Asfaltering av riksveier på våren. Av hensyn til trafikksikkerhet vil mye av asfalteringen foregå på sein kveld og natt. 

Her kan du se fylkesvis oversikt over hvor det blir asfaltert i 2021.

Her finner du oversiktskart som viser riksveistrekningene i hele landet som blir asfaltert sesongen 2021 (ArcGIS)

Prioriterer strekninger med dårlig standard

Hvert år måler vi i Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksveiene. Vi gjør dette ved hjelp av laserskannere som er montert på biler som vi bruker når vi inspiserer veinettet. Vi får ut nøyaktige data på spor og jevnhet i asfaltdekket, og ser hvordan tilstanden vil utvikle seg. 

Vi har foretatt årlige målinger helt siden 1990. Vi har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på veinettet. Målingene er grunnlaget for prioriteringene våre, det vil si hvilke veier som får asfalt i år og de neste årene.

Vi har ikke nok midler til å asfaltere alle veier som burde hatt nytt dekke. For å få best effekt ut av pengene velger vi å asfaltere lengre strekninger og samle strekningene geografisk. Vi prioriterer strekninger som er sporete og har dårlig standard.

Når vi prioriterer mellom veier så spiller trafikkmengde, hvor stor andel tungtrafikk det er på veien og trafikksikkerhet inn. 

Hvilke strekninger som får asfalt i 2021, ble planlagt høsten 2020. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader på andre strekninger eller veier, så kan det bli aktuelt å omprioritere. 

Levetiden på asfalten varier

Vi velger steinrik og slitesterk asfalt på veier med stor trafikk. Hvis fundamentet på veien er godt, er levetiden på asfalt på slike veier seks til åtte år. Levetiden på asfalt på veier med mindre trafikk og som har et godt fundament, kan være 15–20 år.

Ny asfalt på veiene har mye å si for trafikksikkerhet og gir godt veigrepet som sikrer fremkommelighet og for kjørekomfort.

Asfaltering foregår på kveld og natt

På de mest trafikkerte riksveiene stenges veien for trafikk mens asfalteringen pågår. Av hensyn til trafikantene vil mye av asfalteringen foregå på sein kveld og natt.

På mindre trafikkerte veier vil det være kolonnekjøring, og det kan bli litt ventetid for trafikantene. Vi ber trafikantene om å ta hensyn til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene langs veien.

Hvert år oppstår det trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.

De som er ute på veien og jobber, er der for å øke sikkerheten og kjørekomforten for deg som trafikant. Da er det fint om du bidrar til å øke sikkerheten for arbeiderne mens de utfører jobben sin.

Kutter utslipp av klimagasser

Statens vegvesen har et mål om å halvere CO2-utslipp til drift og vedlikehold innen 2030. Grepene Statens vegvesen har gjort og vil gjøre de neste årene vil føre til en konkurranseendring, hvor klimatiltak vil lønne seg.

I 2020 ble det lagt ca. 7 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Tiltak for å redusere CO2-utslipp fra asfaltproduksjon- og utlegging vil derfor gjøre en forskjell.

Statens vegvesen gir en tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger.

Statens vegvesen startet i 2019 et forsøk med vekting av C02 i noen asfaltkontrakter, og har utvidet bruken av det i årene etter. CO2-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vinner anbudet om asfaltkontrakter.

Noen av tiltakene er lavtemperaturprodusert asfalt, mer klimavennlige fyringsmetoder ved asfaltproduksjon, gjenbruk av asfalt, redusere fuktinnhold i tilslagsmasser, kortreist stein, miljøvennlig transport osv. All asfalten som blir frest bort, skal gjenbrukes.

Tiltakene for å begrense CO2-utslippene skal ikke gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt like stort fokus på kvalitet.

Bruker nær 200 millioner på veioppmerking

Veioppmerking skal bidra til effektiv, forutsigbar, ensartet og trafikksikker avvikling av trafikken ved å informere, varsle, lede og styre trafikantene i vei- og trafikksystemet samt supplere og forsterke informasjon gitt ved trafikkskilt.

Vi bruker nær 200 millioner kroner årlig på veioppmerking på riksvei. 30 prosent av veioppmerkingen legges på nyasfalterte veier, mens 70 prosent er reparasjoner av gammel veioppmerking.

Gjennom en vintersesong vil mye av veioppmerkingen slites som følge av piggdekkbruk og ikke minst skades av vintervedlikehold. En tøff vinter med mye snøbrøyting kan gå hardt ut over både gul og hvit veioppmerking. Verken asfalt eller veioppmerking kan motstå skader fra snø og isfjerning (vinterdrift).

Ulike materiale for oppmerking veier

I Norge, som i våre naboland i Skandinavia, benyttes det i hovedsak vannbasert maling til oppmerking på lavtrafikkert veinett og et termoplastisk materiale for oppmerking på mer høytrafikkerte veier. Begge disse produkttypene inneholder plaster av ulike kvaliteter og mengder.

Årlig forbrukes det ca. 12 500 tonn termoplastisk veioppmerkingsmateriale og ca. 1 000 tonn vannbasert maling til veioppmerking på det norske markedet. I disse produktene er innholdet, av det som kan betegnes som plastkomponenter, ca. 2 prosent av de termoplastiske produktene og ca. 20 prosent av den vannbaserte malingen.

Det betyr at det årlig tilføres det norske markedet ca. 240 tonn plastkomponenter ved oppmerking med termoplastiske materialer og ca. 220 tonn plastkomponenter ved oppmerking med vannbasert maling.

En del av veioppmerkingen ender opp i veikanten enten som små partikler fra slitasje eller som større biter som følge av vintervedlikehold. Hva som skjer videre med dette i form av nedbryting og eventuell avrenning er ikke klarlagt.

MEPEX har på oppdrag for Miljødirektoratet utarbeidet en rapport (Sources of microplastic pollution to the marine environment, 04.12.2014) hvor ulike potensielle kilder til marin forurensning kartlegges. Estimatet for veimerkingen er satt til ca. 320 tonn (basert på mengder og typer materialer som forekom i 2014). Til sammenligning er estimatet for slitasje av gummidekk satt til ca. 4 500 tonn.

Statens vegvesen setter krav til at veioppmerkingsmaterialer som kan benyttes skal være slik sammensatt og dokumentert at kravene i helse-, miljø og sikkerhetslovgivningen tilfredsstilles.