Regjeringen har senket grensene for hvor mye svevestøv som skal være tillatt i utelufta. Det betyr at terskelen nå er lavere for å sette i gang tiltak.

Fra 1. januar 2022 er de nye grenseverdiene:

  • PM10: Årsmiddel: 20 mikrogram per kubikkmeter (µg/m3) – ned fra dagens 25 µg/m3.
  • PM10: Antall tillatte overskridelser av døgnmiddel på 50 µg/m3: 25 – ned fra dagens 30 overskridelser.
  • PM2,5: Årsmiddel: 10 µg/m3 – ned fra dagens 15 µg/m3.

Svevestøv er små, luftbårne partikler som varierer i størrelse og sammensetning, og som kan pustes inn. PM10 er partikler med diameter under 10 mikrometer (µm), mens PM2,5 er under 2,5 mikrometer (µm).

Bygger på en større utredning

De nye grenseverdiene har bakgrunn i en samlet anbefaling fra blant annet Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet om å skjerpe grenseverdiene for svevestøv.

Anbefalingen bygger på en større utredning, der etatene sammen med Meteorologisk institutt har beregnet forurensningsnivået og antall eksponerte personer. Nivåene har blitt bestemt utfra hvilke tiltak som er satt inn for å redusere forurensningen. Helsegevinsten er målt i antall DALY, som er et tall for sykdomsbyrde beskrevet gjennom dødsfall, tapte leveår og helsetap.

Dør for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet

Rundt 1200 personer i Norge dør for tidlig hvert år på grunn av eksponering for svevestøv. 

Kilde: Det europeiske miljøbyrået (EEA)

– Ren luft er livsviktig. Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som påvirker helsa vår mest. Det er viktig for både folkehelsa og miljøet, sier seniorrådgiver Gunhild Lutnæs i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Særlig for mennesker i risikogruppene kan luftpartikler være et alvorlig helseproblem. For enkelte kan det være livstruende.

Den største kilden er veitrafikk

De største kildene til dårlig luftkvalitet er partikler fra eksos og veislitasje. I flere byer og tettsteder er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Piggdekk er den største årsaken til svevestøv. Redusert bruk av piggdekk er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske byer og tettsteder. Piggdekkgebyr og gebyrsoner er aktuelle virkemidler for å oppnå dette. Inntektene fra piggdekkgebyr i kommunene brukes blant annet til bedre vintervedlikehold på veiene.

Ny piggdekkgebyrordning på trappene

For å få flere til å bruke piggfrie vinterdekk i byer og tettsteder, har Vegdirektoratet siden 2020 jobbet sammen med flere byer om en revisjon av piggdekkgebyrordningen og gebyrsoner for å gjøre den mer treffsikker, effektiv og digital.

– Vi har blant annet sett på hvordan vi kan effektivisere håndhevingen av piggdekkgebyr. Ved å innføre automatiske kontrollpunkter, øker vi risikoen for å bli oppdaget. Det vil gi flere nyttevirkninger. Det får flere til å velge å kjøre piggfritt og flere til å betale for å forurense. Det gir også økte gebyrinntekter som kan brukes på forbedret vinterdrift, sier sjefingeniør Pål Rosland i Vegdirektoratet.

Et digitalt system for betaling og kontroll vil produsere datasett som inneholder persondata, og det krever en endring i lovhjemmelen. Det betyr at saken må opp i Stortinget for å endre Vegtrafikkloven.

– Vi har også sett på ulike modeller for priser og insentiver for å korte ned perioden folk bruker piggdekk. Det er ofte etter piggdekksesongen at støvproblemet er størst. Ordningen bør derfor virke uavhengig av piggdekksesongen, sier Pål Rosland.

Viktige samfunnsmål

Den nye piggdekkgebyrordningen skal bidra til å nå viktige samfunnsmål:

  • Overholde nasjonale mål for luftkvalitet
  • God fremkommelighet
  • God trafikksikkerhet
  • Bærekraftig, smart og rettferdig mobilitet.
Trafikk, fotgjengere, svevestøv i by
De største kildene til dårlig luftkvalitet er partikler fra eksos og veislitasje. I flere byer og tettsteder er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre luftkvaliteten. Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen