Statens vegvesen har ansvar for å brøyte, salte og strø på europa-, riks- og fylkesveier, mens den enkelte kommune har ansvar for de kommunale veiene.

Se hva du kan forvente av brøyting og strøing på Vegkart, både for fotgjengere, syklister og kjøretøy. Veiene i Vegkart er delt inn i vinterdriftsklasser etter standarden til Statens vegvesen.

Hvem brøyter?

Statens vegvesen har ansvar for å brøyte, salte og strø på europa-, riks- og fylkesveier, mens den enkelte kommune har ansvar for de kommunale veiene.

Selve jobben med brøyting og strøing blir gjort av private entreprenører etter den standarden som er bestemt av Statens vegvesen. Vi kontrollerer jevnlig for å sjekke at arbeid blir gjort etter avtalen.

Melding om forhold på veiene gir du til Statens vegvesens vegtrafikksentral på telefon 175.

Når brøytes og strøs det?

Statens vegvesen og fylkeskommunene har bestemt en landsdekkende standard for brøyting, strøing og salting. Denne standarden må entreprenørene følge. Når og hvor ofte en vei skal brøytes og strøs avhenger av syklustider, hvor mye trafikk den har og hvilken vinterdriftsklasse den er innenfor. De viktigste veiene blir prioritert først.

Syklustider og tidsfrister

Brøyting og strøing skjer innenfor bestemte syklustider og tidsfrister. Syklustid er den tid det tar mellom hver gang et bestemt punkt på veien blir brøytet og/eller strødd, og kan variere fra 1,5 til 4 timer.

Trafikkavhengig

Når de brøytes og strøs varierer også ut ifra hvor mye trafikk det er på veien. Så fort føret avviker fra godkjente føreforhold må entreprenøren sette i gang med å brøyte, salte eller strø. Vær oppmerksom på at brøytemannskapene baserer sitt arbeid på værprognoser, og når disse slår feil, kan det ta lengre tid før brøytingen kommer i gang.

Inndelt etter vinterdriftsklasser

Veiene i Norge er delt inn i vinterdriftsklasser. Vinterdriftsklassene definerer hvilken standard de ulike veiene skal ha om vinteren, og hvor ofte det skal brøytes og strøs. Vinterdriften av riks- og fylkesveier er delt inn i fem klasser, A-E.

I enkelte situasjoner kan entreprenørene ha vanskeligheter med å gjennomføre arbeidet. Brøytemannskapene baserer sitt arbeid på værprognoser, og når disse slår feil, kan det ta lengre tid før arbeidet kommer i gang. Eksempelvis når det er vedvarende snøfall eller etter at det har blitt glatt.

Vinterdriftsklasse A og B

De mest trafikkerte veiene er de som først blir brøytet og strødd. Disse veiene er delt inn i klasse A og B, og skal som hovedregel være fri for is og snø. For veier i klasse B er det tillatt med snø utenom hjulsporene en tid etter at snøværet slutter.

Vinterdriftsklasse C, D og E

Når det gjelder mindre trafikkerte veier og veier i områder med stabilt kalde vintre er disse delt inn i tre klasser (C, D og E). I perioder med lite nedbør eller rimdannelse samt ved temperaturer rundt null grader, skal veibanen i klasse C være fri for is og snø. I klassene D og E brukes salt kun unntaksvis. I kalde perioder kan veibanen i klassene C, D og E ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø.

Gang- og sykkelveier

For gang- og sykkelveier skal det mellom kl. 06.00 og 23.00 ikke gå mer enn to-tre timer mellom hver gang det brøytes. Utenom snøfall skal det være maksimalt én cm løs snø.

Salting

På veier hvor salt tillates brukt, kan det være aktuelt å salte veiene i forkant hvis værvarslet tilsier vær som kan gi ikke godkjente føreforhold. Saltet bryter ned strukturen i snøen slik at den ikke fester seg til veibanen, dermed kan den brøytes bort. Salt virker best på veier med stor trafikk.

Salt skal ikke brukes til tining av snø og is, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i veibanen. Ved lavere temperaturer tillates salt bare brukt i spesielle tilfeller.