Hva regnes som arbeid

Det er forskriftens definisjon av arbeidstid som legger til grunn hva arbeidstiden skal beregnes ut fra. Her er det viktig å legge merke til at definisjonen i § 5 skiller seg noe fra arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid. Dette har sammenheng med at reglene er tilpasset forholdene i transportbransjen, og at definisjonen er felles i hele EØS-området.

Inn under arbeidstiden hører i utgangspunktet all den tiden arbeidstakeren er på arbeidsplassen sin og står til disposisjon for arbeidsgiveren. Dette er presisert nærmere i forskriften:

  • Kjøring
  • Lasting og lossing
  • Rengjøring, teknisk vedlikehold, og lignende
  • Administrative oppgaver underveis
  • Ventetid når det ikke er kjent på forhånd hvor lenge dette kan ventes å vare

Hva regnes ikke som arbeid

Såkalt tilgjengelighetstid og hvilepauser skal ikke regnes inn under arbeidstiden. Det kreves at arbeidstakeren kjenner til disse periodene på forhånd, og vet hvor lenge de kommer til å vare. Slike perioder er bl.a.:

  • Reisetid med ferje eller tog når kjøretøyet er om bord i ferja eller toget
  • Ventetid ved grenser
  • Ventetid som følge av trafikkforbud (for eksempel helgeforbud og nattforbud i Tyskland)
  • Opphold ved siden av føreren eller i køye når det er to sjåfører i samme kjøretøy, selv om kjøretøyet er i bevegelse

Hvilepauser

Hvilepauser skal alltid avholdes etter maksimalt seks timer, men skal som utgangspunkt tas ved behov. Hvilepausene skal vare minst 30 minutter hvis det er mellom seks og ni timers arbeidsdag, og 45 minutter hvis det er mer enn ni timers arbeidsdag. De kan deles opp i perioder på minst et kvarter hver.

Daglig arbeidstid

Lengden på den daglige arbeidstiden skal i utgangspunktet ikke overstige ni timer. Dette er hva vi kaller alminnelig arbeidstid, og fremgår av § 8 i forskriften. Etter skriftlig avtale kan det gjøres gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i tråd med § 10 første ledd slik at man får ni timers arbeidsdag, men at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode. Arbeidsgiveren kan avtale skriftlig med de tillitsvalgte at det ved slik gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan arbeides inntil ti timer alminnelig arbeidstid pr. dag.

Det er imidlertid adgang til å ha lengre arbeidsdager, men da vil den overskytende tiden regnes som overtid. Hvis man legger sammen alminnelig arbeidstid og overtid (samlet arbeidstid) kan man arbeide inntil 13 timer i løpet av en 24-timersperiode. Dette forutsetter at vilkårene for å jobbe overtid er tilstede. Dersom i tillegg vilkårene beskrevet i § 19 foreligger, kan samlet daglig arbeidstid utgjøre opp mot 16 timer, men dette forutsetter kompenserende hvile eller annet passende vern.

Ukentlig arbeidstid

Også her angir § 8 utgangspunktet. Alt etter hva slags type arbeid man utfører, skal den alminnelige arbeidstiden være enten 40 eller 38 timer pr uke (beregnes over sju dager).

Hvis man tar med adgangen til å jobbe overtid og/eller muligheten for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, vil man kunne få lengre arbeidsuker enn det er skissert i § 8. Hovedregelen er at i gjennomsnitt skal ikke samlet ukentlig arbeidstid overstige 48 timer over en 16-ukersperiode, se § 10 og § 13. Maksimal samlet arbeidstid i en enkelt uke skal ikke overstige 60 timer. Etter § 19 kan det på visse vilkår gjøres unntak fra dette, men det går en absolutt grense på 48 timer gjennomsnittlig samlet arbeidstid over en periode på 26 uker.

Nattarbeid

Der det utføres arbeid i perioden mellom 2100 og 0600 vil det få konsekvenser på to områder:

  • For det første skal samlet daglig arbeidstid som utgangspunkt ikke overstige 10 timer i løpet av en 24-timersperiode, jf. § 12 annet ledd. Dette kan imidlertid fravikes etter reglene i § 19.
  • For det andre skal det gis kompensasjon for nattarbeid i tråd med § 17.

Obligatoriske kurs

Tid brukt på obligatoriske kurs en yrkessjåfør må ha for å være kvalifisert til å drive som yrkessjåfør, regnes som «annet arbeid».

Dette framgår i et notat fra Statens vegvesen januar 2018 (PDF).

Fritid

Arbeidstaker har krav på fritid i tråd med bestemmelsene i § 14. Hovedregelen er at døgnhvilen skal være minst 11 sammenhengende timer og ukehvilen minst 36 sammenhengende timer, og det skal alltid inngå et helt døgn i denne perioden. Her gjelder unntak slik at hvis man følger kjøre- og hviletidsreglenes bestemmelser om døgnhvil og ukehvil, følger man automatisk også reglene i forskriften om arbeidstid. Reduserte hvileperioder skal alltid kompenseres med tilsvarende hvile.