Modellen skal ha minst like god detaljeringsgrad som påkrevd for tegninger, strukturert og all kostrelatert informasjon skal innarbeides.

Struktur på modellen

Filformat

Fagmodellen skal leveres på et åpent format. Foreløpig anser Vegdirektoratet IFC som det mest hensiktsmessige filformatet. Hvis prosjekterende ønsker å benytte andre åpne formater skal dette avklares med Vegdirektoratet.

Oppbygging/klassifisering

For å gjøre modellen oversiktlig er det ønskelig med en oppbygging/klassifisering etter kodene fra Brutus (B Grunnen, C Underbygning, D Overbygning osv.). Hvis prosjektet ønsker en annen oppbygging må denne gjøres rede for i gjennomføringsplanen. Objektnavn- og kode fra Brutus skal allikevel innarbeides på alle objekter, selv om oppbyggingen ikke følger denne.

Informasjonsobjekter

For å enkelt kunne finne overordnet informasjon om konstruksjonen er det ønskelig med et informasjonsobjekt i modellen. Informasjonsobjektet bør ligge over eller utenfor selve konstruksjonen, og være godt synlig i modellen. På dette objektet kan generell prosjektinformasjon og følgedokumentasjon, som oversiktstegning og gjennomføringsplan, ligge.

Ved behov kan det opprettes egen informasjonsobjekter for å synliggjøre viktige detaljer i modellen.

Følgedokumentasjon

PDF-dokumenter kan knyttes til objekter i modellen, men antallet dokumenter skal minimeres. Følgedokumentasjon kan være tegninger og utfyllende informasjon vedrørende utførelsen. Det skal gjøres en vurdering av behovet for tegning i hvert enkelt tilfelle, og all følgedokumentasjon skal avklares med Vegdirektoratet.

Det er viktig at PDF-filen alltid ligger tilgjengelig og relativt til modellen. Hyperlenker har svakheter ved at plassering kan endres over tid, og bør benyttes minst mulig.

Ved oversendelse av Som bygd-modell må alle følgedokumenter ligge relativt til modellen. Det er viktig at alle filene i som-bygd dokumentasjonen ligger samlet i én mappe, og ikke har egen mappestruktur.

Vi aksepterer ikke direkte link til brudetaljer på nett. Brudetaljene er kun grunnlag for prosjektering, og innarbeides direkte i modellen.

Objektinformasjon

Modellen skal være strukturert slik at det er enkelt å finne igjen informasjonen i ettertid. Informasjon tilsvarende dagens tegninger skal innarbeides på objekter.

Faner og egenskaper på objekter

For å skape en oversiktlig modell bør all objektinformasjon samles under én fane kalt «Merknader».

Fanen «Merknader» skal inneholde informasjon tilsvarende dagens tegninger, og det skal ikke være nødvendig å hente informasjon fra andre faner, se dokumentet «Beskrivelse av fagmodell» for beskrivelse av nødvendig objektinformasjon for ulike objekter. Der dokumentet ikke er dekkende, står prosjektet fritt til å definere egne attributter. Attributtene bør nummereres.

Objektnavn og -kode fra Brutus

Objektnavn og -kode fra Brutus skal innarbeides på alle objekter i modellen. Objektnavn- og kode må ligge på forskjellige attributter, slik at man kan lage sorteringer på begge attributtene.

Informasjon for ulike objekter

  • Utbygging og montasje: Informasjon tilsvarende dagens utbygging- og montasjetegning skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.3.
  • Fundamentering: Informasjon tilsvarende dagens fundamenteringstegninger skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.4.
  • Betongkonstruksjoner: Informasjon tilsvarende dagens betongtegninger skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.5.
  • Stålkonstruksjoner: Informasjon tilsvarende dagens ståltegninger skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.6. 
    • Sveiser: Informasjon vedrørende sveiser bør angis på aktuelle stålobjekter. Spesielle sveiser og føringer må markeres i modellen.
  • Trekonstruksjoner: Informasjon tilsvarende dagens tretegninger skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.7.
  • Belegning: Informasjon tilsvarende dagens belegningstegning skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.10.
  • Utstyr: Informasjon tilsvarende dagens utstyrstegninger skal innarbeides på modell, se håndbok N400 punkt 1.3.5.11.

Detaljeringsgrad

Modellen skal ha minst like god detaljeringsgrad som påkrevd for tegninger, og all kostnadsrelatert informasjon skal innarbeides.

Generelt

Form skal innarbeides på modellen så godt det lar seg gjøre, og all kostnadsrelatert informasjon skal være med i modellen. Eksempelvis skal dryppnese modelleres.

Alt som påvirker konstruktivt materiale skal med i modellen. Dette innebærer for eksempel innstøpte trekkerør, innstøpningsgods, utsparinger for kummer etc.

