Vegdirektoratet (VD) ved Myndighet og regelverk har utarbeidet ny sjekkliste med veileder Sikkerhetsdokumentasjon for tunneler (PDF) som erstatter tidligere sjekkliste «Oversikt over sikkerhetsdokumentasjon for tunneler». Den nye sjekklisten angir hvilken dokumentasjon som skal oversendes VD i forbindelse med sikkerhetsgodkjenning før byggestart og før åpning iht. forskriftskrav. Siste versjon av gjeldende sjekkliste vil ligge her på vegvesen.no.

Den største forskjellen på de to sjekklistene er at den nye hensyntar ulike behov for dokumentasjon ved totalentrepriser og utførelsesentrepriser i planleggings- og byggefasen, og sikrer dokumentasjonen bedre fram til åpning av tunnelen.

Den nye sjekklisten gjelder for alle nye byggeprosjekter der tunnelforvalter søker om sikkerhetsgodkjenning før byggestart. Gammel sjekkliste for sikkerhetsgodkjenning før åpning gjelder fram til 1. januar 2021; ny sjekkliste gjelder etter denne dato.

All dokumentasjon iht. den nye sjekklisten skal lagres i en ny eRoom løsning, som er lik for alle tunnelforvaltere. En eventuell overgangsordning ifm. innlevering av dokumentasjon iht. gammel sjekkliste avtales med Inspeksjon og sikkerhet. Her er lenke til eRoom for hver tunnelforvalter:

For å få tilgang til eRoom, er det viktig at alle tunnelforvaltere sender navn, inkl. telefonnummer og epostadresse på medarbeidere som skal legge inn dokumentasjon, til Kjetil Rød ved Inspeksjon og sikkerhet 

Det er tre uker behandlingstid etter at komplett søknad - uten forbehold - er mottatt.

Alle søknader om sikkerhetsgodkjenning før byggestart og før åpning skal adresseres til Vegdirektoratet ved Inspeksjon og sikkerhet, og sendes til firmapost@vegvesen.no

 

Tunneler i Norge

De fleste tunneler i Norge bygges i solide bergarter og den mest benyttede drivemetoden er boring og sprengning. Tunneler bygges av flere grunner: I byer for å sikre god trafikkavvikling og få trafikken bort fra der folk bor. I rasfarlige områder er ofte tunneler beste alternativ for å sikre trafikantene og åpen veg. Tunneler blir ofte brukt til fjordkryssinger der det er for langt å bygge bru. Ved nybygging av veg er ofte tunneler eneste løsningen for å tilfredsstille den stive linjeføringen til nye veger.

Generelt har vi i Norge bygget kostnadseffektive tunneler med bruk av berget som byggemateriale. Berget er generelt sikret med bolter og sprøytebetong. Krav til tunnelers sikkerhet og estetikk er endret kraftig de siste årene. Det settes i dag store krav til utforming av tunnelen, både visuelt og sikkerhetsmessig.

Dette gir nye utfordringer i form av vann- og frostsikring, brannsikring, elektroteknisk utstyr, vedlikeholdsvennlige flater og sikkerhet på alle plan.

Til nå er det bygget godt over 1100 tunneler, hvorav over 30 er undersjøiske og flere er under planlegging og bygging. Høytrafikktunneler finnes stort sett i Oslo, der årsdøgntrafikken (ÅDT) i sentrumstunnelene er opptil 100 000. De fleste tunnelene har relativt lav trafikk. Gjennomsnittlig ÅDT på riksvegtunnelene er rundt 5 000 kjøretøy.