Veiene våre oppdateres hele tiden. For at riktig kart og fartsgrense vises, er det viktig at navigasjonssystemet i bilen din også er oppdatert.

Nasjonal vegdatabank (NVDB) er en av hovedkildene til navigasjonssystemer i biler og andre ruteplantjenester på nettet som hjelper oss med å planlegge ruten vi skal kjøre.

Nye biler har førerstøttesystemer som kan hjelpe sjåføren, ved å for eksempel ha kontroll på fartsgrensen. Av og til opplever vi feil på systemene som gjør at fartsgrensen ikke stemmer med virkeligheten. 

De forskjellige bilprodusentene henter sine data fra forskjellige tjenesteleverandører, og samme bilprodusent kan også bytte leverandør fra bilmodell til bilmodell, og fra år til år. Nasjonal vegdatabank er én kilde for informasjon for førerstøttesystemene. Data fra Nasjonal vegdatabank er fritt tilgjengelig for alle, både som direkte nedlasting av data, eller gjennom tilrettelagte produkter. Det finnes også andre tjenesteleverandører i markedet som selv samler inn data.

Oppdater data i bilen din

Det kan være mange årsaker til at data i bilen er feil. Datagrunnlaget i bilen har kanskje ikke blitt oppdatert på en stund, og i mange biler er dette noe du må gjøre selv. Sjekk instruksjonsboka i bilen eller kontakt en forhandler for å få vite hvordan du skal gå fram.

Dersom datagrunnlaget i bilen er oppdatert i henhold til siste versjon leverandøren har, og du fortsatt opplever feil, så er en mulighet at det er feil i originaldataene. Det kan også være mangler i andre deler av prosessen fra endring i virkeligheten til sluttproduktet.

Datagrunnlag fra forskjellige kilder

Nasjonal vegdatabank er én kilde for informasjon. Data fra NVDB er fritt tilgjengelig for alle, både som direkte nedlasting av data, eller gjennom tilrettelagte produkter.

Det finnes også andre tjenesteleverandører i markedet som selv samler inn data. De kan også kombinere data fra mange forskjellige kilder i sine systemer, der data fra Nasjonal vegdatabank kan være én kilde. En tjenesteleverandør er i denne sammenheng en leverandør av forskjellige typer kart- og lokasjonstjenester. Dette kan for eksempel være:

Moderne biler bruker ny teknologi

Det er også slik at moderne biler både bruker statiske data, som kan være fra Nasjonal vegdatabank, men også dynamiske data, som for eksempel at en vei er stengt på grunn av flom. Fra 2022 ble ISA (Intelligent Speed Assistant (wikipedia.org), eller intelligent hastighetsassistent på norsk) innført som krav i alle nye biler.

Statens vegvesen har i samarbeid med en rekke ulike aktører sett på hvordan ISA fungerer i Norge, og hva som kan være feilkildene når dette ikke fungerer perfekt. Gjennom testing har vi sett at dette ikke fungerer like godt overalt, for eksempel når biler leser av skilt. 

Illustrasjon av en intelligent fartsassistanse (ISA) test der 10-tallet i en bollereklame ble tolket som et fartsgrenseskilt i bilen. Vi ser en rød bil som registrerer 10-tallet og får det opp i bilen.
I en test av ISA ble 10-tallet i bollereklamen tolket som et fartsgrenseskilt av bilen. Illustrasjon: Martin Blystad

Formålet med denne testingen er å se hvordan den fysiske og digitale infrastrukturen kan bidra på nye områder for at nye førerstøttesystemer som for eksempel ISA fungerer slik de er tiltenkt. Dette handler altså både om hvordan skilt og annet er plassert ute på veien, og hvordan systemene i bilene benytter dataene. Dette er blant annet en del av Statens vegvesen satsing på intelligente transportsystemer (ITS), knyttet til regulatoriske og tekniske problemstillinger.

Oppdatering av data i Nasjonal vegdatabank

Det stilles krav til hvilke data den enkelte vegforvalter skal levere, og hvilke frister de har for å registrere endringer i Nasjonal vegdatabank. Dette gjelder både for nybygd vei, ombygging av vei, og ved endringer av fartsgrenser eller andre trafikkreguleringer. Det er forskjellige tidsfrister for oppdatering av europavei, riksvei og fylkesvei og fristene for kommunale og private veier. Dette kan bety at det tar lenger tid før data på en kommunal vei er oppdatert i Nasjonal vegdatabank enn på for eksempel en europavei.

Dette kan du sjekke selv

  • Statens vegvesen sin tjeneste Vegvesen trafikk benytter seg av offentlige data. Mye hentes fra Nasjonal vegdatabank, og adresser hentes fra Matrikkelen (kartverket.no). Opplever du feil i ruteplantjenesten du benytter, så kan du sjekke kjøreruta di i Vegvesen trafikk. 
  • Søk opp adressen på Norgeskart (norgeskart.no). Finnes adressen der?
  • Sjekk fartsgrensen i Vegkart. Zoom inn til området og vegen du er interessert i. Stemmer fartsgrensen i kartet med det som står langs veien?
  • Sjekk om vegsperring er riktig. Zoom inn til området du er interessert i. Finnes det feilplassert eller manglende vegsperring som kan føre til feilnavigasjon?
  • Annen informasjon som har betydning for ruting kan være: Trafikkreguleringer, tillatte kjøreretninger og svingerestriksjoner. Gjennomkjøring forbudt er en ny restriksjonstype som nå er under etablering. Zoom inn til området du er interessert i å se om det ligger feilplasserte eller manglende reguleringer der.
  • Bruk Vegkart til å se om veiene i området ditt ser ut til å stemme med virkeligheten. Kanskje har det vært en ombygging, eller har det kommet nye veier i et boligfelt som ikke har kommet inn i Nasjonal vegdatabank? Kanskje mangler en gang- og sykkelvei eller en annen veistubb som er viktig for gående og syklende?
  • Mistenker du feil eller mangler i originaldataene for europa- riks- og fylkesveier, så melder du inn feil gjennom Statens vegvesen sin feilmeldingstjeneste for vegdata, Fiksvegdata.

  • Mistenker du feil eller mangler på originaldataene for kommunale og private veier, eller for adresser, så melder du inn feil gjennom Kartverkets tjeneste Rettikartet.no. Gå inn på valget for Veger og adresser.

Les mer om oppdatering av data i NVDB her

Oppdatering av data hos andre tjenesteleverandører

Vi har god kontroll på dataene i Nasjonal vegdatabank, selv om vi ikke kan hevde å være feilfrie. Det vi derimot ikke har kontroll på, er hva som skjer på veien fra NVDB og ut til forbruker/kjøretøy. Vi kan hverken si noe om opphav til data hos andre tjenesteleverandører eller hvor ferske de er. Vi har erfart at det i noen tilfeller kan gå opp til to år fra data er oppdatert i våre databaser til de er ute hos forbruker.

Ulike tjenesteleverandører kan ha forskjellige rutiner for oppdatering av datagrunnlaget i sine tjenester. Noen tjenesteleverandører henter data fra Nasjonal vegdatabank jevnlig, noen gjør dette sjeldnere. I tillegg henter tjenesteleverandørene data fra mange andre kilder, og samler gjerne også inn data selv.