Første internasjonale regelverk for automatiserte kjøretøy på plass

– Under visse forutsetninger kan sjåføren overlate kontrollen på kjøretøyet til det automatiske systemet. Men du må fortsatt følge med og være forberedt på å ta over styringen når systemet melder fra. Du kan ikke plukke opp mobilen og surfe på nettet selv om du har overlatt kjøringen til bilen.

Det understreker Jacob Trondsen som leder avdeling for vegtransport i Statens vegvesen.

Alle land må tilpasse sitt regelverk for hvordan automatiserte biler kan brukes

Stort samarbeid

Et internasjonalt forum som harmoniserer regelverk for kjøretøy vedtok i sommer et regelverk der automatikken kan styre bilen.

Myndigheter i over 60 land samarbeider med industri og interesseorganisasjoner for å få på plass regelverket som i første omgang gjelder for det som kalles automatiseringsnivå 3. Dette gjelder tekniske krav og typegodkjenning av bilene.

Automatisering er inndelt i fem nivå.

Sjåfør må følge med

På nivå 3, som vi altså er på vei inn i nå, er det automatikken som styrer, og bilprodusenten må ta ansvar for at det fungerer i tråd med myndighetenes krav til sikkerhet.

– Sjåføren må kunne ta over styringa på kort varsel i nødsituasjoner. Det vil si at du ikke kan bruke mobilen eller drive med andre ting. Dersom det blir kraftig regn og systemet ikke takler dette, skal systemet gi beskjed om at sjåfør må ta over styringa.

Det forklarer Stein-Helge Mundal i Statens vegvesen som bidrar i den internasjonale gruppa som jobber med dette regelverket.

Hvis sjåføren blitt påropt oppmerksomheten til systemet og ikke tar over, kan hun bli ansvarlig hvis det skjer ei ulykke.

– Det vil også bli krav til at bilen selv utfører såkalt minimum risk manøver. Dette er for eksempel å kunne stoppe automatisk på vegskulder med varsellyset på dersom responsen fra fører uteblir, sier Mundal.

Se hva slags kjøring som kan bli mulig med det nye regelverket

Kun personbiler opp til 60 km/t

Regelverket gjelder i første omgang bare for personbiler i hastighet opp til 60 km/t. I tillegg kan systemet bare aktiveres på veger uten fotgjengere, syklister og kryss, og det skal være fysisk skille til møtende trafikk.

Overvåkingssystem i bilen

I dag har mange biler automatiseringsnivå 2, det vil si førerstøttesystem der fører har det fulle ansvaret for kontrollen på kjøretøyet. Det nye regelverket tar oss altså opp på nivå 3.

Den viktigste forskjellen fra nivå 2 til 3 er at fører kan overlate kontrollen av kjøretøyet til automatikken.

– Dette krever blant annet et overvåkingssystem som registrerer og lagrer data om hvem som har kontrollen til enhver tid. Hvis det automatiske systemet kommer til kort eller forhold for å kjøre automatisk ikke er tilstede, så blir sjåføren varslet og må ta over, sier Mundal.

Fra NRK TV: Kan vi legge livene våre i hendene på selvkjørende biler?

Hvor kan dette brukes i Norge?

Siden teknologien fortsatt har mange begrensninger er det foreløpig få vegstrekninger som systemet vil kunne brukes. Det er i hovedsak innfartsårer til store byer i Europa.

– I Norge har vi bare noen få slike strekninger der det kan bli mulig å ta i bruk sjølkjørende egenskaper. Et eksempel er strekninger i Oslo når det er innført miljøfartsgrense vinterstid. Dette gjelder blant annet en del av Ring 3 og Rv 4 Sinsen – Grorud. Men det er jo mulig at flere strekninger kan tilpasses med lavere fartsgrense om det er ønskelig. På sikt vil også systemene takle høyere hastigheter, men da er det en fordel at det er bred nok vegskulder til at biler kan kjøre av vegen og stoppe, sier Mundal.

Hvilket bilmerke blir først?

– Det blir spennende å se hvilken bilprodusent som først tar steget opp til automatiseringsnivå 3. Det er slett ikke sikkert at de som er best på markedsføring av selvkjørende egenskaper er de som vil ta ansvaret for sitt system, påpeker Mundal.

Bilprodusenter setter begrensninger

I bruksanvisningen til dagens førerstøttesystemer på nivå 2 er det mange advarsler om at fører til enhver tid er ansvarlig og begrensninger der systemet muligens ikke fungerer. Dette er viktig å sette seg inn i.

– På nivå 3 kan ikke produsenten skyve ansvaret på føreren, og systemet må selv håndtere begrensningene og vite at alle forhold er innenfor virkeområdet som det takler. Hvis ikke skal ikke systemet kunne starte, sier Mundal

Nasjonalt regelverk må tilpasses automatisert kjøring

Selv om regelverket for godkjenning av automatiserte kjøretøy kommer på plass, må likevel alle land tilpasse sitt regelverk for hvordan automatiserte biler kan brukes:

Vegtrafikkloven og trafikkreglene her til lands ble lagd før en så for seg at det kunne bli aktuelt med selvkjørende biler. Derfor forutsetter dette regelverket at det alltid er en ansvarlig fører på plass i bilen. Dette må derfor oppdateres før en kan ta i bruk automatisert kjøring i Norge.

– Følger utviklinga med argusøyne

Automatisert kjøring kan redde liv når den fungerer perfekt, men teknologien kan være livsfarlig hvis den har mangler.

– Teknologien er umoden, og nivå 3 har stor sårbarhet. Det er også uklart hvem som har ansvar ved ei ulykke – om det er sjåfør, vegeier eller bilprodusent. Som transportmyndighet følger vi utviklinga med argusøyne. Det er mange forhold det ikke er klart svar på i dag. Vi må være på vakt så ikke ansvaret kan pulveriseres, sier Jacob Trondsen.

Vil ta mange år

Trondsen mener det er mange år til teknologien, vegnettet og regelverket er tilrettelagt for automatisert kjøring.

– Å utvikle programvare som ikke gjør feil og som klarer å visualisere like godt som menneskesyn er utfordrende, Det er nok mange år til selvkjørende biler er trygge nok i vanlig trafikk. Og på vegen dit må Statens vegvesen som transportmyndighet følge nøye med. Den teknologiske utviklinga må aldri gå på bekostning av trafikksikkerheten!