på alle typer skred og flom, sjøl om det fokuseres på snø i FoU-prosjektet GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air)
Forskning på automatisk droneflygning og -tolkning skal gi bedre beslutninger om snøskredfare - se film under. Metodene kan utvikles til å brukes på alle typer skred og flom, sjøl om det fokuseres på snø i FoU-prosjektet GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air) Foto: Tore Humstad

Mange steder kommer ikke skredspesialistene til, og de må ofte bare anta hvordan forholdene er eller vurdere skredfare på tynt datagrunnlag.

Se hvordan Vegvesenet kan bruke teknologi for å holde skredutsatt vegnett mest mulig åpent:

Forskningsprosjektet GEOSFAIR skal utforske bruken av instrumenterte droner for å gjøre raskere og bedre vurderinger av skredfare mot veg. Droner kan komme seg til i vanskelig terreng og transportere lette instrumenter som små kamera, radarer og laserskannere. Informasjonen som disse instrumentene tar med tilbake, skal hjelpe skredspesialistene å ta beslutninger for områder der de selv ikke kommer til. Video: Tore Humstad.

– Vi vil utnytte teknologi som samler og presenterer informasjon på bedre måter. Derfor forsker vi på hvordan vi kan planlegge automatisk droneflyging og datatolkning og legge dette fram såpass brukervennlig at skredspesialistene kan være nettopp det - og ikke eksperter på alt det andre.

Det sier Tore Humstad i Statens vegvesen som leder FoU-prosjektet. GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air).

Han forteller at de også skal se på om dette datagrunnlaget faktisk gjør at de tar bedre beslutninger om stenging og åpning. Målet er bedre sikkerhet på vegene og så høy oppetid som mulig.

Sensorer på droner
Sensorer på droner Foto: Tore Humstad

Strømlinjeformer flyvning og innsamling

Å bruke avansert droneteknologi som en del av arbeidsrutinene er et stort steg for mange, også for skredspesialister. I tillegg til stadige endringer i regelverk, og krav il sertifisering, er det høy brukerterskel både på systematisk flyvning og datainnsamling.

– En må ha god peiling på både droner, sensorteknologi og tolkningsalgoritmer. Vi jobber for å legge til rette for at dette på sikt kan bli en rutinejobb. Da kan vi konsentrere oss mer om skredfarlige vurderinger som vi ikke kan overlate til teknikken, sier Humstad.

Flere skal kunne bruke droner

Målet er at flere innen vårt fag skal kunne ta med seg droner på standardoppdrag og lett få med seg nyttige data fra terreng som ellers ville vært utilgjengelig.

– Neste steg blir at vi kan samarbeide med andre, for eksempel entreprenører. De er nærmere de aktuelle stedene, og vi kan la disse «slippe ut» dronene for oss. Vi kan da gjøre flyplanlegging og tolkning fra avstand, sier Humstad.

Automatisk innsamling i framtida?

Litt lengre fram i tid kan en se for oss at samme type data blir samlet inn helt automatisk fra dronestasjoner, der dronene gjennomfører digitale inspeksjonsrunder i faste intervaller. En slags automatisk «vaktmesterrunde» fra lufta altså.

– Da må både regelverket og samfunnsutviklinga bevege seg i en retning der dette blir en naturlig arbeidsform. Det vet vi jo ikke ennå, men vi bør uansett forberede oss på en slik utvikling, avslutter Humstad.

GEOSFAIR ledes av Statens vegvesen – med SINTEF og NGI som viktige partnere. Prosjektet får seks millioner i støtte fra Forskningsrådet og blir ferdig i 2024.