Et konkurransedyktig og universelt utformet kollektivtransportsystem bidrar til å løse utfordringer knyttet til klima og miljø, velferd og mobilitet.

Et godt kollektivtilbud kan redusere bilavhengighet, gi bedre framkommelighet og gjøre det enklere å planlegge kompakte byer og tettsteder. Kollektivtransport omfatter blant annet buss, tog, trikk, bane, ferge og hurtigbåt. Denne fagsiden handler primært om virkemidler for kollektivtransport på veier og i gater. 

Samordnet areal- og transportplanlegging 

Effektiv arealbruk er en viktig forutsetning for et godt kollektivtilbud. Vi legger derfor til rette for at flest mulig kan reise kortest/raskest mulig. Virkemidler er blant annet:

  • konsentrert arealutvikling, unngå byspredning
  • trafikkskapende aktiviteter (handelssenter, offentlige tjenester, boligområder, viktige arbeidsplasser) bygges i sentrum eller rundt bydelsentrum og langs kollektivstamlinjer
  • rettlinjede kollektivtraséer som går sentralt i de områdene de betjener

Planleggingen gjøres i henhold til Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet (Lovdata)

Infrastruktur - tenk på alle trafikantgruppene

God infrastruktur for gående og syklende ved holdeplasser og knutepunkter gjør kollektivtransporten mer tilgjengelig og bidrar til tryggere trafikkmiljø og bedre framkommelighet.

Kollektivfelt og prioritering i kryss er viktige virkemidler for å redusere reisetid og øke punktligheten. Samtidig må løsningene ses i sammenheng med behovene til gående, syklende og andre trafikantgrupper. Hvor langt folk er villige til å gå til en holdeplass varierer, men attraktive omgivelser og god infrastruktur kan gjøre at flere aksepterer lengre gangavstand. Et godt kollektivtilbud kan også bidra til mer gåing, fordi kollektivreiser som regel starter og slutter med en gåtur (Hillnhütter, 2016).

Planlegging av veier og gater gjøres etter håndbok N100 Veg- og gateplanlegging. Den suppleres av N-V123 Kollektivveiledning, som særlig gir veiledning om infrastruktur for buss. Veilederen V127 Kryssingssteder for gående er et hjelpedokument for planlegging og vurdering av kryssingssteder.

Planlegge hele reisekjeden

Det er viktig å tenke på hele reisekjeden når kollektivtilbudet utformes. Reisekjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Kollektivreisen starter og slutter nesten alltid med en gåtur eller sykkeltur. Flere forhold enn selve transportmiddelet påvirker derfor opplevelsen av tilbudet, blant annet:

  • informasjon før og under reisen
  • gangforbindelsenes tilstand og fasiliteter ved holdeplassen
  • ventetid, reisetid og komfort om bord
  • bytter, avstigning og veien videre til målet
En tom benk på en holdeplass i by under tak.
En godt fungerende reisekjede: Holdeplassen er lett tilgjengelig og har taktile ledelinjer. Leskuret har benk med armlene og dempet belysning gjennom taket. Foto: Statens vegvesen
Trikk og buss på Jernbanetorget.
Plattformen er utformet så bussen kan kjøres helt inntil perrongen. Høy plattform og buss med lavgulv gir enkel på- og avstigning. Foto: Fredrik Nårstad Jensen

Utvikle rutetilbud og mobilitetsløsninger

Et godt rutetilbud er et gode for trafikantene og gir bedre utnyttelse av infrastrukturen. Dette er tiltak som kan iverksettes på kort sikt:  

  • Nye takster og billettprodukter tilpasset fleksible reisevaner
  • Hyppigere avganger, praktiske tider og holdeplasser i nærheten

Ny transportteknologi gjør det også mulig å få kollektivtransport på bestilling mer effektivt. Algoritmer legger opp dynamiske ruter som sjåføren følger ved hjelp av et GPS-kart. Buss på bestilling er særlig nyttig i områder hvor det er for liten etterspørsel til å ha hyppige avganger. Bestillingstilbud er ofte populært blant brukerne, men har høye driftskostnader. På sikt vil selvkjørende teknologi kunne gjøre denne typen tilbud mindre kostbare.

