Vegdirektoratet har tolket at det ikke er krav til automatisk branndeteksjon i vegtunneler dersom den er tilkoplet kontrollsentral (VTS).

Tolkningen er basert på krav om overvåknings- og branndeteksjonssystemer, vedlegg l, punktene 2.13.1, 2.14.1 og 2.14.2 i tunnelsikkerhetsforskriftene. Vegdirektoratet har konkludert med at det ikke er krav til systemer for automatisk branndeteksjon i tunneler som er kortere enn 3000 m og har årsdøgntrafikk (ÅDT) under 4000, dersom tunnelen er tilkoblet kontrollsentral (Vegtrafikksentral). Det betyr at dersom tunnelen er tilkoplet kontrollsentral er det ikke krav til automatisk branndeteksjon.

Tunnelsikkerhetsforskriftens minimumskrav til automatisk branndeteksjon er regulert i de to punktene 2.14.1 og 2.14.2 i forskriftens Vedlegg 1. Bestemmelsene må ses i sammenheng med forskriftens krav til kontrollsentral (VTS) i punkt 2.13. Punktene gjengis nedenfor:

2.13. Kontrollsentral

2.1.13.1. Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3.000 meter med et større trafikkvolum enn 2.000 kjøretøyer per kjørefelt.

2.1.13.2. Overvåking av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt

2.14. Overvåkingssystemer

2.14.1. Videoovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken som kjøretøy som stanser og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kontrollsentral.

2.14.2. Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral, når driften av mekanisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.

Den norske Tunnelsikkerhetsforskriften er i hovedsak en direkte oversettelse av EU-direktivet om tunnelsikkerhet. En kontroll av oversettelsen for de gjengitte punktene viser at det er fullt samsvar mellom engelsk og norsk ordlyd.

Det er viktig å merke seg at uansett tolkning så har ikke forskriften til hensikt å kreve automatisk detektering av branner i alle tunneler. Dette betyr ikke at det kan oppstå branner i en tunnel uten at VTS og utrykningsetatene vet om det. Varsling av brann/branntilløp gjøres via nødtelefoner og/eller ved bruk av brannslukkingsapparat som utløser en alarm på VTS. Dette vil i de aller fleste tilfellene sikre at branner blir varslet av sjåfør eller andre involverte. Føreropplæring og periodevise kampanjer skal sikre at alle som ferdes i tunneler er kjent med dette.

Automatisk detektering av hendelser/branner er først og fremst viktig når risikoen for brann øker som følge av økende tunnellengde og trafikk og andre spesielle forhold (stigning, mm). Automatisk detektering vil da redusere konsekvensene gjennom raskere detektering/varsling til VTS som muliggjør raskere stenging av tunnelen (reduserer antall kjøretøy/personer som blir berørt av brannen) og raskere varsling av lokalt brannvesen.

Pkt. 2.14.1 er den bestemmelsen som har størst betydning for bruken/omfanget av systemer for automatisk detektering av branner i norske tunneler. Vanligvis ivaretas dette med et video- overvåkingssystem kombinert med automatisk detektering av hendelser (AID) som direkte eller indirekte gjør at også brann/branntilløp detekteres/varsles til VTS. Pkt. 2.14.2 stiller krav til automatisk detektering av branner bare i særlige tilfeller utover det som følger av 2.14.1.

Fortolkning av pkt. 2.14.1

I Norge er alle tunneler lengre enn 500 meter tilkoblet kontrollsentral (VTS) med noen svært få unntak (vil bli tilkoblet i regi av det pågående utbedringsprogrammet for tunneler), altså i betydelig større omfang enn kravet i forskriften, ref. pkt. 2.13.1. Samtidig står det i forskriften at pkt. 2.14.1 om overvåkingsutstyr gjelder for alle tunneler som er tilkoblet kontrollsentral. Dette kan derfor forstås dithen at overvåkingsutstyr skal monteres i alle tunneler lengre enn 500 meter. Dette ville i så fall bli langt mer ambisiøst enn det som forskriften aksepterer som «godt nok», dvs. at overvåkingsutstyr regulert i pkt. 2.14.1 bare monteres i tunneler som er lengre enn 3 km med trafikkvolum større enn 2.000 kjøretøyer per kjørefelt (ÅDT over 4.000 kjt/døgn), dvs. i tunneler med kontrollsentral i samsvar med minimumskravet i pkt. 2.13.1.

Det ville vært underlig om det bare var oppkobling til kontrollsentral (VTS) som skulle utløse krav om montering av kostbart overvåkingsutstyr som beskrevet i pkt. 2.14.1. Det er jo ikke tilkoblingen til VTS som utløser behovet/viktigheten av overvåkingsutstyr. Behovet utløses av økt risiko for hendelser/branner som følge av økende tunnellengde og trafikk. Dersom det det ble vurdert som viktig med overvåkingsutstyr også i kortere tunneler og i tunneler med mindre trafikk, så hadde det vært naturlig at minimumskravet til etablering av kontrollsentral hadde vært formulert med lavere terskelverdier for tunnellengde og trafikkvolum.

Problemstillingen omtalt ovenfor ble drøftet allerede i 2007. Vegdirektoratet påpekte i brev til Samferdselsdepartementet datert 23. oktober 2007 at kravet i pkt. 2.14.1 kan få et utilsiktet omfang ettersom «alle vegtunneler i Norge med en eller annen form for teknisk utstyr er tilknyttet en av våre 5 vegtrafikksentraler» (sitat). Vegdirektoratet foreslo derfor at pkt. 2.14.1 skal gjelde for tunneler lengre enn 3 km og som har ÅDT over 4.000 kjt/døgn, dvs. at kravet skal være uavhengig av oppkoblingen til kontrollsentral (VTS). Departementet godkjente forslaget i brev datert 29. november 2007.

