Sjødeponi

Utbyggingen av ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle innebærer tre lange tunnelstrekninger på mellom åtte og ti kilometer. Dette gir store mengder overskuddsmasser, samtidig som det er svært begrenset plass for anleggsdrift og mellomlagring på strekningen. For å sikre effektiv fremdrift, trafikksikkerhet og redusert belastning på lokalsamfunn, er det derfor planlagt å bygge anleggstunneler til de nye tunnelene, med sjakter ned i Sørfjorden. 

Omfattende arbeid for å redusere masseoverskuddet 

Statens vegvesen og Fellesprosjektet Arna–Stanghelle (FAS) har over flere år arbeidet med optimalisering av løsninger for å redusere overskuddsmengdene. Rundt én million kubikkmeter stein er ventet gjenbrukt direkte i anlegget, og ytterligere én million kubikkmeter skal plasseres i godkjente landdeponier innenfor prosjektområdet. I tillegg foreligger en intensjonsavtale om levering av opptil 1,6 millioner kubikkmeter stein til et lokalt steinknuseverk for industriell gjenbruk. Etter disse tiltakene gjenstår likevel fremdeles betydelige mengder som må håndteres på annen måte. 

Sjødeponi er vurdert  som eneste gjennomførbare løsning 

Prosjektet har undersøkt en rekke muligheter for samfunnsnyttig bruk av overskuddsmassene. Mulige alternativer ble vurdert ut fra kriterier som kostnader, klimagassutslipp og miljøpåvirkning. Etter omfattende analyser konkluderte prosjektet med at sjødeponering er det eneste realistiske og mest bærekraftige alternativet for store deler av tunnelmassene. 

Det ble derfor sendt søknad til Statsforvalteren i Vestland om sjødeponering av opptil ni millioner kubikkmeter tunnelstein. Tillatelse ble gitt 19. juni 2023 på fastsatte vilkår, blant annet om miljøoppfølging.  

Deponiene er planlagt etablert ved tre lokasjoner langs fjorden, én for hver tunnelstrekning, og skal ligge tett inntil land der fjorden er bratt og dyp. Fyllingshøyden skal ikke overstige 50 meter under overflaten. 

Lavere klimagassutslipp og mindre risiko 

Sammenlignet med alternativer på land vil sjødeponi gi betydelig lavere klimagassutslipp i anleggsfasen. Transport med lastebil ble vurdert som lite gjennomførbart på grunn av trafikksikkerhet, begrenset kapasitet på veinettet og store utslippskonsekvenser. Langtransport av masser til eksterne mottakere ble også forkastet på grunn av krav til kontinuerlig tunneldrift, begrenset lagringsplass og svært krevende logistikk med høy risiko. 

Konsekvensutredninger viser at sjødeponering ikke medfører betydelige permanente miljøvirkninger. Undersøkelser av tidligere massedeponi i Sørfjorden har dokumentert at lokale marine arter reetablerer seg etter avsluttet anleggsfase. 

Sjødeponiet har også så stor kapasitet at det kan erstatte to planlagte landdeponier med begrenset etterbruksverdi. Dette betyr færre inngrep, lavere støyplager og mindre belastning på viktige naturområder langs traseen. 

Utvikling av lukket nedføringssystem 

For å redusere mulige miljøpåvirkninger har FAS utviklet et lukket system for nedføring av tunnelmassene. Massene fraktes gjennom anleggstunnelene i fjellet direkte til sjakter som leder stein og finstoff ned til trygge dyp i fjorden. 

Løysing for deponering av tunnelstein i Fellesprosjektet Arna-Stanghelle (FAS)

Denne teknologien skal hindre spredning av finstoff og nitrogen i de øvre vannlagene. Løsningen er dokumentert gjennom strømmålinger, spredningsmodellering og vitenskapelige modellforsøk i samarbeid med Universitetet i Dundee. 

Massene vil komme ut av sjakten om lag 25–30 meter under havoverflaten. Dette er dypere enn de øvre, oksygenrike vannlagene der planter og alger driver fotosyntese, og der mesteparten av fisken vandrer.

Et omfattende miljøovervåkingsprogram skal også sikre at deponeringen gjennomføres innenfor gitte krav og med minst mulig påvirkning.