Kjøretøyet kan være nytt, det vil si godkjent av eksportlandet men ikke tatt i bruk, eller brukt, som vil si at det er ordinært registrert i eksportlandet.

Godkjenningen kan være gitt på grunnlag av nasjonale krav i eksportlandet eller i en kombinasjon med EF-krav.

Som hovedprinsipp skal slike kjøretøy godkjennes på bakgrunn av eksportlandets godkjenning med mindre kjøretøyet blir vurdert som trafikkfarlig eller er i strid med importlandets miljøkrav. Det er en forutsetning at kjøretøyet ikke er endret etter godkjenning.

Ved enkeltgodkjenning gjøres det en konkret vurdering av kjøretøyet og den dokumentasjon som foreligger opp mot hovedkravet.

Importlandet kan kreve ytterligere dokumentasjon og/eller underlag for de aktuelle kravområder. Er tester ikke gjennomført på enkelte aktuelle kravområder kan importlandet kreve disse testet.

Kravveilederen vil liste opp de kravområder som gjelder, og alle alternative rettsakter/krav til hvert kravområde. Dette kan være referanser til Bilforskriften (Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil), Kjøretøyforskriften, direktiv og forordninger fra EU, eller regulativ fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (ECE).

Nytt kjøretøy 

For nytt kjøretøy skal kravene i Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil dokumenteres.

Brukt eller tatt i bruk

For brukt kjøretøy 1. gangs registrert, eller tatt i bruk i tidsrommet 01.01.1995 -15.09.2012 skal kravene i Kjøretøyforskriften dokumenteres.

For brukt kjøretøy 1. gangs registrert, eller tatt i bruk fra 15.09.2012 skal kravene i Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil dokumenteres.