Det er viktig at alle objekter er med i modellen, slik at detaljer ikke blir glemt. Produkter, for eksempel en fuge, behøver ikke modelleres i detalj før produkt er valgt, men det skal fremgå at det skal ligge et objekt der som heter fuge og objektet skal ha nødvendig informasjon for å kunne velge riktig fuge. Objektet skal deretter innarbeides når produkt er valgt, se også håndbok N400 punkt 12.1.1.

Fagmodeller (eksempelvis utgraving, tilbakefylling rundt konstruksjonen, belysning, veg) som berøres av de ovennevnte kravene skal leveres inn ved modellbasert prosjekteringskontroll.

Utstyr

Produktnøytralt utstyr skal modelleres inntil produkt er valgt.

Rekkverk:

  • Overgangsrekkverk skal som et minimum vises på oversiktstegningen.
  • Det foretrekkes at overgangsrekkverk innarbeides på fagmodellen for brukonstruksjonen.
  • Se håndbok V160 pkt. 3.3.3.3 for krav for rekkverk ved bru eller kulvert.

Lager:

  • Jekkepunkter bør vises i modell.
  • Dimensjonerende krefter og forhåndsinnstilling bør innarbeides på modell.
  • Inntil videre aksepterer vi lagertegning som følgedokumentasjon for visning av bevegelsesretninger.

Armering

Armeringen modelleres slik som den skal legges ute på plassen. I trange områder, for eksempel ved kabelforankringer, skal armeringsføringen detaljeres med riktig form og størrelse. Armering ved utsparinger skal detaljeres. Bøyelister må kunne genereres fra modellen.

Ved eventuelle kollisjoner er det viktig at det fremkommer tydelig hvilke objekter som skal prioriteres. Der armering forutsettes kappet på plass bør dette angis i merknadene for den aktuelle armeringsposten.

Status og revisjoner

Objekter skal gis status etter hvor i byggeprosessen objektet befinner seg. Status og eventuell bruk av MMI- Modell Modenhets Indeks bør fremkomme i prosjektets gjennomføringsplan. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Arkitektbedriftene har utarbeidet publikasjonen som tar for seg bruken av MMI. Ved innsending av materialet til Vegdirektoratets kontroll- og godkjenningsordning bør objektene ha MMI 350. For mer informasjon, se MMI – Modell Modenhets Indeks utgitt av RIF, EBA og Arkitektbedriftene (RIF) 

Revisjoner skal ivaretas i modellen. Metode for håndtering av revisjoner skal fremgå i dokumentet beskrivelse av modellen. Det er ønskelig med revisjonssporing i modellen.

Som bygd-dokumentasjon

Etter at konstruksjonen er ferdig bygd skal det utarbeides en som bygd-modell med tilhørende følgedokumentasjon. Som bygd-modellen skal være på åpent og godkjent arkivformat (Lovdata). Modellen arkiveres på samme måte som som bygd-tegninger. Det er viktig at alle filene i som bygd-dokumentasjonen ligger samlet i én mappe, og ikke har egen mappestruktur. Se rutiner for som bygd- og forvaltningsdokumentasjon 

1. Gjeldende objekter i modellen oppdateres med:

  • «Godkjent ifølge notat xxxx fra Vegdirektoratet»
  • xxxx skal fylles ut med dokumentnummer på godkjenningsnotatet

2. Tittelfeltet på følgedokumentasjonen oppdateres med følgende informasjon:

  • «Godkjent som arbeidstegning ifølge notat fra Vegdirektoratet»
  • «Arkivref» skal fylles ut med dokumentnummer på godkjenningsnotatet
  • revisjon A – Arbeidstegning

For eksempel på utfylt tittelfelt vises det til tegninger K01.3.5 a) - f) 

3. Godkjent modell, følgedokumentasjon og oppdatert metadataliste lastes opp under «08 Godkjente arbeidstegninger» i eRoom.

Utsnitt av tabell med metadata. Illustrasjon
Utsnitt av tabell med metadata. Foto: Statens vegvesen

Se større utgave av figuren (PDF)

Før arkivering av som bygd- og forvaltnings­dokumentasjon, er det viktig at forutsetninger fra godkjenning er ivaretatt. Øvrig dokumentasjon som er påkrevd må også gjøres relevant for modell. Det er viktig at objektkoder og -navn fra Brutus, som skal innarbeides på alle objekter i modellen, og relative linker til følgedokumentasjon gjennomgås. Objektkoder og -navn fra Brutus er en kjent struktur for forvaltningen, og er sentralt for å enkelt å finne igjen informasjonen i ettertid.

Spørsmål

  • Lurer du på noe kan du kontakte oss via vårt kontaktskjema.
  • Spørsmål knyttet til leveringssrutinen kan sendes til 

Modellbasert prosjekteringskontroll