Fortolkning av pkt. 2.14.2

Bestemmelsen stiller krav til montering av et automatisk branndeteksjonssystem når følgende tre vilkår er oppfylt samtidig:

  • Tunnelen er ikke tilkoblet kontrollsentral (VTS)
  • Tunnelen har ventilasjonssystem
  • Driften av brannventilasjon (røykkontroll) er forskjellig fra den automatiske ventilasjonen ved ordinær drift (kontroll med forurensende stoffer).

For pkt. 2.14.1 har det blitt avklart at det ikke er oppkobling til kontrollsentral som avgjør om bestemmelsen gjelder, men tunnellengde og trafikkvolum. Det kan kanskje hevdes at da bør det samme legges til grunn for pkt. 2.14.2, - dvs. at bestemmelsen bør gjelde for alle tunneler kortere enn 3 km. Dersom dette skulle være riktig tolkning, vil det i praksis innebære krav om automatisk branndeteksjon i alle tunneler med ventilasjon fordi brann- og driftsventilasjon «alltid» styres ulikt i norske tunneler, ref. kapittel 9.4.4.2 i N500 Vegtunneler.

For å avklare om tolkningen ovenfor kan være riktig, må man forsøke å «avdekke» hva som er formålet med bestemmelsen i pkt. 2.14.2. Bestemmelsen må forstås dithen at den anviser en løsning for det problemet som kan oppstå i tunneler uten kontrollsentral. Vi kan se for oss to mulige scenarier når det brenner i en slik tunnel:

  1. Utrykningsetatene varsles med bruk av nødtelefon i tunnelen som er koblet til en nødsentral. Dersom brannventilasjonen skal styres på samme måte som den automatiske driftsventilasjonen, så vil den starte opp i hht. forhåndsprogrammert rutine basert på signalene som kommer fra sensorene som måler luftkvaliteten i tunnelen. Etter en tid er lokalt brannvesen på plass og de kan overta styringen av ventilasjon fra nødstyrepanelet utenfor tunnelen dersom det er nødvendig.
  2. Problemet oppstår dersom det er viktig at brannventilasjonen styres på en annen måte enn den automatiske driftsventilasjonen og at dette iverksettes så tidlig som mulig. I Norge er dette det normale, ref. kap. 9.4.4.2 i N500 Vegtunneler. Når tunnelen ikke er oppkoblet til en kontrollsentral vil ikke dette være mulig uten videre. Det er i denne situasjonen at det blir nødvendig med et system for automatisk detektering som gir signal til styringssystemet i tunnelen om at det brenner. Forhåndsprogrammert rutine for brannventilasjon kan dermed iverksettes automatisk i påvente av at brannvesenet ankommer tunnelen og kan overta styringen av ventilasjonen.

Det er muligheten for en situasjon nr. 2 som må være bakgrunnen for at bestemmelsen i pkt. 2.14.2 har kommet inn i forskriften. Dette er imidlertid en situasjon som ikke kan oppstå i Norge. Ettersom alle tunneler lengre enn 500 meter er oppkoblet til kontrollsentral (VTS) kan brannventilasjon iverksettes fra VTS i påvente av at lokalt brannvesen ankommer tunnelen.

Konklusjonen er derfor at pkt. 2.14.2 ikke utløser krav om automatisk branndeteksjon i norske tunneler utover det som følger av pkt. 2.14.1.

N500 Vegtunneler

N500 Vegtunneler omtaler ikke krav til automatisk branndeteksjon utover det som følger av krav til videoovervåking m/AID i samsvar med forskriftens pkt. 2.14.1 i Vedlegg 1.

Implementering av minimumskravene til automatisk branndeteksjon, status i Norge

Alle nye tunneler i Norge (åpnet i desember 2006 og senere) som er lengre enn 3 km og med ÅDT over 4.000 kjt/døgn er utstyrt med overvåkingssystemer i samsvar med pkt. 2.14.1, noe som vanligvis betyr videokamera m/AID. Det samme gjelder for eksisterende tunneler (åpnet før desember 2006) etter hvert som de har blitt og vil bli utbedret i samsvar med kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Spesielle særtrekk, særlig stigning og manglende rømningsveier i eksisterende tunneler, gjør at videokamera m/AID gjennomføres i flere tunneler enn bare det som følger av pkt. 2.14.1.

Følgende tolkning av pkt. 2.14.2 ble lagt til grunn i 2013 da arbeidet med utbedring av eksisterende tunneler var i startfasen (utdrag fra vedlegg til notat til regionene datert februar 2013): Ettersom «alle» våre tunneler er knyttet til VTS, betyr dette i praksis at kravet gjelder alle tunneler uten ITV. Vegdirektoratet vil komme tilbake til hvilken teknisk løsning som skal benyttes for å tilfredsstille kravet.

Sett i ettertid er denne tolkningen for unyansert, og sett i lys av den tolkning som skisseres i dette notatet er den faktisk feil. Underveis i arbeidet med godkjenning av tiltaksplaner for utbedring av eksisterende tunneler ble tolkningen av pkt. 2.14.2 endret til det som skisseres i dette notatet. Det har ikke lyktes å finne dokumentasjon for denne endringen.

Vegdirektoratet, juni 2022.