Sharrows kan bidra til bedre framkommelighet og øke trygghet og trafikksikkerhet for syklister i gater der man ikke har plass til eller mulighet for egen infrastruktur for sykkel (sykkelfelt/sykkelveg eller lignende). Symbolet informerer syklister og andre trafikanter om at man befinner seg på en sykkelrute.

Forslag om endring i skiltforskriften er sendt på høring

Sharrows brukes i dag i flere land i Europa og i USA og er testet ut i Lillehammer og Horten. 

På bakgrunn av erfaringer med bruk av sharrows i Horten og Lillehammer, foreslår Statens vegvesen å innarbeide sharrows som et vegoppmerkingssymbol i skiltforskriften. Dette er ikke endelig besluttet, og foreløpig må det derfor sendes søknad om fravik før etablering av sharrows.

Bør bare brukes i gater med lav fart

Sharrows kan brukes på kortere strekninger som mangler infrastruktur. Hastigheten bør være lav, og det bør heller ikke være for mye biltrafikk.

Oppmerkingen kan ikke alltid alene løse utfordringene. Sharrows kan eventuelt kombineres med fartsreduserende tiltak som fartshumper eller lignende, slik at det oppleves som trygt og sikkert å sykle i gaten. Sykkelrutene skiltes med vegvisningsskilt for sykkelrute.  

Det er foreslått at sharrows kan brukes der følgende kriterier er oppfylt for den aktuelle strekningen:

  • Strekning med inntil 500 m som mangler infrastruktur for sykkel
  • Fartsgrense 30-40 km/t
  • Strekning som inngår i skiltet sykkelrute
  • Der hvor manglende vegbredde for tosidig sammenhengende sykkelfelt medfører at sykkelfelt kun kan etableres for den ene kjøreretningen
  • Årsdøgntrafikk (ÅDT) < 4000

Erfaringer med bruk av sharrows i Horten og Lillehammer

Storgata, Horten

  • Det har vært en økning i andelen som sykler i kjørebanen fremfor på fortau
  • I førsituasjonen var det en betydelig andel som syklet mot kjøreretningen, i ettersituasjonen var det nesten ingen som gjorde det
  • I ettersituasjonen er det flere syklister som legger vekt på bra infrastruktur for sykkel som begrunnelse for valg av rute. På den negative siden er det flere syklister som rapporterer utrygghet knyttet til biltrafikk og biler som kjører for nært
  • Gående opplever større trygghet i ettersituasjonen
  • Svak tendens til at bilister opplever flere konflikter med syklister i etterperioden

Løkkegata, Lillehammer

  • Det har vært en klar økning i andelen som sykler i kjørebanen fremfor på fortau
  • I ettersituasjonen er det flere syklister som begrunner valg av rute med «god infrastruktur» og som svarer at det er trygt å sykle i gaten, at de «føler seg velkommen som syklist» og at de vet hvor plassen deres er. Færre svarer at de blir hindret av andre trafikanter

Oppsummering

  • Syklistene oppgir forbedringer, men ingen signifikant endring i trygghet
  • Forbedring for de gående
  • Noe mer konflikter mellom bil og sykkel fordi flere sykler i vegbanen
  • Overført sykkeltrafikk fra fortau til kjørebane, uten at det har hatt vesentlige negative sideeffekter