Statens vegvesen har ansvar for å brøyte, salte og strø på europa-, og riksvegene, mens fylkeskommunene har ansvar for fylkesveiene og kommunene for de kommunale veiene.

På Vegkart kan du se hva du kan forvente av brøyting og strøing, både for fotgjengere, syklister og kjøretøy.

Veiene i Vegkart er delt inn i vinterdriftsklasser etter standarden til Statens vegvesen. Vinterdriftsklassene definerer hvilken standard de ulike veiene skal ha om vinteren, og hvor ofte det skal brøytes og strøs.

Hvem brøyter?

Statens vegvesen har laget en landsdekkende standard for brøyting, strøing og salting. Selve jobben med brøyting og strøing blir gjort av private entreprenører etter denne standarden. Vi kontrollerer jevnlig for å sjekke at entreprenøren følger denne standarden.

Du kan melde fra om forhold på veiene til Statens vegvesen på telefonnummer 175

Når brøytes og strøs det?

Når og hvor ofte en vei skal brøytes og strøs avhenger av hvilken vinterdriftsklasse veien er innenfor. De viktigste veiene med mest trafikk har høyest standard.

I tillegg tas det hensyn til trafikksammensetning, kollektivtrafikk, geometrisk standard, værforhold, ulykkessituasjon o.l. ved valg av vinterdriftsklasse.

Syklustider og tidsfrister

Brøyting og strøing skjer innenfor bestemte syklustider og tidsfrister. Syklustid er den tiden det tar mellom hver gang et bestemt punkt på veien blir brøytet og/eller strødd, og kan variere fra 1,5 til 4 timer.

Trafikkavhengig

Når det brøytes og strøs varierer også ut ifra hvor mye trafikk det er på veien. Så snart føret avviker fra godkjente føreforhold må entreprenøren starte å brøyte, salte eller strø.

Vær oppmerksom på at brøytemannskapene baserer sitt arbeid på værprognoser, og når disse slår feil, kan det ta lengre tid før brøytingen kommer i gang. I enkelte situasjoner kan entreprenørene ha vanskeligheter med å gjennomføre arbeidet på en slik måte at ønsket standard opprettholdes. Dette kan for eksempel være når det er kraftig og vedvarende snøfall eller plutselige endringer i værforholdene.

Veier inndelt etter vinterdriftsklasser

Veiene i Norge er delt inn i såkalte vinterdriftsklasser. Vinterdriftsklassene definerer hvilken standard de ulike veiene skal ha om vinteren, og hvor ofte det skal brøytes og strøs.

Vinterdriften er delt inn i fem klasser, fra A til E. Valg av klasse bestemmes ut fra trafikkmengde og andre forhold som har betydning vegens viktighet og behov

Vinterdriftsklasse A og B – de mest trafikkerte veiene

De mest trafikkerte veiene er de som først blir brøytet og strødd. Disse veiene er delt inn i klasse A og B, og skal som hovedregel være fri for is og snø. For veier i klasse B er det tillatt med snø utenom hjulsporene en tid etter at snøværet slutter.

Vinterdriftsklasse C, D og E – de mindre trafikkerte veiene

Når det gjelder mindre trafikkerte veier og veier i områder med stabilt kalde vintre er disse delt inn i tre klasser, C, D og E.

I perioder med lite nedbør eller rimdannelse og ved temperaturer rundt null grader, skal veibanen i klasse C være fri for is og snø. I kalde perioder kan veibanene i klassene C, D og E ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø.

Gang- og sykkelveier

For gang- og sykkelveier skal det mellom kl. 06.00 og 23.00 ikke gå mer enn to-tre timer mellom hver gang det brøytes. Når det ikke snør, skal det være maksimalt én cm løs snø på disse veiene.

Salting av veier

På veier hvor det er tillatt å bruke salt, kan det være aktuelt å salte veiene i forkant hvis værvarslet tilsier vær som kan gi ikke- godkjente føreforhold. Saltet bryter ned strukturen i snøen slik at den ikke fester seg til veibanen, dermed kan den brøytes bort. Salt virker best på veier med stor trafikk. I klassene D og E brukes salt kun unntaksvis.

Salt skal ikke brukes til tining av snø og is, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i veibanen. Ved lavere temperaturer tillates bruk av salt bare i spesielle tilfeller.