Ruteinformasjon og mobilitetsrådgivning

God ruteinformasjon gjør det enklere å planlegge og gjennomføre reisen. Sanntidsinformasjon på skjermer, i apper og via QR-koder gir de reisende oppdatert informasjon om avganger og ankomster. Informasjon må utformes slik at den er tilgjengelig for flest mulig. Skilt og annen reiseinformasjon bør derfor være visuell, taktil eller auditiv. QR-koder og nettvarder (beacons) kan også gjøre informasjonen mer tilgjengelig.

Veiledning om holdeplasser, kollektivknutepunkter, skilting, informasjon og automater/billettering finner du i veilederen om universell utforming:

Mobilitetsrådgivning og kampanjer kan bidra til at flere reiser kollektivt, særlig når de kombineres med forbedringer i reisetilbudet.

Sømløse reiser og delemobilitet

Flere kollektivselskaper tilbyr delte transportformer som en del av kollektivreisen, for eksempel elsparkesykler, bysykler, bildeling og samkjøring. Slike tilbud kan gjøre det enklere å reise hele veien, ikke bare til og fra holdeplassen. 

Sømløse mobilitetsløsninger handler om å gjøre kollektivtilbudet enkelt å forstå, planlegge, betale for og kombinere med andre transportformer. Det pågår blant annet piloter der samkjøringsapper, bysykkel og andre tjenester kobles til kollektivselskapenes apper. Gjennom Offentlig Mobilitetssamarbeid (OMS) samler vi informasjon om kollektivtilbudet i hele landet, for å gjøre den tilgjengelig for de reisende og tilby løsninger for billettsalg.

Byvekstavtaler og belønningsavtaler 

Dette er ordninger hvor stat, kommune og fylkeskommunene samarbeider og benytter ulike virkemidler for at personbiltrafikken ikke skal øke. Disse avtalene har stor betydning for investeringer og drift av kollektivtilbudene i de største byene. 

Aktører og hovedoppgaver

  • Staten: Fastsetter nasjonale mål og føringer for kollektivtransport gjennom Nasjonal transportplan og statsbudsjettet. Har ansvar for riksveger, nasjonalt jernbanenett, og statlige kjøp av ulønnsomme transporttjenester.
  • Fylkeskommuner: Planlegger, bestiller og finansierer det regionale kollektivtilbudet.
  • Kommuner: Planlegger arealbruk, lokale gater, holdeplasser og tilrettelegging rundt knutepunkt.
  • Statens vegvesen: Har fagansvar og ansvar for riksvegnettet, og bidrar med kunnskap, virkemidler og oppfølging innenfor sitt ansvarsområde.
  • Transportoperatører: Utfører kollektivtransporttjenester etter avtale.
  • Jernbanedirektoratet: Har ansvar for kjøp og koordinering av persontogtjenester på vegne av staten.
  • Kystverket: Ivaretar statens interesser innen sjøtransport, farleder, navigasjon og sjøsikkerhet.

Veiledninger, fagrapporter og statistikk

Vegnormaler og veiledere 

Fagrapporter 

Statistikk

Statistisk sentralbyrå har samlet sin statistikk om kollektivtransport her:

Årlig utgivelse med eget kapittel om kollektivtransport og reisevaner i de største byområdene:

Årlig statusrapport om utviklingstrekk i kollektivtrafikken, utarbeidet av Transportøkonomisk institutt:

Database som viser resultater fra kollektivsystemene. Aktører kan bidra til at databasen vokser og blir bedre ved å rapportere resultater av tiltak i faktaark. Mal for faktaark ligger på samme side som resultatene: