Vedtatt av vegnormalsekretariatet 07.09.2017

Normalene har felles definisjonsliste 
BegrepDefinisjon
1-feltsvegVeg med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser
2-feltsvegVeg med to gjennomgående kjørefelt
4-feltsvegVeg med fire gjennomgående kjørefelt.
adaptiv styringTrafikkstyring av et nettverk av signalanlegg i realtid.
aggregathusHus for hydraulisk og elektrisk utstyr for ferjeleiet.
akselerasjonsfeltFartsøkningsfelt langs kjørebanen hvor kjøretøyene akselererer og innpasser seg i primærvegens trafikkstrøm.
aksellastTotal belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget.
aksellast, tillatt (veg)Definisjonen har ulike betydninger:
  1. For veg: Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen.
  2. For kjøretøy: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkortet).
akseltrykkSe aksellast.
aktiv signalprioriteringEn trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk ved at enkeltkjøretøy påvirker signalvekslingen i et signalanlegg direkte.
akustisk signalEt lydsignal som gir informasjon til synshemmede om hvilket signal i et signalanlegg som vises i et gangfelt.
allrødtEn tilstand der alle signalgrupper i et signalanlegg viser rødt lys, og dette ikke er del av en mellomtid
allrødvendingVeksling grønt - gult - grønt lys i et signalanlegg.
aminFellesbetegnelse for kjemiske stoffer som inneholder aminogruppen – NH2. Brukt om tilsetningsstoff til bitumen angir betegnelsen de aminer som virker vedheftningsfremmende mellom steinmaterialer og bitumen.
anropImpuls fra detektor, trykknapp og prioriteringssystem med krav om veksling til grønt lys i et signalanlegg.
ansettStart av boring for å gi borskjæret tak på berget (påskråming).
ansvarshavendeEn eller flere navngitte person(er) hos «utførende virksomhet», det vil si etat eller entreprenør, som har blitt tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse med vegarbeid (etter skiltforskriftens § 33 nr. 3). Den ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2.
arbeid, bevegeligArbeid som utføres med eller i tilknytning til kjøretøy eller arbeidsmaskin som enten er i kontinuerlig bevegelse eller beveger seg med korte stopp.
arbeidsbredde (W)Den maksimale avstanden mellom rekkverkets forside før en påkjørsel og dets bakkant under en påkjørsel
arbeidsområdeDen del av vegarbeidsområdet der det pågår eller er igangsatt vegarbeid.
arbeidsvarslingAll bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler og annet utstyr som benyttes for å informere og varsle trafikantene samt å regulere trafikken gjennom vegarbeidsområdet.
arbeidsvarslingsplanPlan som viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Planen skal inneholde en lett forståelig skisse eller kart, og kan suppleres med etappeplaner og spesielle bestemmelser. Arbeidsvarslingsplanen kan deles i en skiltplan (for varsling) og en sikringsplan.
armert jordJordkonstruksjoner forsterket med kunstige materialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. bæreevne, deformasjoner og stabilitet.
asfalt, knust (Ak)Resirkulert asfalt produsert ved granulering og evt. sikting (fresemasser eller knuste asfaltflak) for anvendelse uten noen form for tilsetning av nytt bindemiddel.
asfaltbetong (Ab)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale, evt. med tilsetting av filler, og oppvarmet bitumen.
asfaltert finpukk (Af)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet ensgradert pukk innenfor området 4-22mm og oppvarmet bitumen. Brukes til avstrøing av tette dekker.
asfaltert grus (Ag)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (grus) og oppvarmet bitumen.
asfaltert pukk (Ap)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein >= 4 mm) og oppvarmet bitumen.
asfaltert sand (As)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (fin sand) og oppvarmet bitumen.
asfaltgranulatSe asfalt, knust.
asfaltgrusbetong (Agb)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet, steinmateriale, evt. med tilsetting av filler og oppvarmet bitumen. Asfaltgrusbetong adskiller seg fra asfaltbetong ved at det stilles mindre strenge krav til steinmaterialene og ved at det brukes et mykere bindemiddel.
asfaltløsningsgrus (Alg)En blanding av naturfuktig eller delvis tørket sams, knust grus og oppvarmet bitumenløsning tilsatt amin.
atkomstveg, atkomstgateVeg eller gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse.
avbøyningSideforskyvning et kjøretøy blir utsatt for ved kjøring gjennom en rundkjøring. Angis som radius langs den sirkelkurven som kjøretøyet følger.
avkjøringsrampeForbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk fra en primærveg.
avkjørselAvkjørsel er en kjørbar fysisk sammenkobling mellom en privat veg og en offentlig veg. Se også side 177 i kommentarutgave til vegloven. Se også definisjon av «kryss».
avløpsledningRør med tette vegger som fører vann fra samlekummer for drensvann, overflatevann og spillvann til avløp.
avrenningsfaktor (C)Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et gitt område som renner bort som overflatevann.
avvanningssystemSammenhengende system av avvanningskonstruksjoner for oppsamling og bortledning av vann fra vegområdet.
avvanningssystem, kombinertAvvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles avløpsledninger.
avvanningssystem, separatAvvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskilte avløpsledninger.
avvikMangel på oppfyllelse av spesifiserte krav
bakskinneTilleggskinne som forsterker rekkverket. Den kan være plassert bak rekkverksskinnen, hvor den i tillegg fungerer som utblokking.
belastningsgradForholdet mellom trafikkvolum og kapasitet knyttet til kryss eller vegstrekning.
beleggAndelen tid der et kjøretøy er til stede på en detektor i et signalanlegg
belysningsstyrkeForholdet mellom lyset (lysfluksen) målt i lumen som faller på en flate og flatens størrelse i m2. Enheten for belysningsstyrke er lux. Belysningsstyrke kalles også for luminans.
benkelmansbjelkeUtstyr for måling av nedbøyningen, vanligvis på et vegdekke, under en gitt belastning. Nedbøyningene brukes blant annet til å uttrykke vegens bæreevne.
bergoverflate, rensk avRengjøring av avdekket berg før sprengning. Angis med forskjellige nøyaktighetskrav.
bergskjæringAreal langs veg bestående av skjæring i fjell.
bindemiddelFellesbetegnelse for bitumen, bitumenemulsjon, bitumenløsning og bindemiddel, polymermodifisert.
bindlag (asfalt)Nedre del av asfaltdekket når dette består av mer enn ett lag, dvs. lag mellom slitelag og bærelag.
bitumen, polymermodifisert (PMB)Bitumen som er tilsatt polymerer, for å forbedre asfaltdekkets egenskaper (tåle større påkjenninger fra trafikk og klima). Type og mengde polymermodifisering bestemmes bl.a. ut fra hvilke egenskaper man ønsker å forbedre.
bitumenemulsjonBitumen som er emulgert i vann. Brukes til klebing, ved overflatebehandling og som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Se også emulsjon.
bitumenløsningBitumen som midlertidig er gjort flytende ved tilsetting av lettere oljer. Brukes bl.a. som bindemiddel til overflatebehandling og penetrasjonsdekke. Anvendes i dag i liten grad av miljømessige årsaker, på grunn av høyt innhold av flyktige petroleumsprodukter.
bitumenstabilisering (bærelag)Stabilisering av grus på veg ved fresing og tilsetting av bituminøst bindemiddel.
blendingReduksjon av øyets kontrastfølsomhet.
blindvegVeg hvor det ikke er gjennomkjøringsmulighet.
blinksignal, gultEnten ett enkeltstående gult blinkende lys, eller to horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å varsle om fare eller til å henlede trafikantenes oppmerksomhet mot et særlig viktig trafikkskilt (signal nr 1098).
boenheterBolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkken.
bredde, friBredde som er til disposisjon for et kjøretøy, f.eks. mellom sidehindre.
breddeutvidelse (i kurver)Utvidelse av kjørebanen i kurver på grunn av kjøretøyenes sporingsegenskaper.
brubåsDen del av kaikonstruksjonen som omslutter ferjekaibrua.
brufendringEnergiabsorberende konstruksjon mellom bru og brukar.
brufrontDen ende av brua som har anlegg på ferja.
brukarBruas opplagring mot land.
brulagerBruas opplagring mot brukar.
brurekkverkRekkverk montert på bru eller en kulvert
bruvedlikeholdsansvarligMedarbeider som ivaretar myndighetsansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer.
brystningOppbygning over kaiplan til å ta støt fra ferja og for å heve fenderverket.
bulkdensitetEn materialprøves masse i forhold til dens totale (ytre) volum, inkludert mellomrom mellom kornene i prøven. Ofte kalt bare densitet eller romvekt. Det kan skilles på ulike former for bulkdensitet, avhengig av materialets lagringstetthet, vanninnhold etc. Se også densitet.
bunnkoteHøyeste tillatte bunnivå i området hvor ferja skal manøvrere.
bussdetektorEn detektor som kun reagerer på busser
busslommeAreal for busstopp som ligger inntil kjørebanen. Kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller atskilt fra denne med en refuge.
byggegrenseFastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller vegloven.
byggelinjeLinje langs fasaden av bygg.
byggherreEnhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.
bæreevnegrupperBæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7 for dimensjoneringsformål.
bæreevnepåvirket tiltakTiltak som har som formål å opprettholde eller gjenopprette bæreevnen på et skadet element eller konstruksjon. For eksempel innlegging av ekstra armering der den opprinnelige armeringen er svekket av korrosjon eller meisling av betong i statisk påkjente områder.
bærelagDet øverste lag under vegdekket. Hovedfunksjonene til bærelaget er å oppta spenninger knyttet til ringtrykk og å fordele laster til underliggende lag. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Se også forsterkningslag.
bærelagsgrusSe materialer, velgraderte.
bærelagsindeks (BI)Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 1,25.
bølge, grønnSituasjon i samordnede signalanlegg der trafikanter kan passere to eller flere anlegg uten å måtte stoppe.
båndbreddeAntall sekunder eller prosentdel av omløpstiden der en bølge kan passere en rekke samkjørte signalanlegg uten teoretisk å behøve stoppe.
CBR-verdiUttrykk for et materiales skjærstyrke. Bestemmes gjennom et standardisert trykkforsøk. (CBR = California Bearing Ratio).
CENForkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk standardiseringsorganisasjon).
DCP (Dynamic Cone Penetrometer)Standardisert utstyr hvor en stålstang med konisk spiss som slås ned i/gjennom vegoverbygningen for å måle styrken av de enkelte lag.
DCP-verdiEt uttrykk for materialstyrke, i hovedsak skjærmotstanden, målt med DCP. Uttrykkes i mm nedsynkning pr. slag for utstyrets stålstang med konisk spiss. DCP-verdien kan omregnes til CBR-verdi.
deformasjonsbredde (D)(Dynamisk deformasjon)Rekkverkets maksimale deformasjonsbredde ved påkjørsel målt mellom rekkverkets forkant før påkjørsel og rekkverkets forkant under påkjørsel
deformasjonselementElement plassert mellom rekkverkets føringselement og stolpe og som kan deformeres underpåkjørsel for å gi rekkverkssystemet mer fleksibilitet og for å oppta energi.
dekkeindeks (DI)Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 2,5.
dekkelevetid

Tiden fra et nytt dekke legges til det får en tilstand som utløser dekkefornyelse iht. Håndbok 111, uavhengig av når dekkefornyelsen faktisk skjer. 

Kan deles i to typer:

  1. Funksjonell dekkelevetid: Funksjonell dekkelevetid kan fastlegges ut fra årlige tilstandsregistreringer for spor og jevnhet
  2. Normert dekkelevetid: Den dekkelevetid som bør forventes på en veg som er dimensjonert riktig og under forutsatte klima- og belastningsforhold.
dekkelevetidsfaktor (f)Det matematiske forholdet mellom funksjonell (”opptredende”) dekkelevetid og normert (”forventet”) dekkelevetid. Se også dekkelevetid, funksjonell og dekkelevetid, normert.
delelinjeLinje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige kjørefelt i samme retning.
delelinjeLinje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige kjørefelt i samme retning.
detektorEn enhet i et signalanlegg som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivisert av en trafikant.
detektorfunksjonsplanKomplett informasjon om alle detektorers trafikktekniske funksjoner på ethvert tidspunkt i omløpet.
dilatasjonsfugeFuge i sprøytebetonghvelv for vann-/ frostsikring i tunnel.
dilatasjonsskjøtSkjøter, blant annet mellom rekkverk eller rekkverkskomponenter på bru, som er konstruert for å oppta bevegelser fra temperatur, svinn osv. Disse må alltid plasseres der det er brufuger.
dimensjonerende kjøremåteBeskriver den frihet et kjøretøy vil ha i veg-/kjørearealet ved trafikkering av vegnettet. Se kjøremåte A, B og C.
dimensjonerende kjøretøyRepresentativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer.
dimensjonerende timetrafikkDimensjonerende time er den timen som har en trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste volumet.
drenering, lukketSamling og bortleding av vann i grøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør.
drenering, åpenSamling og bortleding av vann i sidegrøft. Ved åpen drenering samles overflate- og drensvannet i dype sidegrøfter.
drensgrøft, lukketDrensgrøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør for samling og bortledning av drensvann.
driftGjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendige for at veg, bruer og tunneler skal fungere som forutsatt.
drivingArbeidsoperasjon som omfatter boring, lading og sprengning av en tunnel.
dypdreneringFellesbetegnelse på dreneringsmetode hvor overskuddsvann fra vegens underbygning eller undergrunn føres ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag, eventuelt over i et avløpssystem.
ekvivalente 10 tonns aksler, NSe trafikkbelastning, N.
elektroteknisk inspeksjonUndersøkelse for å verifisere at installasjon av elektrisk utstyr oppfyller krav i lover, forskrifter, normer og eiers tilleggskrav
elektroteknisk prøvingÅ bevise at realiserte tiltak i den elektriske installasjonen fungerer etter sin hensikt.
elektroteknisk rapporteringDokumentering av resultater fra inspeksjon og prøving av elektroteknisk utstyr.
elektroteknisk verifikasjonTiltak for å sjekke at installasjonen av elektroteknisk utstyr er i samsvar med NEK 400.
E-modul (elastisitetsmodul/- verdi)Forholdet mellom påført spenning (belastning) og elastisk deformasjon. Kan i felt bestemmes bl.a. ved platebelastningsforsøk og fallodd, i laboratoriet bl.a. ved treaksialforsøk.
emulsjonEn suspensjon av en væske i en annen hvor væskene ikke er blandbare, hvor den indre fase er i form av finfordelte dråper, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff (emulgator). Avhengig av brytningstiden skilles det mellom raskt brytende (labile) og sakte brytende (stabile) emulsjoner.
endeavslutningBegynnelsen eller slutten på et rekkverk. Den skal være utformet/montert på en spesiell måte slik at faren for alvorlig personskade ved påkjørsel blir minst mulig.
erosjonUtgraving (slitasje) forårsaket av naturen.
erosjonssikringTiltak for å hindre overflateerosjon når vann strømmer over en jordflate. Omfatter dekningslag/plastringslag av stein, gradert filter, steinkurver, steinmadrasser e.a.
ettergrøntEn fase i et signalanlegg der en av to motstående tilfarter bibeholder grønt lys etter felles grønt lys i tilfartene.
falloddUtstyr for måling av en vegs bæreevne. Måler nedbøyningen og krumningen på et vegdekke ved at vegen utsettes for støtbelastning. Brukes i begrenset grad i Norge, bl.a. for å si noe om hvilket forsterkningstiltak som er best.
fantomsignalEt falskt signal skapt ved at sollys treffer en optisk enhet og blir reflektert.
fargekoordinaterSkiltfoliens farge angis som fargekoordinater x,y i CIE-fargesystemet.
fartsdempende tiltakFysisk eller visuell innretning på veg utført for å dempe kjøretøys fart.
fartsgrenseHøyeste tillatte fart på en vegstrekning.
fartsnivåRepresentativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være 85 %- fraktil (den farten som 85 % av bilistene ikke overskrider).
fartsprofilFramstilling av variasjon i fartsnivå langs en veglinje avhengig av veggeometri/standard.
fasadeisoleringTiltak for å redusere lydnivå i støybelastede boliger langs en trafikkåre.
faseEn tidssekvens hvor en eller flere signalgrupper i et signalanlegg veksler gjennom rødt, rødt/gult, grønt og gult lys, og alle konflikterende signalgrupper har rødt lys.
fasediagramEn prinsippskisse som med piler viser hvilke trafikkstrømmer som har grønt i de enkelte faser i et signalanlegg.
fast arbeidVegarbeid som pågår på ett bestemt sted i mer enn ca 12 timer.
faunapassasjePlanfri kryssing for fauna over eller under en veg.
fellesgrøntSamtidig grønt signal i to motstående tilfarter.
fenderverkEnergiabsorberende konstruksjon mellom kai og ferje.
ferjekaiKaisystem med ferjekaibru.
ferjekaibruKjørbar forbindelse mellom ferje og kai.
ferjeleieHavneområde, ferjekai og landområde.
fillerSteinmateriale med kornstørrelse < 0,063 mm. Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 70 % er < 0,063 mm.
filterfeltSeparat svingefelt i plankryss.
filterkriterium
  • Mellom jordarter: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i hverandre, samt at det groveste materialet er drenerende i forhold til det fineste.
  • Mellom jord og fiberduk: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser i jordarten og porestørrelser i fiberduk, for å sikre at fiber- duken slipper gjennom vann uten å tettes til.
filterlagLag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen mellom planum og forsterkningslaget. Er i dag normalt erstattet av en fiberduk.
filtersignalGrønn pil sammen med et rødt hovedsignal i et signalanlegg.
finpukkKnust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, f.eks. 11/16 mm.
fjell, knust (Fk)Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 16-63 mm og bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper. Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm.
flatelappingKortsiktig, mindre dekkefornyelse, normalt mellom 10 og 100 meter lengde, som dekker ett eller flere kjørefelt eller del av kjørefelt. Flatelapping er ikke et selvstendig dekketiltak, men en reparasjon av en skade – for eksempel deformasjon/dekkefeil.
flettingTo kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
flytUttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøvestykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås under standard Marshall-forsøk (se Marshallprøve).
forbikjøringsfeltEkstra kjørefelt for forbikjøring, for eksempel i stigninger.
forbikjøringssiktMinste siktlengde en bilfører må ha framover mot møtende trafikk i det øyeblikket han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring.
forinjeksonSe Injeksjon
forkilingTetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller med asfalterte materialer.
forlengelseEn trafikkstyrt forlengelse av en tilstand i et signalanlegg.
forlengelsesimpulsEn impuls fra en detektor i et signalanlegg for en trafikkstrøm med krav om forlengelse av grønt lys.
forlengelsestidslukeDen største tidsluke mellom to forlengelsesimpulser som signalanlegget aksepterer for å gi grønntidsforlengelse.
forseglingBehandling av vegdekke hvor vegbanen først sprøytes med bindemiddel og deretter avstrøs etter behov med sand
el.l.
forskjæringDen nødvendige åpne skjæring for tunnelpåhugget
forsterkningslagLag i vegens overbygning, under bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag.
fortauAnlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
forvitringGradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer.
fotgjengersignalSignalhode med to eller tre lysåpninger, der den (de to) øvre viser rødt symbol av stående person og den nedre viser grønt symbol av gående person (signal nr 1086).
frafartDel av veg som leder trafikk ut av et vegkryss eller vekk fra et gangfelt.
fraksjonSe kornfraksjon.
fratidEn særlig forlengelse umiddelbart før veksling fra grønt til rødt i et signalanlegg.
fremmedinstallasjonerInstallasjoner på vegområdet (veg, bru, kai, tunnel, side-anlegg) som er eiet og forvaltet av andre enn vegeier.
friksjonsjordartGrovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon (motsatt: jordart, kohesiv).
friksjonskoeffisientUbenevnt tall som angir friksjonen mellom to flater/materialer. Definert som forholdet mellom friksjonskraften og normalkraften.
friksjonsplateBetongplate plassert i løsmasser bak brukar for opptak av horisontalkrefter.
frostmengdeSummert produkt av antall timer (evt. døgn) i et år med temperatur lavere enn 0 °C og den gjennomsnittlige tem- peraturen i denne tiden. Uttrykkes ofte i timegrader (h°C) evt. døgngrader (døgn°C).
frostsikringslagLag under forsterkningslaget, eller bygget sammen med forsterkningslaget, for å hindre frosten i å trenge ned i tele- farlig undergrunn eller underbygning.
fylkesvegOffentlig veg med fylkeskommunen som vegmyndighet.
fyllingFylling for veg over opprinnelig terreng.
fyllingsfotOvergangen der fyllingens overflate treffer opprinnelig terreng
fyllingshøydeHøydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot.
fyllingsskråningKonstruksjon og areal langs veg bestående av fylling av løsmasse.
føreforholdBeskrivelse av forholdene på vegbane eller annet ferdselsareal.
førgrøntEn fase der en av flere signalgrupper får grønt lys før felles grønt lys i tilfartene i et signalanlegg.
gabionSe steinkurver.
gang-/sykkelvegVeg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte (hentet fra trafikkreglene).
gangfeltOppmerket kryssingssted av veg/gate for gående.
gangfelt, opphøydGangfelt som er bygd opp slik at det fysisk ligger høyere enn kjørebanen for øvrig og i kant med/samme høyde som fortauet.
gangvegVeg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
garantert tidUtmålt tid til en innvekslet signalgruppe etter mottatt anrop til en konflikterende, prioritert signalgruppe.
geokompositterKombinasjon av flere lag geotekstiler eller geotekstilbeslektede produkter.
geomembranMembran av syntetisk materiale som brukes i geotekniske og anleggstekniske sammenhenger for å hindre eller begrense gjennomstrømning av væsker.
geonettNett med hovedfunksjon armering av veger, plasser, fyllinger og støttekonstruksjoner.
georadar, georadarmålingerUtstyr og metodikk for ikke-destruktiv undersøkelse av lagdeling og vanninnhold i grunnen eller i vegkonstruksjoner basert på registrering av varierende dielektrisitetskonstant som følge av at bl.a. materialenes vanninnhold varierer. Utstyret har også annen anvendelse.
geosynteterFellesbetegnelse på geotekstiler, geonett, geomembraner, skumplast (til lett fylling og isolasjon), osv.
geotekstilPlane og permeable tekstiler eller duker brukt i geotekniske og byggtekniske områder. (Mrk.: Brukes her som fellesbetegnelse for geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter. Disse kan være basert på polymere eller naturlige råstoffer og ulike fremstillingsmåter.) Se også fiberduk.
gjenbrukNy utnyttelse av et materiale tidligere brukt i byggearbeider etter at materialet er bearbeidet, f.eks. gjenbruk av asfalt.
gjenbruksasfalt (Gja)Betegnelse på bærelag eller vegdekke som i hovedsak består av resirkulert asfalt tilsatt et bituminøst bindemiddel, og hvor det ikke er relevant å nytte spesifikasjonene for de normerte massetypene.
gjenbruksbetong (Gjb)Forsterkningslag- eller bærelagmasse som består hovedsakelig av resirkulert knust betong eller blandet masse (knust betong og tegl).
gjennomgangstrafikkDel av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg.
gjenopptagende funksjonGjenopptagelse av en detektors forlengelsesmulighet ved et nyoppstått grøntbehov i et signalanlegg.
gjenvinningNyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Stadig flere gjenvinningsmaterialer finner anvendelse i vegbygging. Se gjenbruk.
graderingstall (Cu)Forholdet mellom kornstørrelsene (d), normalt ved 60 % og 10 % gjennomgang i en kornkurve, dvs. Cu=d60/d10.
gravitasjonsmurStøttemur som oppnår nødvendig stabilitet mot jordtrykk og andre påkjenninger ved sin egen masse.
grensekurverBegrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger.
grunnsprengningLøssprengning av berg til teoretisk planum.
grunnvannFritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann.
grunnvannstandGrunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vann.
grusNaturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende.
grus, knust (Gk)Bærelagsmateriale av naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser, med bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper.
grusvegVeg med slitelag av grus.
grøftebreddeDen horisontale avstand fra vegkant til ytterkant grøftebunn.
grøftebunnBunnflaten i en grøft.
grøftedybde (sidegrøft)Høydeforskjell mellom grøftebunn og vegkant.
grøfteskråningSkråning mellom vegkant og der skråningen møter grøftebunn.
grønnbølgehastighetDen minimumshastighet den siste trafikanten i en grønn bølge må holde for å kunne passere en rekke samkjørte signalanlegg
grønntidVarigheten av grønt lys i en signalgruppe
grønntidsfordelingFordelingen av grønt lys mellom fasene i et signalanlegg.
grøntbehovEn situasjon der en trafikant via en detektor anmelder eller forlenger grønt for signalgruppen
grøntområde

Areal dekket med vegetasjon (gras, blomst, busk, tre) 

  • Grøntområde – natur: Areal dekket med stedegen vegetasjon, uten spesielle behov for skjøtsel utover slått og kratt/skogrydding (viltvoksende vegetasjon). 
  • Grøntområde – anlegg: Areal kunstig etablert med plantet spesiell vegetasjon som krever spesielle skjøtsel (dyrket vegetasjon med klipp, beskjæring, replanting, gjødsling, vanning, mm).
gultidVarigheten av gult lys i en signalgruppe.
gågateGate hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder.
hardhet
  1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved måling av penetrasjon.
  2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk i prøvestykke med belastet standardstempel under standardiserte betingelser.
heisetårnOppheng for bruas løfte- og senkeanordning.
helningsgradForholdet mellom en vegskrånings høyde (målt vertikalt) og dens utstrekning (målt horisontalt).
hinderGjenstand som befinner seg i, eller i nærheten av kjørebanen.
hjelpeslukSluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (< 5 m), og med så godt fall som mulig.
holdeplassHoldeplass er et fellesbegrep for all stopp knyttet til kollektivtrafikk. Det gjelder alt fra stans i kjørebanen, via stans i tradisjonell busslomme med eller uten refuge ut mot kjørebanen, til større kollektivknutepunkter.
hopptormetodenMetode for kontroll av komprimeringen av utlagte materialer ved at en valsefører, med normalvekt 85 kg, hopper ned fra valsen (ca. 1 m) og måler inntrykket av skohælen (skostørrelse 42).
horisontalkurvaturVeglinjas linjeføring i horisontalplanet.
horisontalkurveKurve i vegens horisontalprojeksjon.
horisontalkurveradiusRadius i en sirkelbue i vegens horisontalprojeksjon.
hovedfaseFasen med fellesgrønt i hovedretningene i et signalanlegg.
hovedsignalNormalt et 3-lyssignal for motorisert trafikk i en tilfart. Signalet gjelder også øvrige trafikantgrupper dersom eget signal for disse ikke finnes (signal nr 1080).
hovedvegFellesbetegnelse for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger.
hulromI asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkornene som ikke er fylt med bindemiddel. Hulrommet angis i prosent av totalt volum.
humusFinfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer.
hvelvInnebygde tak og vegger i tunnel, enten frittstående, forankrede eller kontaktstøpte. Kfr. kontakthvelv.
hvelv, frittbærendeHvelv som ikke støpes i kontakt med tunneltaket.
hvilefaseEn fase eller tilstand signalanlegget veksler til og hviler i når det ikke er anrop.
hydrometeranalyseSe slemmeanalyse.
høybrekkKonveks vertikalkurve (bakketopp). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger over veglinja.
høybrekksradiusKrumningsradien til et høybrekk.
høyde, friMinste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Det tas hensyn til en viss reservehøyde på grunn av snø, tele, byggtoleranse og vedlikehold av slitelag. Fri høyde i tunnel måles fra kjørebanekant og definerer øvre grense for trafikkrommet.
høydehinderDel av sikkerhetsutrustning for tunnel. Fysisk sperre som skal avvise for høye kjøretøyer.
høyresvingefeltEget kjørefelt for avsving til høyre fra gjennomgående kjørefelt.
håndlistElement i et stål-/betongrekkverk som fungerer som rekkverkets øvre føring. Håndlisten skal i tillegg kunne oppta belastning og føre denne til rekkverksstolpene.
ikke-avvisende kantsteinKantstein som er beregnet for overkjøring. Kantstein er formet med skrå kant slik at faren for skade på kjøretøyet og annen trafikk på vegen blir liten. Normal helning 1:2 eller slakere.
ikke-bæreevnepåvirket tiltakTiltak som ikke påvirker et elements eller konstruksjons bæreevne. For eksempel reparasjon av mindre avskallingsskader pga. armeringskorrosjon.
indeksmetodenMetode for å styrkeberegne en vegkonstruksjon. Materialene i undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreevne de forskjellige materialtyper har, og materialene i overbygningen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelingskoeffisienter.
indeksverdiEt materiales lastfordelingskoeffisient (ubenevnt tall) multiplisert med lagtykkelsen (i cm).
indikativ grønn pilGrønn pil sammen med et grønt hovedsignal i et signalanlegg.
injeksjonTetnings- og stabiliseringsarbeider ved innføring av egnet middel under trykk.
innerrekkverk

Rekkverk på bru som benyttes innenfor bruas ytterkanter med trafikk på én eller begge sider. Rekkverket kan f.eks. benyttes som: 

  • Rekkverk mellom kjørebaner
  • Rekkverk mellom kjørebane og gang- og sykkelveg
  • Rekkverk mellom kjørebane og sikkerhetsrom for motorvegbruer
innfestningsbreddeNødvendig bredde mellom rekkverksstolpens bakkant og skråningstopp for å gi tilstrekkelig feste for rekkverksstolper (må ikke forveksles med rekkverkets arbeidsbredde eller tilgjengelig utbøyningsrom bak rekkverket).
innkjøringsbreddeKjørefeltbredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinja.
innløpskumKum med innløp for overflatevann gjennom rist og/eller sluk til avløpsledning.
inspeksjonskumKum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen.
instabilitetUttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger.
intervallEt tidsintervall da ikke noe signalbilde endres i et signalanlegg.
iskjøvingUtfrysing av fritt tilstrømmende vann.
jevnhet (IRI)Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (International Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m.
jord, armertForsterkning av jordfyllinger ved at det legges bånd/stenger av metall i fyllingen.
jordart, kohesivFinkornige jordarter (silt/leire) der den vesentlige del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene (motsatt: friksjonsjordart).
jordart, telefarligJordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapillært til frostsonen.
jordskjæringAreal langs veg bestående av skjæring i løsmasse.
kailengde, effektivLengde fra brufront til det punkt rundingen av kaia begynner.
kalkstabiliseringInnblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for å oppnå øket fasthet.
kanaliseringTiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelter eller på en bestemt måte (fysiske eller oppmerkede trafikkøyer).
kanalisering, fysiskTrafikkøyer avgrenset med kantstein for å lede trafikken i kjørefelt eller på bestemt måte.
kantdragerOpphøyd sidekant på bru.
kantlinjeHeltrukken eller stiplet linje som markerer kjørebanens ytterkant.
kantsteinStein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdelere etc. Vanlige materialer er granitt og betong.
kantstein, avvisendeKantstein som ikke er beregnet for overkjøring. Avvisende kantstein er utformet med en loddrett eller tilnærmet loddrett kant (3:1 - 5:1), og er samtidig så høy at bilistene ikke vil kunne la seg friste til å krysse kantsteinen med hensikt. Den vil normalt ikke kunne hindre et kjøretøy på avveie i å krysse kantsteinen
kantstein, ikke-avvisendeKantstein som er beregnet for overkjøring.
kantsteinsklaringAvstand mellom kantstein og kjørebanekant.
kantsteinsparkeringParkering på vegareal mot kantstein/ fortau.
kantsteinsvisDen delen av kantsteinen som er synlig, sett fra siden.
kantstoppBussholdeplass i kjørebanen.
kapasitetDen største trafikkmengde som kan avvikles over en bestemt tidsperiode under gitte veg- og trafikkforhold.
kjettingplassKjettingplass skal gi stoppested for effektiv og sikker montering og demontering av kjetting på kjøretøy.
kjørebaneDen del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring.
kjørebanekantSenter kantlinje som viser overgangen mellom kjørebane og skulder.
kjørefartForholdet mellom kjørt veglengde og kjøretid for en enkelt trafikant, inklusive stans forårsaket av trafikkforholdene.
kjørefeltHvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke (hentet fra trafikkreglene).
kjørefeltbreddeBredden av et kjørefelt.
kjørefeltsignalOverhengende signal med tre mulige signalaspekter i samme
fysiske enhet 1) rødt kryss, 2) gul blinkende pil og 3) grønn nedadrettet pil (signal nr 1090).
kjøretøy, tungtKjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn.
kjøretøyhøyde (a3)Høyden på dimensjonerende personbil. Kjøretøyhøyden er satt til 1,35 m.
kjøretøysignalEn signalgruppe i et signalanlegg som styrer en trafikkstrøm av kjørende.
kjøretøytypeDefinerte kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Det er personbil (P), lastebil (L), buss (B) eller vogntog (VT).
klebingBruk av bituminøst bindemiddel for å sikre god heft mellom nytt asfaltlag og underliggende bundne lag (asfalt, betong, Cg).
klotoideOvergangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden.
klotoideparameterFaktor som betegner forstørrelsen i forhold til en enhetsklotoide.
kløverbladkryssPlanskilt kryss med ramper i to eller alle fire kvadrantene mellom de to kryssende vegene.
kollektivfeltKjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og vegoppmerking er forbeholdt kollektivtrafikk (for eksempel buss og taxi), samt de kjøretøy som nevnes i trafikkreglenes bestemmelser.
kollektivtrafikkTransport av trafikanter i større trafikkenheter, f.eks. bane, buss og trikk.
kommunal vegOffentlig veg hvor kommunen er vegmyndighet.
kompakteringSe komprimering.
komprimeringTilførsel av komprimeringsarbeid (valsing, stamping, annen energi) for å oppnå en bestemt komprimeringsgrad / lagringstetthet og stabilitet på materialet.
komprimeringsgrad
  1. For asfalt: Forholdet mellom dekkets densitet (?d) i felt og referansedensitet bestemt ved komprimering av massen i laboratorium med Marshallstamping. Uttrykkes i prosent. 
  2. For steinmateriale: Forholdet mellom materialets tørre densitet i felt og den referansedensitet en standard komprimeringsutførelse i lab, f.eks. Standard Proctor eller Modifisert Proctor, gir. Uttrykkes i prosent. Metoden brukes på relativt tette og velgraderte materialer opp til ca. 32 mm kornstørrelse. For grove/åpne materialer bestemmes komprimeringsgraden på andre måter.
konfliktområdeOmråde som inneholder ett eller flere konfliktpunkter mellom kjøretøy i et veg-/gatekryss.
kontakthvelvHvelv som støpes i kontakt med tak og vegger i en tunnel.
kontrollplassKontrollplass skal gi stoppested for utførelse av sikker og effektiv kontroll av trafikanter og kjøretøy.
kontursprengningSprengningsmetode for å oppnå en bedre kvalitet på skjæringsflatene, f.eks. presplitting eller slettsprengning.
kornformKarakteristikk av steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Se også flisighetsindeks.
kornfraksjonDel av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering.
korngraderingKornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve.
kornkurveGrafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se siktekurve.
kornstørrelseBestemmes ofte ved slemmeanalyse og/eller sikteanalyse. Se også siktstørrelse. Se også steinstørrelse, maksimal (Dmaks ). Se også siktstørrelse, nedre og øvre (d og D).
krakeleringUregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overflaten av veg med fast dekke.
kryssSammenkobling mellom to offentlige veger. Se også definisjon for «avkjørsel»
kryss, forkjørsregulertKryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt.
kryss, fullkanalisertKryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset.
kryss, planskiltKryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke krysser hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer via ramper.
kryss, signalregulertKryss hvor de ulike trafikkstrømmene er regulert ved trafikksignaler.
kryss, ukanalisertKryss hvor ingen av tilfartene har fysiske eller oppmerkede øyer for å lede og separere trafikken.
kryss, uregulertKryss hvor ingen av tilfartene er signalregulert eller skiltet med vikeplikt. Her gjelder den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre.
kryssområdeOmfatter selve krysset samt tilfartene innenfor en avstand som er definert av sikttrekantene.
kulemølleUtstyr til bestemmelse av steinmaterialers motstandsevne mot slitasje. Se mølleverdi (AN ).
kultKnuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 90 til 300 mm, f.eks. handelsbetegnelse 22/120 mm.
kulvertVanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m. Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m betegnes som bru. Kulvert med maks. 1 m fri åpning betegnes som stikkrenne.
kum (inntakskum)Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kummen. Se også sandfang.
kvadratsiktSikt der åpningene har kvadratisk form (Motsatt: stavsikt dvs. langmaskesikt). Se også maskesikt og platesikt.
lampeEn sammenstilling av komponenter utformet for å produsere lys av en spesifisert nominell størrelse, farge, lysstyrke og fasong.
lampeovervåkningEt system for å kontrollere at lamper fungerer.
lastfordelingskoeffisientTallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til å fordele trafikkbelastningene. I Norge er referansematerialet forsterkningslagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0.
lavbrekkKonkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet (bunnen av en bakke). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger under veglinja.
lavbrekkskurveVertikalkurve i lavbrekk.
lavbrekksradiusKrumningsradien til en lavbrekkskurve.
ledegjerdeGjerde som avgrenser fotgjengertrafikk fra motorisert trafikk.
ledelysBrukes i 2 betydninger:
  1. Lysrekke som viser vegens forløp
  2. Lysrekke som viser evakueringsruter i tunnel (ref. NEK-EN 50172)
ledningsgrøftGrøft for rørledninger eller kabler.
leireKohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Se også jordart, kohesiv.
leire, overkonsolidertLeire som tidligere har hatt større belastning.
lettklinkerGranulært materiale produsert ved oppvarming av leire i roterovn ved ca 1200 °C (Leca).
lineær krymp, LS-verdiLinær krymp for en jordart er lengdereduksjonen av en preparert prøve, uttrykt i prosent av lengden før tørking, når prøvens vanninnhold reduseres fra flytegrensen til ovnstørket tilstand. (LS = Linear Shrinkage)
linjeføringVeglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet.
linjeføring, optiskVegutforming som gir trafikanten visuell informasjon om det videre vegforløpet.
loggbokEn tidfestet oversikt over igangsetting og avslutting av alle typer varsling og sikring innenfor et vegarbeidsområde. Skal dokumentere hvilke reguleringer og sikringstiltak som er benyttet til enhver tid i anleggsperioden.
lokalstyringStyring av et signalanlegg upåvirket av andre anlegg eller av sentralstyring.
lokalvegVeg som er beregnet for intern trafikk innenfor et begrenset område.
lokalvegnettVegnett beregnet for lokaltrafikk.
lomme (trafikklomme)Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt (busslomme, parkeringslomme, mm). Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og lomme.
Los Angeles-verdi (LA-verdi)Uttrykk for et materiales motstandsevne mot mekanisk nedknusing ved prøving i Los Angeles-trommel etter standardisert prosedyre.
luminansAngir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken vinkelrett fra flaten (målt i candela) og flatens størrelse i m2.
luminansfaktorLuminansfaktoren angir materialets evne til å reflektere lys i forhold til en perfekt diffus reflektor, belyst og observert under samme forhold. En perfekt diffus reflektor har verdien 1,0.
luxEnhet for belysningsstyrke.
maksimumgrøntDen lengste tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan vise sammenhengende grønt lys når det er anrop fra en konflikterende signalgruppe.
maksimumsprioritetDen tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan forlenge gruppens grønntid i et signalanlegg.
manuell styringManuell veksling eller forlengelse av faser i et signalanlegg.
manuell trafikkdirigeringSom manuell trafikkdirigering regnes situasjoner hvor det i perioder lengre enn noen få minutter er behov for å regulere trafikken ved at en trafikkstrøm stanses for å slippe fram annen trafikk.
manøvreringsarealDet areal som er nødvendig for å avvikle trafikken som forutsatt med dimensjonerende kjøretøy.
Marshall-prøveStandardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bituminøse masser. Se flyt og stabilitet. I dagens retningslinjer brukes disse parameterne bare til å bestemme komprimeringsgrad og hulrom ved proporsjonering.
maskesiktSikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene (motsatt: platesikt). Maskesikt brukes for sikt i området fra og med 0,063 mm til og med 4,0 mm.
maskeviddeDen korteste frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaskesikt (stavsikt).
maskinkultSe kult.
massetakSidetak hvor det tas ut masser til underbygningen.
masseutskiftningFjerning av uegnede løsmasser som erstattes med masser av ønsket kvalitet.
masterapparatEt styreapparat i et signalanlegg som sender ut synkroniserings og programskiftepulser til andre styreapparater i en samordning.
materialer, bituminøseAlle materialer som er forbedret eller stabilisert med bitumen, typisk 2-4 %, slik at materialet får en forbedret lastfordelende evne.
materialer, ensgraderteLøsmasser med graderingstall (Cu) under 5.
materialer, mekanisk stabiliserteMateriale hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk påvirkning (komprimering) uten tilsetting av stabiliserende midler som bitumen, sement e.l.
materialer, middels graderteLøsmasser med graderingstall (Cu) mellom 5 og 15.
materialer, velgraderteGradert materiale med graderingstall (Cu) større enn 15. (Se graderingstall)
materialkoeffisientSe lastfordelingskoeffisient.
materialtakSidetak hvor det tas ut masser til overbygningen.
mellomtidTiden fra en signalgruppe i et signalanlegg skifter fra grønt og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt. (“Grønt til grønt”)
mellomtidsmatriseMatrise bestående av mellomtidene mellom de konflikterende Signalgruppene i et signalanlegg
membranisoleringVannsikringsmetode som går ut på å legge et vanntett sjikt for å hindre vanngjennomgang.
metningsvolumDet maksimale trafikkvolum som kan passere et punkt (i signalanlegg antar vi kontinuerlig grønt lys)
micro-Deval-koeffisient (MDE )Mål på steinmaterialets motstandsevne mot slitasje. Finnes ved å undersøke materialet med en standardisert metode.
midtdelerAreal eller fysisk skille mellom motorisert trafikk i motsatte retninger.
midtlinjeLinje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger.
midtoppmerking, forsterketVegoppmerking i midten av vegen som er forsterket med fresing i asfaltdekket som gir vibrasjon i kjøretøyet.
midtrekkverkFysisk skille (rekkverk) mellom kjørefelt/ kjørebaner for trafikk i motsatte kjøreretninger.
minimumgrøntDen korteste tid en signalgruppe i et signalanlegg kan vise grønt lys.
moreneNaturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. I morene er gjerne alle kornstørrelser til stede.
motfyllingOpplag av masse for å sikre stabiliteten i et område.
motortrafikkvegVeg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motorvegstandard, men som ikke har direkte tilknytning til eiendommene langs vegen. Motortrafikkveg er forbeholdt motorkjøretøy, nærmere spesifisert i trafikkreglene og er angitt med skilt nr. 503 Motortrafikkveg.
motorvegVegtype uten direkte kjøreadkomst til eiendommene langs vegen og som er forbeholdt motorkjøretøyer, nærmere spesifisert i trafikkreglene. Motorveger har en gitt standard etter dimensjoneringsklasse S8 og S9 i håndbok 017.
mykningspunkt (bitumen)Måleparameter hos bitumen. Refererer til en standardisert målemetode, og angir den temperatur hvor en stålkule av bestemt masse gir en viss deformering av et spesifisert bindemiddelsjikt.
møteplassSpesielt anlagt og merket breddeutvidelse hvor kjøretøy kan komme forbi hverandre på 1-felts veger.
møtesiktSikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Sikten skal være lang nok til at begge kjøretøyene rekker å stanse.
N, sum ekvivalente 10 tonns akslerSe trafikkbelastning, N
nasjonal hovedvegOverordnet veg som knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet.
nisjeSideveis utvidelse i tunnel eller bergrom.
normalprofilTverrsnitt på tvers av lengderetningen av veg, bru og tunnel med gitte areal  for hvert lengdeprofil.
nær visuell kontrollKontroll (inspeksjon) utføres så nær objektet at kontrolløren (inspektøren) kan ta på objektet (armlengdes avstand). Avstandskravet kan fravikes dersom man med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander.
Nær visuell kontroll kan også utføres med tekniske hjelpemidler som tillater tilstrekkelig detaljering i observasjonen (roboter, minihelikoptre, mm utstyrt med fotoapparat).
nærværsdetektorEn detektor som registrerer et kjøretøys nærvær.
offsetStarttidspunkt uttrykt i sekunder for grønt lys i et samkjørt signalanlegg på en strekning, i forhold til et valgt nullpunkt.
omløpEn sekvens av faser i et signalanlegg der alle signalgrupper har eller kunne hatt grønt lys i minst én fase.
omløpstidDen tid som medgår til et omløp i et signalanlegg.
operativ standardStandard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Statens vegvesen håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer mht vegstandard, trafikk, klima og opptredende værforhold og med hensyn til målene for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning samt tilgjengelige midler.
oppstartingssekvensEn kontrollert overgang fra mørk tilstand eller blinkende gult lys til normal driftsmodus i et signalanlegg
optimaliseringEn trafikkstyring der forsinkelse, antall stopp eller luftforurensning i det signalregulerte området kontinuerlig søkes minimalisert ved å tilpasse grønntider og omløpstid.
ottadekkeSe overflatebehandling
overbergMasser utenfor prosjektert sprengningsprofil.
overbygningDen del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av filterlag (ev. fiberduk), forsterk- ningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag).
overflatebehandlingAsfaltdekketype som produseres på vegen. Fremstilles ved spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølgende påføring av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke.
overgangskurveSe klotoide.
overhengBegrepet har ulike betydninger:
  1. Knyttet til kjøretøy: Avstanden mellom ytre forhjulsspor og hjørnet på kjøretøyets karosseri ved kjøring i kurve.
  2. Knyttet til berg/fjell: Berg som henger ut over grøft eller vegkropp.
  3. Knyttet til rekkverk: Avstanden mellom rekkverkets bakkant og ytterkanten på et større kjøretøy som heller over rekkverket ved påkjørsel.
overhøydeKjørebanens tverrfall i forbindelse med en kurve.
overstørrelseAndel korn i en sortering som er større enn øvre siktstørrelse (D). Også kalt overkorn eller overstein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
overvannsledningRør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp.
overvåkningEn metode for å samle informasjon om styreapparatet inklusive diagnosesjekker brukt til å detektere en feilstatus.
pallhøydeHøyden av den pall som skal sprenges i en operasjon.
panelElementer i et stålrekkverk som plasseres mellom stolpene, for eksempel sprosser, brøytetette gitre e.l.
parkeringEnhver hensetting av kjøretøy selv om føreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing.
passasjedetektorEn detektor som registrerer passerende kjøretøy.
passiv signalprioriteringEn trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk uten at enkeltkjøretøy påvirker signalanleggene.
passivt grøntForlengelse av grønt i en signalgruppe i et signalanlegg uten grøntbehov pga en binding til en annen signalgruppe med grøntbehov.
Pavement Management System (PMS)Et planleggingsverktøy for vedlikehold av vegdekker. Systemet brukes av Statens vegvesen bl.a. til oppfølging av tilstanden på vegene gjennom årlige spor- og jevnhetsmålinger, og til kontraktsutlysning for asfaltarbeider.
penetrasjon (bitumen)Måleparameter for klassifisering av bitumen. Penetrasjonen måles etter en standardisert metode, som den dybde en bestemt nål synker ned i et stoff ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm.
penetrasjonsdekkePenetrert pukk benyttet som et vegdekke. Se pukk, penetrert (Pp).
penetrasjonsindeksUttrykk for temperaturfølsomhet hos bitumen, altså bitumenets grad av oppmykning ved økende temperatur..
permeabilitet (k)Uttrykk for et materiales vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s.
pilsignalSignal med en, to eller tre lysåpninger som viser rødt, gult eller grønt pilsymbol (signal nr 1082)
planumOverflaten av underbygningen. Se også traubunn.
plastisitetsgrense (Wp)Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jordarten til en 3 mm tykk tråd.
plastisitetsindeks (Ip)Differansen mellom flytegrense (WL) og plastisitetsgrense (Wp).
platebelastningsforsøkMetode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en vegkonstruksjon. Brukes til måling av en vegs E-modul eller bæreevne og til kontroll av komprimeringsgraden
poleringsmotstand (PSV)For et steinmateriale uttrykt ved poleringsverdi (PSV = Polished Stone Value).
polystyren, ekspandert (EPS)Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater eller blokker av forskjellig størrelse. Brukes i vegbygging først og fremst som lett fyllmasse.
polystyren, ekstrudert (XPS)Smeltet polystyren som under høyt trykk ekstruderes gjennom en dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring.
poretall (e)Forholdet mellom jordmassens totale porevolum og jordpartiklenes sammenlagte faste volum.
porøsitet (n)Forholdet mellom volumet av luft og vann i en jordartsprøve og prøvens totalvolum. Uttrykkes normalt i %.
presplittingKontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges før en salve eller på det/de første tennernummeret/- ene i en salve.
primærkonfliktEn konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som er definert som konflikterende, og som ikke kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
primærsignalEt signal for en tilfart som trafikanten først møter ved ankomsten til et signalregulert område
primærvegDen vegen i et vegkryss eller vegnett som har en overordnet funksjon.
prioritering (i signalanlegg)Prioritet som gis til en bestemt kategori vegbrukere i et signalregulert kryss, på en vegstrekning eller i et nettverk.
privilegietidDen tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan skifte umiddelbart fra rødt til grønt ved anrop. Anvendes normalt kun i signalgrupper for gående.
privilegietid for kollektivtrafikkDen tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan anrope for å få forlengelse av grønntiden i et signalanlegg.
ProctorMetode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tørrdensitet for jordarter, iht. standardisert prosedyre. Se også vanninnhold, optimalt. Metoden har to hovedvarianter:
  1. Modifisert Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 5 lag i en standardisert form med en ca. 4,8 kg stamper med ca. 45 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi ved Modifisert Proctor er ca. 2,7 MJ/m3, som er ca. 4,5 ganger større enn spesifikk komprimeringsenergi for Standard Proctor.
  2. Standard Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 3 lag i en standardisert form med en ca. 2,63 kg stamper med ca. 30 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi er ca. 0,6 MJ/m3.
produksjonskontrollKontroll av den løpende produksjon på et veganlegg. Utføres av entreprenøren.
profilsprengningSe kontursprengning.
proporsjoneringProsessen med å finne optimale blandingsforhold mellom bestanddelene i et sammensatt materiale, f. eks. asfalt og betong, for at de ønskede material-egenskaper skal bli oppnådd (”mix design”).
puffinEt signalanlegg for gående der signalhodene for gangfeltet står umiddelbart over trykknappen, og der allrødtiden forlenges når det er bevegelse i gangfeltet. Kommer fra ”Pedestrian User Friendly INtelligent”.
pukkKnust steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 32/63 mm.
pukk, asfaltert (Ap)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein > 4 mm) og oppvarmet bitumen.
pukk, forkilt (Fp)Ensgradert bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet.
pukk, penetrert (Pp)Pukklag som er sprøytet/penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer.
pullerFesteanordning for fortøyning av båt.
påhuggDen første salve for en bergskjæring eller for en tunnel (tunnelpåhugg).
påkjøringsrampeForbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk til en primærveg.
rampeForbindelsesveg mellom kryssende veger.
rampekontrollSignalregulering på en rampe med det formål å kontrollere trafikken som kjører inn på hovedvegen, slik at det oppnås god trafikkavvikling nedstrøms.
randbebyggelseSpredt bebyggelse langsetter en veg.
rasteplassAreal utenfor kjørebanen hvor trafikanten kan stanse for rast og hvile.
redningstjenesterAlle lokale eller landsdekkende tjenester som er enten offentlig eller private, som rykker ut ved en ulykke, herunder Politi, Brann- og redningsvesen samt ambulansetjenesten og andre redningsmannskaper.
reguleringsplanDetaljert grunnutnyttelsesplan for et større eller mindre område, utarbeidet etter plan- og bygningsloven.
reisetidDen tid et kjøretøy eller en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet.
rekkverkEn anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen.
rekkverk for gående og syklendeIkke-kjøresterke rekkverk som kun benyttes på gang- og sykkelveger og gang- og sykkelvegbruer.
rekkverk, brøytetettRekkverk som har begrensede åpninger i åpninger i rekkverket slik at større snø-/isklumper eller større snømengder vanskelig kan presses gjennom rekkverket under brøyting.
rekkverk, dobbeltsidigRekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel på begge sider (f.eks. stålskinnerekkverk med en stålskinne på hver side av stolpene). Kan blant annet benyttes i midtdeler på flerfeltsveger.
rekkverk, enkeltsidigRekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel bare på én side (f.eks. stålskinnerekkverk med stålskinne kun på den ene siden av stolpene – se figur 1.2).
rekkverksbredde (B)Avstand mellom forkant og bakkant av rekkverk (skinne + stolpe).
rekkverksendeBegynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring.
rekkverksende, ettergivendeRekkverksende som er spesialkonstruert for gjennom en varig deformasjon å redusere faren for skade av personer ved påkjørsel av enden.
rekkverksnedføringAvslutning av rekkverk med gradvis endring av rekkverketshøyde fra full høyde til null.
rekkverksovergangOvergang mellom forskjellige typer rekkverk, ofte mellom et stivt og et mykere rekkverk.
rekkverksrom

Definisjonen har ulike betydning avhengig av vegelement:

  1. For veg i dagen: Summen av rekkverksbredde og innfestingsbredde.
  2. For bru:
  1. For ytterrekkverk defineres rekkverksrom som avstanden fra rekkverkets avgrensning mot trafikken til ytterkanten av brua.
  2. For innerrekkverk defineres rekkverksrom som rekkverkets bredde, inklusive stolper, evt med tillegg for opphøyd kant.
rekkverksskinneElement i et rekkverk som skal lede kjøretøyet, ta opp belastning og overføre belastningen til rekkverksstolpene/innfestingen
rekkverksstolpeElement i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket.
relativ offsetOffset i sekunder mellom oppstart av grønt lys i ett signalanlegg og et annet.
remix plussMetode for dekkefornyelse som skiller seg fra remix ved at alt nytt asfaltmateriale legges som et eget dekke over det freste gamle dekket.
repavingMetode for dekkefornyelse der eksisterende dekke varmes opp før det freses eller rives og planeres. Nytt slitelag, typisk 50-60 kg/m2  legges sammenhengende på toppen før massen komprimeres.
reservekapasitetForskjellen mellom kapasiteten i et kryss og det aktuelle trafikkvolumet (ofte uttrykt i prosent av kapasiteten).
resessFerjas understøttelse for brufront.
responstidTiden fra avvik fra krav oppstår til utbedring av avvik er igangsatt. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget. Utbedring av avvik anses igangsatt når utbedringspersonell er på stedet hvor avviket har oppstått og arbeid med å identifisere avvik og årsaker til avviket eller fysisk arbeid med utbedring av avviket pågår.
resulterende fallResultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene.
retardasjonsfeltFartsreduksjonsfelt hvor kjøretøyene retarderer i forbindelse med avkjøring.
retrorefleksjonSkiltfoliens evne til å reflektere lyset fra billyktene tilbake til føreren.
retrorefleksjonskoeffisientMål på skiltfoliens synlighet i mørke. Måleenheten for retrorefleksjonskoefisienten R’ er cd lx-1 m-2.
rettholt3-5 m langt bord (linjal) for måling av overflaters jevnhet. Til måling av ujevnheter ved skjøter på asfaltdekker brukes ofte 1 m lang rettholt.
risikoUttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for informasjon/objekter. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av den uønskede hendelsen.
risikoanalyseSystematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. MERKNAD:
Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser med deres konsekvenser samt årsaken til hendelsene.
risikoevalueringProsess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning
risikovurderingEn vurdering av hva som kan gå galt og hvilke konsekvenser det har, hva som kan gjøres for å hindre at det går galt og hvordan en kan redusere konsekvensene dersom noe skjer.
Samlet prosess som består av risikoanalyse og risiko-evaluering.
romvektSe bulkdensitet. Se også densitet.
rundkjøringBetegnelse på kryss i plan der forbindelsen mellom de kryssende veger skjer ved envegskjøring rundt en trafikkøy.
ruterkryssPlanskilt kryss mellom to gjennomgående veger med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra primærvegen ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene etter. På sekundærvegen vil de ulike trafikkstrømmene krysse hverandre. Krysstypen kalles også diamantkryss.
rød hvileSignalanlegg med hvilestilling i rødt lys i alle tilfarter.
rødt stoppblinksignalTo horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å stenge en vegstrekning i korte perioder (signal nr 1094).
rømningstunnelTunnel med smalt tunnelprofil, som ivaretar krav til nødutgang i lange ettløpstunneler. Bygges parallelt med hovedtunnelen og med tverrforbindelser mellom løpene.
salveEt bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenningsoperasjon. Betegnelsen nyttes om bergpartiet både i fast og løs tilstand (før og etter detonering).
salveplanSkriftlig plan med skisse som beskriver boring, lading, tenningsnummerering og dekking av den enkelte salve.
salverapportSkriftlig rapport som beskriver resultatene av den enkelte salve.
samkjøringStyreform med to eller flere signalanlegg, som har samme faste omløpstid eller multiplum herav.
samlekumKum for samling og videreføring av vann fra drensledninger og/eller lukkede ledninger.
samlevegForbindelsesveg mellom atkomstveg og hovedveg i et differensiert vegsystem.
samsvarsgodkjenningEr en godkjenning på at produktet er i samsvar med det standarden beskriver.
sandNaturlig forekommende steinmateriale hvor sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende.
sanddren, horisontaleHorisontale lag av permeabel sand i vegens underbygning for drenering av tilstøtende fyllingsmasser.
sanddren, vertikaleVertikale søyler av permeabel sand i vegens underbygning og/eller undergrunn.
sandfangKum hvor bunnen ligger 80-100 cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet.
sandfangskumKum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås.
sekundærkonfliktEn konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
sekundærsignalEt signal i et signalanlegg som viser samme signalbilde som primærsignalet, og som er plassert nedstrøms for primærsignalet.
sekundærvegDen veg i et vegkryss eller vegnett som har underordnet funksjon.
selektiv kjøretøydetektorEn detektor som kun reagerer på visse kjøretøy, identifisert på deres karakteristika eller en elektronisk brikke.
senketunnelTunnelkonstruksjon som plasseres i en utgravd grøft under vann og deretter tildekkes med løsmasser.
senterlinjeAngir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig 2-feltsveg vil senterlinja ligge midt i kjørebanen.
senterlinjeavstandAvstand fra forlengelsen av bruas senterlinje til ytterkant fenderverk på tilleggskai målt i høyde MV + 1m.
sentralovervåkningEt system som innsamler opplysninger fra ett eller flere styreapparater i signalanlegg om apparatenes, signalenes og detektorenes driftstilstand.
sentralstyringStyring og overvåking av signalanlegg ved hjelp av en styresentral.
separasjonUtilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et materiale som gjør at dette blir mindre homogent.
serviceanleggAnlegg som gir trafikanten anledning til avkobling, avslapping, samt å få dekket eventuelle behov for andre tjenester både for seg selv og kjøretøyet.
sideanlegg

Samlebetegnelse for ulike anlegg for stopp, som:

  • Serviceanlegg/Rasteplass 
  • Stopplomme 
  • Kontrollplass/vektplass 
  • Kollektivterminal (bussterminal) 
  • Godsterminal 
  • Parkeringsplass (inkl. samkjørselplass og oppstillingsplass) 
  • Kjettingplass
sidegrøftGrøft langs vegen for samling og bortleding av overflatevann og/eller drensvann. Se ellers grunn sidegrøft og dyp sidegrøft.
sidegrøft, dypSidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann og drensvann.
sidegrøft, grunnSidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann. Drensvannet bør samles opp i lukket drenering.
sidehinder, farligBygning, mur, fjellskjæring, stor stein, stolpe, skiltportal, tre osv. ved siden av vegen som kan forårsake alvorlig personskade ved påkjørsel.
sideområdeSideområde omfatter areal utenfor vegkant og består av følgende arealer:
  • Grøfteskråning 
  • Skjæring/fylling 
  • Sideterreng
sidetakBrukes om både massetak og materialtak. Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til vegkroppen.
sideterrengAreal langs veg utenfor fyllingsfot og skjæringstopp
signalEn dynamisk beskjed gitt til vegbrukere.
signal for kollektivtrafikkSignal med hvite symboler i et signalanlegg, beregnet på trafikk i kollektivfelt (signal nr 1088).
signalanleggEt styreapparat og vanligvis flere trafikksignal som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
signalanlegg, frittståendeSignalanlegg som styres uavhengig av andre signalanlegg.
signalbildeSignalet fra en lysåpning eller fra en kombinasjon av flere lysåpninger i et signalanlegg på et gitt tidspunkt.
signalgruppeSignalhoder som styres fra samme utgang i styreapparatet i et signalanlegg.
signalgrupper, konflikterendeTo eller flere signalgrupper i et signalanlegg som vil skape konflikterende trafikkbevegelser hvis de gis grønt lys samtidig.
signalgruppestyringEn trafikkstyrt strategi der grønntidsutmålingen gjøres separat for hver enkelt signalgruppe i et signalanlegg.
signalhodeEnhet i et signalanlegg med innsatser for lamper og eventuelle skjermer.
signalplanSe Signalvekslingsplan.
signalregulering, konfliktfriStyreform der alle primær- og sekundærkonflikter løses ved signalregulering
signalstolpeEn stolpe som bærer ett eller flere signalhoder.
signaltiderVarigheten av rødt, gult, gult/rødt eller grønt lys i et signalanlegg.
signaltverrsnittEt sett av overhengende kjørefeltsignaler i et punkt på en vegstrekning.
signalvekslingsplanEn plan som viser hvordan hver signalgruppe i et signalanlegg veksler signalbilde i forhold til de øvrige signalgruppene
sikkerhetsavstandDen avstanden fra kjørebanekanten som bare en liten andel av de kjøretøyene som havner utfor vegen vil overskride. Avstanden varierer med fartsnivå, trafikkvolum og vegens kurvatur
sikkerhetsdokumentasjonDen dokumentasjon som skal foreligge for å få tunnelen sikkerhetsgodkjent
sikkerhetsforvaltningAnsvar for at, i dette tilfelle tunnelene, er utrustet, driftet og vedlikeholdt på en slik måte at de tilfredsstiller krav som lover og forskrifter stiller.
Dette innebærer også å sørge for at nødvendige tiltak blir iverksatt. (sikkerhetsmessig og i forhold til bevaring av den investerte kapitalen).
sikkerhetsgodkjenningAutorisering / godkjenning (av en tunnel)
sikkerhetsromOmråde på bru mellom to rekkverk som ikke er beregnet på gang /sykkeltrafikk, men som skal tjene som oppholdsareal ved vedlikehold/nødstopp. Sikkerhetsrommet bør ha en fri bredde på minst 0,75m
sikkerhetssoneEt område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger e.l. Innenfor sikkerhetssonen må faremomenter enten fjernes, byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute
sikkerhetssonens bredde (S)Sikkerhetssonens bredde måles fra kjørebanekanten og vinkelrett ut i vegens sideterreng.
sikkerhetstidDen minste tid som av sikkerhetsmessige årsaker kan være mellom konflikterende signalgruppers grønne lys.
sikringAll bruk av materiell som gir en fysisk beskyttelse av arbeidere og trafikanter.
sikringsstøpUtstøping av betong mot løst berg.
sikt, friSammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde (a1) over kjørebanen.
sikteanalyseMetode til bestemmelse av kornkurve ved sikting av materialet gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt).
siktekurveKornkurve bestemt ved sikteanalyse.
siktstørrelseMinste fri maskevidde/åpning (sidekant) i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. dx angir siktstørrelsen ved x % gjennomgang. Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D).
siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D)Siktstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre siktstørrelse, D = øvre siktstørrelse). Innen visse grenser aksepteres det at materialet har en andel understørrelse og overstørrelse. Motsetning: Den størrelse som 100 % av materialet er mindre enn, se steinstørrelse, maksimal.
sikttrekantOmråde ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt.
siltMellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den dominerende.
singelNaturlig forekommende steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 16/45 mm.
sirkulasjonsarealAngir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya, og er begrenset av rundkjøringens ytre diameter. Overkjørbart areal regnes ikke inn i sirkulasjonsareal
sjaktSynk eller stigort, vertikalt eller sterkt skrånende rom i berg med stor utstrekning i lengdeaksen
skadekostnadEt kostnadsvektet mål på antall drepte eller skadde personer per kilometer veg per år
skillelinjeLinje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige og spesielle kjørefelt i samme retning.
skiltmyndighetDen som har eller har fått delegert myndighet etter skiltforskriften til å fatte vedtak om bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler, og som har fullmakt til å godkjenne arbeidsvarslingsplaner.
skiltplanPlan som viser detaljerte tegninger av alle skilt, tekniske krav til skilt og oppsettingsutstyr og nøyaktig plassering.
skjermUtstyr montert over fronten av lampen for å redusere fantomeffekten eller innsnevre synbarheten i et signalanlegg.
skjærfasthet, udrenert (cu)Fra engelsk: cohesion, undrained (cu ). Skjærspenning ved brudd i finkornige jordarter som følge av hurtig belastning (relativt hurtig belastning slik at porevannet ikke dreneres ut).
skjæringUtgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum
skjæringshøydeHøydeforskjell fra ytre skulderkant til skjæringstopp.
skjøtSkjøt mellom rekkverk eller rekkverkskomponent på bru som ikke er konstruert for å oppta bevegelser fra temperatur, svinn osv. Skjøten kan være utført med en viss dilatasjon/slakk for å lette montasjen og for å begrense strekkraften som kan oppstå i komponentene ved store utbøyninger.
skredsikringKonstruksjoner for å hindre at skred utløses (snøanker, skredgjerde, skredmur, stabilitetssikring, mm) i vegskjæringer eller fjell/dalsider.
skredvernKonstruksjoner for å bremse ned, lede eller stoppe skred (fanggjerde, fangmur, voller, kjegler, magasin, mm) i vegskjæringer eller fjell/dalsider.
skråningAreal langs veg bestående av løsmasse, omfatter jordskjæring (skjæringsskråning) og fyllingsskråning
skulderDen del av vegen som ligger utenfor kantlinjen.
skulderbreddePå oppmerket veg måles skulderbredden fra midten av kantlinja og til skulderkanten. På grusveg er skulderbredden lik avstanden mellom definert kjørebanekant og skulderkant.
skumbitumenOppvarmet bitumen som er midlertidig skummet ved tilsetting av små mengder vann. Teknikken brukes ved bitumenstabilisering og produksjon av skumgrus (Sg).
skumglassProdukt til frostsikring og lett fylling, basert på glassavfall som gjennom en industriell prosess omdannes (skummes) til granulat med karakteristisk sortering ca. 10/50 mm og løs romvekt (bulkdensitet) ca. 180-250 kg/m3.
skyttelsignalanleggSignalanlegg med trelyssignal som anvendes for vekselvis envegsregulering av enfelts vegstrekning.
slemmeanalyseMetode for bestemmelse av den delen av kornkurven som er under 0,063 mm kornstørrelse. Metoden er basert på kornenes sedimentasjonshastighet i vann.
slettsprengningkontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges på det/de siste tennernummeret/-ene i en salve.
slitelagDet øverste laget i et vegdekke. Settes sammen/beregnes for å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger.
sløyfedetektorEn eller flere vindinger av kabel installert i vegbanen som utgjør del av en kjøretøydetektor som utnytter endringer i det elektro-magnetiske feltet forårsaket av et kjøretøy.
snunisjeBygges i ettløpstunneler over en viss lengde for å muliggjøre at store kjøretøyer kan snu i en nødsituasjon
snuplassPlass som er beregnet for å snu et kjøretøy.
snø- og skredsikringsanleggAnlegg etablert for å hindre at skred (snø eller jord- og steinmasser) når fram til vegen (fanggjerder, fangvoll, murer m.m)
sommerbæreevneDen største aksellast som en veg kan utsettes for utenom teleløsningsperioden over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense.
sommerdøgntrafikk (SDT)Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med faktoren (365/4).
sorteringSiktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d/D). Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D). En sortering kan, i motsetning til en kornfraksjon, inneholde overstørrelser og understørrelser.
sperrelinjeHeltrukken linje som skiller kjørefelt, og som angir forbud mot å krysse eller berøre linja.
spredt bebyggelseOmråder utenom byer og tettsteder, og områder med randbebyggelse.
spredt boltingSetting av bolter uten et system i boltemønsteret
sprengningsplanOverordnet plan for sprengningsarbeidene.
Sprengt stein, sortertUtsprengte bergmasser som har gjennomgått en enkel bearbeiding for å sikre at maks. steinstørrelse er i henhold til angitte krav, eventuelt også at overskudd av finstoff er fjernet.
SRT-verdiFriksjon målt med pendelapparat (British pendulum tester)
stabiliseringForbedring av et materiales byggetekniske egenskaper ved mekanisk bearbeiding og/eller tilsetting av for eksempel bitumen, kalk eller sement.
stabilitetMaterialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E-modul, CBR- verdi, Marshallverdi (se Marshallprøve) m.v.
standard stålskinnerekkverkRekkverk som består av stolper, en stålskinne med A-profil i 310 mm profilhøyde og festedeler.
stavsiktOgså kalt langmaskesikt. Sikt med parallelle stenger i innbyrdes lik avstand (rektangulære åpninger), til forskjell fra kvadratsikt.
stedsansvarligPerson som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår og som skal holde tilsyn med og sørge for at varsling og sikring til enhver tid er i tråd med arbeidsvarslingsplanene, samt føre loggbok.
steinkurverKurver av ståltrådnetting fylt med steinmateriale. Gabioner er en annen betegnelse for det samme.
steinmaterialeFellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging), så som filler, grus, kult, pukk, rundkamp, sams grus, sams pukk, sand, singel, steinmel
steinstørrelse, maksimalMaskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse.
Steinstørrelse, maksimal (Dmaks. )Dmaks. Er den steinstørrelse som 100 % av et steinmateriale er mindre enn. Også kalt største steinstørrelse
stigningsgradKjørebanens helning i lengderetningen. Regnes som positiv i stigning og negativ i fall.
stikkprøvekontrollByggherrens kontroll av den løpende produksjon i omfang vesentlig mindre enn driftskontrollen.
stikkrenneVanngjennomløp på tvers av vegen med max. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold.
stivhetUttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Forholdet mellom stabilitet og flyt målt på Marshallprøve.
stopplinjeLinje på tvers av kjøreretningen som trafikken skal stanse oppstrøms for når det er påbudt av stoppskilt, lyssignal eller jernbanesignal.
stopplommeAreal inntil kjørebanen for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppnisjeAreal inntil kjørebanen i tunnel for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppsiktNødvendig siktlengde fram til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, reagere, vurdere om han skal bremse og bremse kjøretøyet til stopp.
strossingSprengning for å utvide tverrsnittet i en tunnel eller bergskjæring.
stuffArbeidsfront i tunnel, sjakt, bergrom eller skjæring, se bak stuff og ved stuff.
stuff, bakBegrep for å betegne arbeider som kan utføres slik at de ikke medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff.
styreapparatEn enhet i et signalanlegg som tenner og slukker de enkelte lysåpningene i de tilknyttede signalgruppene.
styreformMetode for å skifte signalbilder. Styreformen kan være manuell
styring, tidsstyring eller trafikkstyring, og kan utføres samordnet eller ikke.
styresentralEn enhet som enten direkte eller via undersentraler styrer og overvåker styreapparatene i et samordnet system av signalanlegg.
styrestrategiAlgoritme for utmålingen av grønntider og tidspunkter for start av grønt lys i et signalanlegg.
Styrkeindeks (SI)Summen av indeksverdiene for alle lag i en vegoverbygning ned til grunnen/underbygningen.
støpeasfalt (Sta)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale med høyt fillerinnhold og oppvarmet bindemiddel. Materialene er slik sammensatt at blandingen blir praktisk talt hulromfri uten komprimering.
støtputeEn energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse en personbil ved påkjørsel, eller lede det forbi fare momentet.
støtputebilStørre kjøretøy påmontert godkjent støtabsorberende utstyr, benyttes som flyttbar tversgående sikring ved arbeid på veg (også kalt TMA).
støynivåAngir støymengden som et område blir utsatt for. Støynivå måles i dBA.
støyskjermKonstruksjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
støyvollOpphøyd terrengformasjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
subbusSikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjoner er tatt ut.
sykkelboksOppmerket oppstillingsplass for syklende foran tilbaketrukket stopplinje i signalregulerte kryss
sykkelfeltKjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
sykkelsignalTrafikksignal beregnet for syklister (signal nr 1084).
sykkelvegVeg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
synkpulsEn synkroniseringspuls utsendt av et styreapparat i et signalanlegg eller styresentral for samordning av et annet styreapparat.
systematisk boltingSetting av bolter med et system i boltemønsteret.
sømboringTett boring av parallelle hull i konturen som ikke lades.
takfallVegens tverrfall på en rett strekning hvor midtlinja er toppunkt og hvert kjørefelt har helning ned mot skulderen. Helningen er vanligvis 3 %.
taktil pilEn indikator for synshemmede som angir gangretning og/eller grønt signal for gående.
telebruddBrudd i vegdekket hvor telefarlig materiale fra underlaget trenger opp.
telefarlighetEgenskap ved jordarter og steinmaterialer som på grunn av høyt innhold av de fineste kornfraksjoner medfører dannelse av islinser ved innfrysing med tilgang på vann. Man kan dermed få telehiv, og nedsatt bæreevne ved opptining. Se også telefarlighetsgrad og vannømfintlighet.
telefarlighetsgradEn jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig).
teleløsningDen periode hvor telen går ut av vegkroppen (islinser smelter), og hvor bæreevnen er på sitt laveste.
telerestriksjonerLast- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden, når telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste.
teleskaderSkader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd.
TEN-T vegnettDet transeuropeiske vegnettet som er definert og er vedtatt i vedtak nr 661/2010/EN.
teoretisk sprengningsprofilFastlagt teoretisk areal og buelengde for hvert tunnelprofil.
terminal
  1. Passasjerterminal: Sted for omstigning til, fra og mellom rutegående kollektivt transportmiddel
  2. Godsterminal: Sted for inn- og utlevering samt opplasting av gods.
terrenggrøft (overvannsgrøft)Grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortleding av vann.
tett bebyggelseOmfatter sentrumsområder, gater, kvartaler, sammenhengende fasaderekker og tung bybebyggelse.
tettstedEt område hvor det bor over 200 mennesker, og der det ikke er mer enn 50 m mellom husene.
tid, helrødEt intervall i et signalanlegg da samtlige signalgrupper som inngår i vekslingen viser signalbildet rødt.
tidslukeTidsrommet mellom samme punkt på to kjøretøy som kjører etter hverandre for eksempel front-front.
tidsstyringEn styreform i et signalanlegg der en benytter en fast rekkefølge og fast varighet av tidsintervall.
tidsstyrt signalplanskifteVeksling mellom ulike signalplaner til forutbestemte tidspunkter.
tid-veg diagramEt diagram for en rekke av trafikksignalanlegg som viser anleggenes plassering på ”Veg”-aksen og hovedsignalenes veksling på ”Tid”-aksen. Dette kan benyttes til å prosjektere og kontrollere tidsetting av ”grønne bølger”.
tilbakefyllingTilbakefylte masser fra grøftebunn til tilbakefyllingens toppunkt (der tilbakefyllingen treffer skjæringen).
tilbakefyllingens høydeHøydeforskjell mellom vegkant og tilbakefyllingens toppunkt.
tilfartDel av veg som leder trafikk inn i et vegkryss eller mot et gangfelt.
tilleggskaiDen del av kai som ferja legger til.
tilslagFellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt, betong og sementstabiliserte materialer.
tilslag, resirkulertTilslag fra bearbeiding av materialer tidligere brukt i bygg- og anleggsbransjen eller fra restbetong. Se asfalt, knust (Ak), gjenbruksbetong og gjenbruksasfalt.
tiltakstid (Drift og vedlikehold)Tiden fra avvik fra krav oppstår til avvik er utbedret. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget.
T-kryssTrearmet veg-/gatekryss.
topeka (Top)En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale og oppvarmet bitumen. Kornkurven har et tydelig partikkelsprang.
topprekkverkRekkverk plassert på toppen av betongrekkverk.
track pavingMetode for legging av asfalt kun i hjulsporene. Eksisterende masse i hjulsporene er oppvarmet, og ofte også revet opp for å forbedre kontakten mellom gammel og ny asfalt. Se også sporfylling.
trafikantEnhver person som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg.
trafikantgruppeAngir en bestemt type trafikant.
trafikkarealAreal beregnet for trafikkering (ferdsel) av fotgjengere og kjøretøy.
trafikkbelastning, NN er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle.
trafikkdelerAreal eller fysisk skille mellom ulike trafikantgrupper.
trafikkgruppeInndeling av trafikkbelastning i grupper (trafikkgruppe A t.o.m. F) som funksjon av sum ekvivalente 10 tonns aksler i dimensjoneringsperioden.
trafikkmengdeSe årsdøgntrafikk (ÅDT). Se også sommerdøgntrafikk (SDT), årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)
trafikkromi tunnel, definert ved kjørebanebredde og fri høyde.
trafikksignalanleggEt styreapparat og et eller flere signaler som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
trafikkstrømTrafikk med likt kjøremønster, f.eks. samme svingebevegelse.
trafikkstyring, delvisEn styreform der minst en, men ikke alle signalgrupper i et signalanlegg er trafikkstyrt.
trafikkstyring, fullEn styreform med detektorer i alle signalgrupper i et signalanlegg.
trafikkstyrt signalplanvalgValg av signalplan i et signalanlegg på grunnlag av informasjon fra en eller flere detektorer.
trafikkstyrt signalregulering av kryssSignalregulering i kryss automatisk tilpasset til den aktuelle trafikketterspørsel som registreres av trafikkdetektorer.
trafikkvolumAntall kjøretøy eller personer som passerer et snitt i løpet av en definert tidsperiode
trafikkøyAreal eller fysisk skille i kryss som det ikke skal kjøres over og som skiller ulike motoriserte trafikkstrømmer. En trafikkøy kan være oppmerket på vegen, eller en forhøyning avgrenset med kantstein
trompetkryssTrompetkryss er et planskilt T-kryss med direkteførte ramper.
trykknappEn detektor i et signalanlegg som overfører en impuls til styreapparatet når den brukes av gående, og som kvitterer for dette ved å tenne et hvitt eller gult lys.
tunnelByggverk som fører vegen i en underjordisk eller undersjøisk passasje.
tunnelklassetunneler deles inn i tunnelklasser (A - F) basert på trafikkmengde og tunnellengde.
tunnellengdeDet lengste kjørefeltets lengde, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.
tunnelportalBetongkonstruksjon som bygges i tunnelmunningene for å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker, stein, snø og is, og for å hindre at vann renner ut i vegbanen.
tunnelprofiltotal bredde av tunnelløp i kjørebanenivå (f.eks. T10,5  = bredde 10,5 m)
tunnelpåhuggDen første salve for en tunnel.
tverrfallKjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse.
tverrfaseEn fase i et signalanlegg med grønt lys på sekundærvegen.
tverrforbindelseForbindelse mellom to parallelle tunnelløp.
tverrprofilSnitt av en veg vinkelrett på vegens midtlinje.
tømmingstidDefinisjonen har ulike betydninger:
  1. For gående: Tiden en gående i et signalanlegg bruker på å krysse kjørebanen fra kantstein til kantstein.
  2. For kjørende: Tiden et kjøretøy i et signalanlegg bruker fra det passerer stopplinjen og til det har passert konfliktpunktet.
ulykkesfrekvensAntall politirapporterte personskadeulykker per million vognkilometer.
ulykkestetthetAntall politirapporterte personskadeulykker pr. km og år.
underboringBoring under prosjektert sprengningsnivå.
underbygningEn fellesbetegnelse for undergrunn, forbedret og fylling opp til planum.
undergangPlanskilt kryssing under en veg/gate.
undergrunnEksisterende masser i grunnen. Se også undergrunn, forbedret.
undergrunn, forbedretEksisterende masser i grunnen, som gjennom bearbeiding, evt. ved tilsetning av materialer, får en forbedret styrke i forhold til opprinnelig styrke. Eksempler på tiltak kan være komprimering, senking av grunnvannstanden. Formålet er å oppnå en redusert tykkelse på nødvendig overbygning. Se også grunnforsterkning med lokale materialer.
understørrelseAndel korn i en sortering som er mindre enn nedre siktstørrelse (d). Også kalt underkorn eller understein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
universell utformingMed universell utforming menes fysisk utforming eller tilrettelegging av de ulike delene i transportsystemet slik at hovedløsningene i anlegget kan benyttes av flest mulig.
utfartDel av veg som leder trafikk ut av et vegkryss (for eksempel i forbindelse med en rundkjøring).
utkilingKileformet endring i tykkelsen til et lag i vegoverbygningen. Utkilingen tilpasses overgangen mellom undergrunnsmaterialer i ulike bæreevnegrupper eller i overgangen mellom materialer som kan forårsake ulikt telehiv eller ulike setninger.
valgfri hvileSignalanlegg med hvilestilling i den retningen som sist hadde grøntbehov.
valsebetongJordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan komprimeres med vibrerende vals like etter utleggingen.
vanninnholdVanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoffmengden.
vanninnhold, optimaltDet vanninnhold et materiale må ha for å gi størst tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi. Ved komprimering i felt vil det gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret, og ofte være forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel Proctorforsøk i lab. Se Proctor, modifisert og Proctor, standard.
ved stuffBegrep for å betegne arbeider som må utføres slik at de medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff, se også
bak stuff.
vedheftningsmidlerStoff som tilsettes et bituminøst bindemiddel for å bedre vedheftningen til steinmaterialet. Se amin.
vedlikeholdGjennomføring av planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde veg og/eller konstruksjoner på et fastsatt kvalitetsnivå (standard), og som dermed gjør det mulig å bruke dem til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt levetid.
vedlikeholdsstrategiPlanlagte tiltak for å opprettholde en bestemt standard for en definert periode.
vegOffentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel.
veg, avkjørselsfriVeg uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs vegen.
veg, avkjørselsregulertVeg hvor avkjørsler kun er tillatt i begrenset antall, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan.
vegarbeidAlle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring.
vegarbeid, kortvarigArbeid på eller ved veg som pågår på ett bestemt sted i mindre enn ca 12 timer.
vegarbeidsområdeHele det område eller strekning hvor det er etablert midlertidig arbeidsvarsling.
vegbaneVegbane omfatter arealene kjørebane og skulder (kun asfaltert skulder på asfaltert veg), samt sykkelfelt.
vegbreddeAvstand mellom skulderkantene.
vegdekkeDen øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindlag.
vegfundamentAlle lag i vegoverbygningen, minus vegdekke.
vegfyllingOppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og vegens planum.
vegholderDen som i praksis har driftsansvar for vegen. Er vanligvis både veg- og skiltmyndighet for arbeidsvarsling.
vegkantYtre kant av vegskulder.
vegkonstruksjonSummen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv.
vegkroppVegens overbygning og underbygning.
vegmyndighetDen som har myndighet etter veglovens bestemmelser.
vegoljeBlanding av bitumen, tungolje og petroleum. Vegolje anvendes som bindemiddel i oljegrus. Bruk av vegolje er i de senere år betydelig redusert til fordel for mykbitumen.
vegområdeAreal som eies eller forvaltes av vegmyndigheten. Omfatter vegbane og sideområde inkludert sideanlegg.
vegstrekning, friDen del av vegnettet som ligger utenfor kryssområdene.
vegsystemSammenstilling av hvilke veger som finnes i et område og hvilken funksjon de ulike vegene har.
vegtypeInndeling av vegnettet i ulike typer, avhengig av vegens funksjon.
vegutstyrUtstyr (objekter) som settes opp eller monteres på eller langs veg, på sideanlegg, eller andre steder i vegområdet og som tjener trafikkreguleringsmessige, trafikksikkerhetsmessige, informasjonsmessige eller servicemessige formål.
vekselblinkEt signal med to like signalbilder som lyser vekselvis.
vekslingKjøretøy i minst to ulike trafikkstrømmer som skifter felt for å tilpasse seg det videre kjøreforløpet. Veksling skjer primært i kryssområder.
vekslingstidTiden fra en signalgruppe skifter til rødt (evt. blinkende grønt for gående) og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt.
velgraderte materialerSe materialer, velgraderte
ventelampeEt belyst felt på trykknappboksen i et signalanlegg som indikerer at et anrop har blitt registrert.
vertikalkurvaturVeglinjas geometriske elementer i vertikalplanet.
vertikalkurveKurve som brukes i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalkurveradiusRadius i en sirkelkurve i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalvinkelpunktSkjæringspunktet mellom forlengelseslinjene til vegbane og vegskråning (fyllingsskråningen) ved skråningstopp,
 eller til grøftebunn og vegskråning ved skråningsfot.
viltkryssingTilrettelagt kryssingssted for ville dyr ved bruk av viltgjerde eller over-/undergang.
vinterberedskapsperiodePeriode av året hvor det skal være etablert vinterberedskap.
vinterdriftsklasseInndeling av vegnettet for å beskrive ulik standard for vinterdrift. Inndelingen baseres på trafikkmengde, viktighet av veg, klima, trafikksikkerhet mm.
viskositetBeskrivelse av hvor tyktflytende en væske er. En væske med høy viskositet er mer tyktflytende enn en væske med lav viskositet.
viskositet, dynamiskEgenskap ved væske som flyter eller utsettes for flyt. Uttrykker forholdet mellom spenningen og hastighetsgradienten (forandring av hastighet pr. lengdeenhet).
viskositet, kinematiskDynamisk viskositet dividert med væskens densitet.
volum-kapasitetforhold; v/s forhold; metningsgradForholdet mellom trafikkintensitet og kapasitet for et transportanlegg.
vrimlefaseEgen fase i et signalanlegg hvor kun fotgjengergrupper har grønt lys.
våtsiktingVasking av materiale før sikteanalyse, hvis materialet inneholder finstoff som belegg på større steiner eller som kitter steinpartiklene sammen. Utføres for å få en mest mulig korrekt kornkurve for materialet (se sikteanalyse).
X-kryssVegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan.
ytterrekkverkRekkverk på bru som er plassert langs bruas ytterkant.
øvrig hovedvegOverordnet veg som knytter sammen distrikter, områder, byer og tettsteder.
øyehøyde (a1)Øyehøyde over vegbanen for en bilfører i en personbil. Øyehøyden er satt til 1,1 m.
årsdøgntrafikk (ÅDT)Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
årsdøgntrafikk, lange (ÅDT- lange)Det totale antall kjøretøy (med registrert total lengde, inkl. evt. tilhenger, > 5,5 meter) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-tunge)Det totale antall tunge kjøretøy (med registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.

Kontakt: vegnormalsekretariatet@vegvesen.no