For å finne ut hvilke arbeidstakere reglene gjelder for, kan man spørre seg om følgende:

  1. Driver bedriften transportaktiviteter som omfattes av kjøre- og hviletidsreglene?
  2. Utfører også arbeidstakeren slike transportaktiviteter?

Hvis svaret er ja på begge disse spørsmålene, skal den totale arbeidstiden til arbeidstakerne organiseres i tråd med bestemmelsene i forskriften. Selv om spørsmål 1 og 2 bare delvis er oppfylt, skal samlet arbeidstid beregnes etter forskriftens regler.

Andre arbeidstakere

Ikke bare sjåførene i en transportbedrift er underlagt reglene i forskriften. I følge definisjonen av en arbeidstaker i § 5 er alle som er en del av det reisende personalet underlagt reglene. Det betyr at for eksempel billettører eller verter/vertinner som følger med under en bussreise skal få beregnet sin arbeidstid etter reglene i forskriften. En guide på en turistbuss vil være underlagt reglene i forskriften bare dersom vedkommende er ansatt i transportbedriften.

Bedrifter med blandet transportaktivitet

Transportbedrifter som driver med kjøring som både faller innenfor og utenfor kjøre- og hviletidsreglene er underlagt forskriftens regler, men det er bare de arbeidstakerne som er involvert i transport som faller innenfor kjøre- og hviletidsreglene som skal få sin arbeidstid organisert etter forskriften. Et eksempel kan være en bedrift som både driver med budtjenester (unntatt kjøre- og hviletidsreglene når budbilene har maksimal tillatt totalvekt under 3, 5 tonn) og tungtransport (som normalt er underlagt kjøre- og hviletidsreglene). Det er bare de sjåførene som utfører tungtransporten som skal få beregnet sin arbeidstid etter forskriften her. For de øvrige ansatte må reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven følges.

Selvstendig næringsdrivende 

En annen gruppe som er unntatt fra forskriften om arbeidstid for sjåfører, er selvstendig næringsdrivende. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften stiller krav til hvem som kan anse seg som selvstendig næringsdrivende etter forskriftens regler: Vedkommende må ha en selvstendig stilling og ikke være underordnet andre på en måte som gjør ham eller henne til en arbeidstaker i realiteten. § 5 nr. 6 stiller opp kriteriene for hva som skal anses som en selvstendig næringsdrivende i denne sammenhengen.