De myke trafikantene ga grundige tilbakemeldinger

Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomført 13 gruppeintervjuer med totalt 79 deltakere (35 kvinner og 44 menn) i Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Deltakerne er myke trafikanter; syklister, gående og rullestolbrukere.

Det viste det seg å være utfordrende å rekruttere gående og rullestolbrukere, derfor ønsker forskerne at man går inn for å få flere tilbakemeldinger fra følgende grupper:

• Uerfarne og utrygge syklister (fra ulike aldersgrupper og kjønn)
• Småbarnsforeldre (gående og syklende)
• Gående generelt, men spesielt andre grupper enn seniorer (+60 år)
• Rullestolbrukere og andre med nedsatt funksjonsevne

Dårlig føre kan få eldre til å droppe gåturen

– Tilbakemeldingene fra dybdeintervjuene er at både været og driften fører til variasjon i føreforholdene som ofte gir usikkerhet og irritasjon, og i verste fall til at eldre og rullestolbrukere dropper turen ut, sier Liv Øvstedal ved FoU BEVEGELSE.

Syklister etterlyser forutsigbarhet og helhetlig drift med mer lik standard og forhold på strekninger. Flere sykler langs både kommunale-, fylkeskommunale- og riksveger på sine ruter, og opplever store forskjeller i hvor godt brøyta gangvegene er ut ifra hvem som er vegeier.

Det er først og fremst rullestolbrukerne som trekker frem store utfordringer med å bevege seg utendørs vinterstid, men også blant de eldre gående er det flere som lar seg stoppe av vinterforhold, for eksempel når det er mye snø eller glatt.

Varmekabler i sentrumsgatene trekkes frem som bra både av seniorer og rullestolbrukere. De mener at det er et problem når gangarealet foran bygårdene er privat ansvar. De foreslår at det bør være en felles ordning der gårdeiere kan abonnere på snømåking.

Sørpe og slaps oppleves som lite attraktivt, grisete og slitsomt å bevege seg gjennom for både gående, rullestolbrukere og syklister. Både de som sykler og bruker rullestol påpeker at man spinner og sklir, og at særlig kornete slaps som et resultat av salting er håpløst å sykle i. I alle byene trekkes det frem at tilstanden under slapset gir usikkerhet (for eksempel is eller hull), og at føret blir vanskelig når slapset fryser til et ujevnt islag.

Manglende vedlikehold gir også utfordringer

Syklistene var opptatt av at skiltingen ved veiarbeid ikke er god nok. Rullestolbrukere nevnte at de får lange omveier og ofte ledes til steder med høye fortauskanter der de ikke kommer opp på fortauet igjen.

Gående peker på hull, sprekker og ujevnt underlag som gir utfordringer for flere, og spesielt for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er krevende å gå på, man blir redd for å falle og bruker mye av oppmerksomheten på å se ned. Ristingen er ubehagelig for personer med rullator og rullestol.

At gangfeltet er fullt av vann er også noe de fleste erfarer og opplever noe utfordrende.

Målet er å få flere til å gå og sykle

– I snitt er en av fire reiser til fots eller på sykkel. Å gå er viktigst på korte turer (under 1 km) og til og fra kollektivtransport, men også for turer opp til ca. 3 km. På avstander mellom 1-5 km velger vi ofte sykkelen, sier Øvstedal.

Oppdraget er en del av FoU BEVEGELSE som handler om innsatsnivå og metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Programmet skal gi økt kunnskap om gående og syklendes forutsetninger og behov, driftsmetoder, utstyr og organisering for å få effektivt drift og vedlikehold på gang- og sykkelanlegg og samarbeidsformer, kontraktsutforming og oppfølging av entreprenører.

Handlingsplaner og strategier har som mål at flere skal gå og sykle, gjerne mer og oftere.

– Det er mange gode grunner til det. Det bidrar til levende, inkluderende og sosiale nærmiljø, gir fysisk og psykisk helse, og rimelige, miljøvennlige og bærekraftige reiser. Det bidrar til mindre bilkø og til at flere reiser kollektivt, sier Øvstedal.

TØI har også gjennomført en spørreundersøkelse for syklister og en spørreundersøkelse for gående om drift og vedlikehold.