Rammene for et veiprosjekt (veitrasé og standard) blir som regel avklart gjennom en kommunedelplan med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Også andre forhold som har stor betydning for totalkostnadene, herunder antall kryss, valg av krysstype og beslutning om bruk av tunnel, bør avklares i kommunedelplan.

Kommunedelplaner for veiprosjekter vil ofte bygge på avklaringer som er gjort gjennom mer overordnede prosesser/utredninger, for eksempel rutevise utredninger for lengre veistrekninger eller konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1)

Bruk av regional plan etter plan- og bygningsloven, kan være et alternativ til kommune(del)plan, men tradisjonelt har kommunedelplan vært mest brukt til oversiktsplanlegging av vei- og transportanlegg. Statens vegvesen er etter plan- og bygningsloven gitt myndighet til å utarbeide og fremme utkast til veiplaner etter plan- og bygningsloven, men veimyndigheten kan ikke vedta slike planer. Kommunedelplaner vedtas normalt av kommunen. Unntaket er dersom det foreligger innsigelse til planen fra andre berørte myndigheter. I så fall fatter Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) endelig planvedtak. 

Konsekvensutredning

Kommunedelplaner for veitiltak skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Dette innebærer blant annet at det skal utarbeides forslag til planprogram som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn ved oppstart av planarbeidet. Normalt er det kommunen som fastsetter endelig planprogram. På bakgrunn av fastsatt planprogram utarbeides det en konsekvensutredning sammen med forslag til kommunedelplan. Dette gjøres som regel av Statens vegvesen i samarbeid med kommunen.

Konsekvensutredninger for planer som avklarer trasé- og standardvalg for veiprosjekter skal omfatte en vurdering av konsekvensene av de ulike alternativene og kostnadsoverslag. Det er forutsatt at prinsippene og metodikken i Statens veivesens håndbok V712 Konsekvensanalyser skal legges til grunn for utarbeidingen av konsekvensutredningen. Videre gir forskrift om konsekvensutredninger føringer for arbeidet med planprogram og planforslag med konsekvensutredninger og hva disse dokumentene skal inneholde.

Planprogram

Sammen med føringer i lover og øvrig regelverk vil det i hovedsak være planprogrammet til den enkelte plan som er styrende for innholdet i etterfølgende planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal blant annet avklare og gjøre rede for:

  • hvilke alternativer som skal vurderes i konsekvensutredningen.
  • hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning.
  • opplegget for medvirkning i planprosessen.

Medvirkning og innspill

De formelle kravene til planprosess for kommunedelplaner er regulert i plan- og bygningsloven §§ 11-12 – 11-18. Disse bestemmelsene utfylles av forvaltningslovens regelverk og de generelle bestemmelsene om medvirkning i plan- og bygningslovens kapittel 5.

Det skal legges til rette for medvirkning til planarbeidet fra offentlige myndigheter, grunneiere og andre som berøres av planarbeidet. Se også nærmere omtale av medvirkning i planprosessen.

Ved høring av forslag til planprogram i oppstarten av planarbeidet, ønskes det innspill om hvilke alternativer som bør utredes og hvilke problemstillinger som det er viktigst å belyse. Det kan også gis synspunkter på hvor detaljerte utredninger det er behov for.

Ved høring av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning er det særlig ønskelig med innspill om overordna prinsipper for veiprosjektet herunder valg av trasé, veistandard og plassering av kryss.

Skjematisk framstilling av kommunedelplan med konsekvensutredning. Illustrasjon.
Skjematisk framstilling av kommunedelplan med konsekvensutredning. Illustrasjon: Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen