Statens vegvesen satser stadig mer på naturrestaurering. Ved nye E16 Sandvika-Skaret kan 10 kilometer gytestrekning i Sandvikavassdraget bli åpnet igjen.

Bjørumdammen har vært en sperre for gytende fisk i Isielva i 150 år. Nå kan 9,8 kilometer gytestrekning bli åpnet igjen dersom NVE godkjenner søknaden til Statens vegvesen om å rive dammen. Foto: Ida Viddal Vartdal

– Naturrestaurering betyr at vi mennesker har endret noe i naturen, slik at det ikke lenger fungerer som det skal. Da må vi gjenskape de naturlige prosessene. Når vi endrer eller «låser inn» et område, samspiller det ikke lenger med naturen rundt, sier førsteamanuensis Jonathan Colman ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

På E16 mellom Sandvika og Skaret, der Colman er leid inn som konsulent gjennom totalentreprenøren Skanska, ønsker Statens vegvesen blant annet å tilbakeføre 9,8 kilometer med gytestrekning overfor Bjørumdammen i Isielva.

– Denne dammen har vært en oppvandringsbarriere for fisken i 150 år, og ved å gjenåpne disse gyteområdene kan vi bedre forholdene for fisken i en av de mest produktive laks- og sjøørretelvene i indre Oslofjord, forteller Colman.

Større bevissthet rundt inngrep i naturen

Store vegprosjekter medfører også store endringer i naturen, men Statens vegvesen gjør en stadig bedre jobb for å unngå at vegprosjekter gjør stor skade på naturen. Der dette ikke er mulig, handler det om å begrense skadevirkningene, eller å restaurere naturen i etterkant. Det siste virkemiddelet i verktøykassen er å gjøre kompenserende tiltak andre steder for skadevirkninger man ikke kan unngå.

– Vi blir stadig flinkere til å forstå at vi må unngå å skade naturen. Vi har snakket lenge om klimakrisen, men nå kommer også naturkrisen inn i ordskiftet for fullt, sier Colman.

Ida Viddal Vartdal i Statens vegvesen.
– For at vi mennesker skal forstå hvordan natur og miljø blir påvirket av store utbygginger, trenger vi å sette en pris på naturen, og hva det vil koste å ødelegge den, sier naturforvalter Ida Viddal Vartdal i Statens vegvesen. Foto: Halldis Fjermestad

– Bevisstheten rundt biologisk mangfold, tap av habitat og utryddingen av sårbare arter har blitt mye bedre, men vi har fortsatt en lang vei å gå fra å snakke om det til å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Det gjelder også Statens vegvesen, men jeg ser at det er en endring på gang.

Han får støtte fra naturforvalter Ida Viddal Vartdal i Statens vegvesen, som er ytre miljø-koordinator for utbyggingen av E16 Sandvika – Skaret:

– Internt i Statens vegvesen har det vært et skifte i tenkemåte, som fortsatt pågår. Det er fortsatt litt personavhengig, men som organisasjon er vi helt klart på god vei.

Les mer om:
E16 Sandvika - Skaret
Delstrekningen E16 Bjørum – Skaret

Prisen for naturen

Vartdal mener vi trenger å sette en pris, ikke bare på naturen, men hva det vil koste å ødelegge den.

– Det gjelder både kostnaden for å restaurere naturen etter en vegutbygging, og prisen på det vi eventuelt mister for alltid. Vi opplever ofte at lokale myndigheter i planprosessen ikke har et så økologisk perspektiv som vi kunne ønske oss. Det er vanskelig for oss mennesker å se for oss hvordan et område blir berørt av en vegutbygging, og en reell pris på naturen kan kanskje hjelpe oss til å skjønne det.

Jonathan Colman er enig:

– I beslutningsprosessen får gjerne konsekvensanalyser slagside til fordel for menneskelig behov og nytte. En verdsettelse av naturen i kroner og øre kan gjøre det lettere for å forholde seg til konsekvensene av naturinngrep. I Norge setter vi stor pris på naturen, men det er ikke alltid vi ser skadevirkningene på den. «Vi har så mye natur i Norge – er dette så farlig da?» har vært holdningen, i hvert fall tidligere.

Flere naturrestaureringstiltak

Statens vegvesen har nå søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å få rive Bjørumdammen.

– Den 150 år gamle dammen er i ganske dårlig stand, så noe må gjøres uansett, ifølge NVE. Enten må den restaureres, eller så må den fjernes, sier Ida Viddal Vartdal.

Isielva lagt i rør nedenfor Bjørumdammen.
Det skal bygges ny bru på nye E16 ved Bjørum. Derfor er Isielva lagt i rør nedenfor Bjørumdammen. Etter at anleggsarbeidet er ferdig, skal elva tilbakeføres til opprinnelig stand.

– Dammen var opprinnelig en del av en sag som tilhørte et gårdsbruk, og det ble revet i forbindelse med et tidligere vegprosjekt. Det finnes grunner til å restaurere dammen, som kulturminne og en del av et populært rekreasjonsområde, men i dette tilfellet mener vi at naturen er best tjent med at elva får ei mil lengre gytestrekning. Bærum kommune har et aktivt fiskermiljø som også ser en positiv effekt av å rive dammen, så de har vært pådrivere for dette.

En eventuell riving av Bjørumdammen er ikke det eneste naturrestaureringstiltaket Statens vegvesen gjør ved Isielva:

– Stedet hvor det bygges ny bru over Isielva, var et av de beste gyteområdene i elva. Isielva er så robust at vi kan legge den i rør under byggeprosessen og restaurere den etterpå. Naturen kan tåle noe forringelse i en periode dersom vi reparerer skaden etterpå, sier Jonathan Colman.

– Litt lenger nord, i Nordlandsdalen, skal vi fylle nesten 2,2 millioner kubikkmeter med stein i en ganske spiss V-dal med skrint jordsmonn – vi bygger nesten et nytt fjell i denne dalen for å få plass til det nye vegsystemet og den nye fylkesvegen. Da er det viktig å tenke på hvilket habitat som skal opp igjen her. Vi fjerner toppjorda og legger den på igjen når vi er ferdige, for at samme skog som var her fra før skal etablere seg på nytt, forteller Ida Viddal Vartdal.

Les mer om Statens vegvesens arbeid for miljø og omgivelser her.

Fra venstre: Gammel bru på E16 over Isielva, ny bru under oppføring og Bjørumdammen.
Fra venstre: Gammel bru på E16 over Isielva, ny bru under oppføring og Bjørumdammen. Foto: Dronefoto

På jakt etter gode løsninger

– Når vi bygger en ny veg påvirker vi naturen, spesielt i anleggsperioden. Målet vårt må være at de nødvendige naturinngrepene er skånsomme, og at leveområdene for planter og dyr ikke går tapt eller forringes minst mulig, sier avdelingsdirektør Grethe Vikane ved Samfunnsutvikling og Klima i Statens vegvesen.

Ifølge Vikane legger Statens vegvesen stor vekt på å finne gode løsninger for å redusere belastningen på naturen.

– FNs bærekraftmål 15 handler om å beskytte og gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og å sikre artsmangfoldet. FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Dette er mål som Norge har forpliktet seg til å følge. Innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur må økes i årene som kommer, og det arbeidet skal også vi i Statens vegvesen bidra til.

Aktuelt for fylke(r): Viken, Agder, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Rogaland, Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland