Rammene for planlegging og utbygging av vegnettet legges gjennom politiske og strategiske premisser, samt lover og forskrifter. Hovedtrekkene i norsk transportpolitikk framgår av Nasjonal Transportplan (NTP), med en planperiode på 12 år, og som revideres hvert 4. år.

Vegplanlegging og etatens styringssystem

Utredning og planlegging av veg- og transportprosjekter skjer på ulike nivåer, fra konseptvalgutredninger (KVU) på overordnet nivå, via kommunedelplan med konsekvensutredning til reguleringsplan før bygging. Vegvesenets prosjektplanlegging har flere koplingspunkter mot etatens styringssystem:

  • For prioritering av store prosjekter (kostnad 750 mill. kroner) i siste seksårsperiode i Nasjonal transportplan er hovedregelen at det må være gjennomført konseptvalg-utredning (KVU) og tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1).
  • For prosjekt som foreslås prioritert i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan er hovedregelen at det skal foreligge vedtatt kommune(del)plan.
  • Videre er det krav om at det skal foreligge vedtatt reguleringsplan med tilhørende kostnadsoverslag for at et prosjekt skal kunne tas opp til bevilgning i statsbudsjettet.

Planleggernes oppgave er å forutse utviklingen og svare på bestillinger som samfunnet gir.

Ved planleggingen ønsker vi å ha en åpen og inkluderende prosess, der vi henter inn lokalkunnskap, deler vår informasjon med lokale aktører og har respekt for ulike meninger. De formelle kravene til planprosessen er nøyaktig regulert i lovverket (Lovdata), men det er ofte tjenlig å legge opp til større grad av involvering og medvirkning i planprosessen enn det som følger av minimumskravene etter plan- og bygningsloven.