Teknologi for håndtering av naturfare
Utviklingsprosjektet er spisset mot Statens vegvesen sin satsing på utvikling av aktiv skredsikring.
Med aktiv skredsikring mener vi blant annet snøskredtårn som benyttes til kontrollert utløsning av snøskred og ulike typer skredvarslingsanlegg. Et snøskredtårn er en fjernstyrt fast installasjon som kan løse ut et snøskred ved en detonasjon.
Prosjektet skal prosjektere og bygge aktiv skredsikring for minst 25 av de høyest rangerte skredpunktene på riksvegnettet frem til 2030. I tillegg skal prosjektet teste og bidra til utvikling av ny teknologi som støtter, supplerer og forbedrer aktiv skredsikring. Aktiv skredsikring som er planlagt bygget for å sikre skredpunkt er fordelt mellom skredvarslingsanlegg og nedsprengningsanlegg for snøskred.
I 2024 – 2025 monterte vi totalt 27 snøskredtårn på rv. 7 Hardangervidda, E134 Haukelifjell, rv. 15 Strynefjellet og rv. 13 Vikafjellet. 31 skredtårn sikrer nå disse fire viktige fjellovergangene i Sør-Norge.
I perioden 2026 – 2029 er det planlagt å sikre 15 skredpunkt ved å bygge skredtårn og skredvarslingsanlegg langs rv. 94 Hammerfest, E69 Nordkapp og E6 Langfjorden.
Ny teknologi som undersøkes i prosjektet er videreutvikling av bruk av droner til skredformål, herunder snøskredsprenging med drone. Se forskningsprosjektet GEOSFAIRE for tidligere arbeid.
Vi jobber også med å videreutvikle bruk av droner til snøskredsprenging/-utløsning. Dette er en videreføring av arbeidet i GEOSFAIR.
Prosjektet jobber også med å utvikle en veileder for stedspesifikk snøskredvarsling for infrastruktur sammen med NVE. Arbeidsmetoden fra veilederen blir implementert i stedspesifikk snøskredvarsling som gjennom prosjektet etableres på de strekningene som blir sikret med snøskredtårn.
Prosjektet omfatter også en gjennomgang av kost/nytte for bruk av aktiv skredsikring, implementering av aktiv skredsikring i skred- og flomberedskap, og implementering av aktiv skredsikring i kartportalen RESPONS, inngår i prosjektet. Vi tester også blant annet teknologi som undersøkes er for eksempel fiberteknologi for å detektere skred, modellbasert snødekkesimulering og ulik instrumentering av skredutsatte strekninger hvor det bygges anlegg for aktiv skredsikring. I prosjektet skal det også testes skredprediksjon ved bruk av kunstig intelligens.
Presis og representativ registrering av skred- og flomhendelser, som er enkelt tilgjengelig i sanntid, er en forutsetning for både bygging og vurdering av resultater fra ny teknologi. I prosjektet blir det derfor spesielt sett på en forbedret løsning for å registrere skred- og flomhendelser.
Alarm! Skredet går! Dette gjør vi!
Du må akseptera informasjonskapslar for marknadsføring for å sjå YouTube-innhald
Automatisk skredvarsling
På enkelte punkter på riksveinettet rundt om i landet har Statens vegvesen automatisk skredvarsling. Dette er målesystemer som baserer seg på instrumenter med geofoner og radarer som registrerer rystelser. De oppdager skredhendelser tidsnok til at de kan varsle og stoppe trafikantene med rødt, blinkende lys og/eller bommer så de ikke kjører inn i skredet.
Slike anlegg finnes blant annet på riksvei 15 i Lom i Ottadalen og på E16 i Vaksdal mellom Bergen og Voss. I tillegg finnes det slike anlegg på en rekke fylkesveier.
-
Bilde 1 av 7: E134 Haukelifjell snøskredtårn. Foto: Markus Eckerstorfer -
Bilde 2 av 7: E134 Haukelifjell montering av snøskredtårn. Foto: Markus Eckerstorfer -
Bilde 3 av 7: E134 Haukelifjell snødybdesensor. Foto: Markus Eckerstorfer -
Bilde 4 av 7: E134 Haukelifjell snøskredvarsling for snøskredtårn. Foto: Markus Eckerstorfer -
Bilde 5 av 7: R7 Hardangervidda snøskredtårn. Foto: Njål Farestveit -
Bilde 6 av 7: R7 Hardangervidda montering av snøskredtårn. Foto: Njål Farestveit -
Bilde 7 av 7: R13 Vikafjellet prosjektering av snøskredtårn. Foto: Markus Eckerstorfer
Satsing
Statens vegvesen sin satsing på teknologi for å håndtere naturfare skal
- redusere antall skred- og flomhendelser på åpen vei
- redusere behovet for investering i dyre konstruksjoner som tunneler, skred-overbygg og voller
- redusere klimafotavtrykk og naturinngrep ved å unngå fysisk sikring som tunneler skredoverbygg og voller på strekninger hvor andre faktorer ikke tilsier noe annet
- gi effektive og gode beslutninger ved skred og skredfare ved hjelp av instrumentering, overvåkning, digital informasjonsinnhenting og digitale verktøy
Skredfaglige rapporter for sikring av skredpunkt
Rapporter
Kontakt
Prosjektleder