Dersom det ikke er mulig å begrense eller unngå skadevirkninger på naturen, er det krav om å restaurere eller kompensere for skadene.

Internasjonalt har kompensasjonstiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter blitt praktisert i flere tiår, og det blir stadig vanligere. Det er særlig utbredt for naturområder og biologisk mangfold, men det finnes også eksempler på kompensasjonstiltak for jordbruksområder.

Kompensasjonstiltakene utløses normalt der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og avbøte skadene på naturverdier, jordbruksområder eller andre viktige verdier ved en utbygging. Kompensasjonstiltak er en siste utvei for å unngå gjenværende viktige negative konsekvenser.

Først skal det vurderes hvordan negativ konsekvens kan unngås, deretter hvordan det eventuelt kan avbøtes og restaureres og til slutt, vurderes kompensasjon. Dette er for å hindre dårlige planprosesser hos utbygger, og å unngå at utbygger heller kompenserer enn å gjøre viktige tilpasninger i prosjektet for å hindre skade på viktige naturverdier.

Illustrasjon av tiltakshierarkiet
Illustrasjon av tiltakshierarkiet

Statens vegvesen jobber med fysisk kompensasjon for både jordbruk og natur

  • Fysisk kompensasjon for jordbruk: Statens vegvesen gjennomfører et pilotprosjekt: E18 Retvedt-Vinterbro
  • Fysisk kompensasjon for natur (økologisk kompensasjon): Statens vegvesen gjennomfører flere pilotprosjekter der miljømyndighetene stiller krav til det.

Her finner du mer informasjon: