Klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen har økt med 58 % fra 1990 til 2016 (Statistisk Sentralbyrå). Innen 2030 skal klimagassutslipp fra bygg og anleggsbransjen reduseres med 40 % - vi går vitenskapelig til verks for å nå dette målet.

De største aktørene i Norge samarbeider for å dra veksler av hverandres kunnskap. Løsningen skal kunne benyttes av alle bransjeaktører. Grunnarbeider utgjør en betydelig andel av de totale klimagassutslippene i sikrings- og utbyggingsarbeider i områder med krevende grunnforhold. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av innovasjonspartnerskapet KlimaGrunn som eies av Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg. Samarbeidspartnere i KlimaGrunn er et konsortium bestående av firmaene Multiconsult, Cautus Geo, Norcem og Argeo. Innovasjon Norge valgte i 2018 KlimaGrunn som én av tre innovasjonspartnerskap som fikk innvilget støtte.

Mer klimavennlig grunnstabilisering i fremtiden

Kalksementpeling benyttes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Det gjør det mulig å bygge det man ønsker, enten det dreier seg om infrastruktur eller bygg. Metoden er ikke mye benyttet som skråningsstabiliserende tiltak i Norge da den kan medføre redusert sikkerhet i byggefasen. Produksjonen av kalk og sement medfører store klimagassutslipp. Beregninger for E6 Trondheim-Melhus viser at materialproduksjonen av brent kalk og sement utgjorde 26 % av de totale klimagassutslippene for hele anlegget. Forbrenning av diesel på hele anlegget utgjorde 25 %.

Med de økende klimautfordringene vi har foran oss, er det behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder for å unngå at nødvendige tiltak for å øke samfunnssikkerheten og arealutnyttelsen går på bekostning av klima og miljø.

Grunnstabilisering er viktig for å hindre at skred utløses

Krevende grunnforhold en rekke steder i landet medfører ofte behov for omfattende grunn-forsterkning og sikringsarbeider for å hindre at skred utløses i utbyggingsprosjekter, spesielt i kvikkleireområder. Kvikkleire blir flytende ved omrøring, eller overbelastning. Derfor kan kvikkleireskred forplante seg flere hundre meter fra utløsningsstedet og få fatale konsekvenser.  Kvikkleireskred utløses både av naturlige prosesser som for eksempel erosjon, eller som følge av menneskelig aktivitet, eksempelvis anleggsvirksomhet.

Mer presis kunnskap om den stabiliserte grunnen reduserer kostnader

Store stabiliserende fyllinger benyttes ofte for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, gjerne i kombinasjon med å avlaste terrenget i toppen av skråningen, eller ved å skifte ut stedlige masser med lettere masser. De store terrenginngrepene kan forringe naturmangfoldet, og/eller medføre ekspropriasjon/riving av eksisterende bebyggelse. Flere utbyggingsprosjekter skrinlegges som følge av begrensede arealer, ødeleggelse av naturmangfold, eller at utbyggingen kommer i konflikt med store materielle eller verneverdige verdier. Besparelsene ved å forebygge mot kvikkleireskred kontra å gjenoppbygge etter en slik hendelse er enorme.

Noen ganger avlyses veiprosjekter fordi grunnstabilisering er for kostbart. Ved å redusere materialbehovet i forbindelse med grunnstabilisering økes mulighetene for å bygge veiprosjekter man tidligere anså som for kostbare på grunn av omfanget av grunnstabiliseringen.

 

Infografikk KlimaGrunn