Bærekraftig mobilitet handler om å forflytte varer, tjenester og mennesker uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Bærekraftig mobilitet er miljøvennlige, samfunnsøkonomiske løsninger for transport. Dette involverer økonomiske, institusjonelle, sosiale og miljømessige deler av samfunnet. 

Aspektene

Vi må ha kunnskap og kompetanse om:  

Miljøvennlig mobilitet

  • Hvordan få et effektivt, helhetlig og bærekraftig transporttilbud i byer
  • Hvordan få innbyggere og næringsliv til å velge mer miljøvennlige transportmidler
  • Hvordan redusere det motoriserte fossile trafikkarbeidet

Mobilitet for alle

  • Hvordan vi kan tilrettelegge for mobilitet for alle
  • Hvordan nytte- og kostnadsvirkningene for ulike tiltak fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet, og hvordan negative utslag kan motvirkes

Samfunnsøkonomisk forsvarlig mobilitet 

  • Innsikt i elementer som trengs for et effektivt og helhetlig transporttilbud i byer 
  • Innsikt for å oppnå mer bruk av miljøvennlige transportmidler 
  • Innsikt for å oppnå reduksjon av transportomfanget 
Tre grønne sirkler illustrerer hvordan aspektet miljøvennlig, samfunnsøkonomiske mobilitetsutfordringer og mobilitet for alle overlapper hverandre.
Aspektene miljøvennlig, samfunnsøkonomiske mobilitetsutfordringer og mobilitet for alle overlapper hverandre. Illustrasjon: Statens vegvesen

Rammeverk og mål

Målet er å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy gjennom effektiv arealbruk.

UFF-rammeverket 

Bygger på tre overordnede prinsipper om å unngå, flytte og forbedre. Redusert transportbehov, mindre transport, transportmiddelskifte og teknologiske forbedringer er sentrale virkemidler for å nå klima- og miljømål.  

Nullvekstmålet

I Norge har de største byområdene og en rekke mindre byer forpliktet seg til målet om nullvekst i personbiltrafikken.  

Målet er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gåing.  

Transportpyramiden prioriterer gående og syklende øverst. Disse transportformene krever minst areal og forurenser minst.

Omvendt pyramide som viser ulike transportmidler. Fra spissen av pyramiden i bunnen ligger fly, deretter bolk for privatbil, bolk for bildeling, samkjøring og taxi, bolk for kollektivtransport, bolk for småelektriske kjøretøy, bolk for sykkel og bolk for gående på toppen i pyramidens bredeste del.
I Norge har de største byområdene og en rekke mindre byer forpliktet seg til målet om nullvekst i personbiltrafikken. Illustrasjon: Statens vegvesen

Mobilitetsplanlegging

Mobilitetsplanlegging er en strategisk tilnærming til utvikling av byer og tettsteder. Målet er å støtte en klima‑ og miljøvennlig utvikling. 

Langsiktige mål og prioriteringer

En mobilitetsplan gir føringer for valg og prioriteringer i planlegging og beslutninger. Den skal definere hva samfunnet vil oppnå over tid.  

Helhetlig og forutsigbar tilnærming

En mobilitetsplan ser transport, arealbruk, klima, miljø, samfunn og folkehelse i sammenheng. Mobilitetsplanleggig gir retning for langsiktig utvikling av byer og tettsteder og sørger for et felles rammeverk. Dette kobler overordnede mål med planer etter plan- og bygningsloven og andre styringsverktøy. 

Styring fremfor enkelttiltak

Mobilitetsplanlegging handler om å styre utviklingen i ønsket retning over tid, ikke om enkeltprosjekter eller kortsiktige løsninger.  

Eksempler på mobilitetsplanlegging

Virkemidler i mobilitetsplanlegging

Statens vegvesen har faglig og nasjonalt koordineringsansvar for bompengefinansierte bypakker, byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskudd til byer uten byvekstavtale. Dette er nedfelt i hovedinstruks for Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet 2025).

Statens vegvesen gir faglige råd til Samferdselsdepartementet om transport i by.

Vegvesenet leder forhandlingene og oppfølgingen av byvekstavtalene, samt bidrar med faglig kunnskap når avtalene  utarbeides og skal følges opp.

Statens vegvesen tilrettelegger for at midlene som benyttes i byvekstavtalene blir brukt best mulig for å levere helhetlig på målene. I dette ansvaret ligger også oppfølging av midlene til drift av kollektivtransport.

Les mer om byvekstavtaler i Statens vegvesen her.

Faglitteratur

Mobilitetspåvirkning 

Kampanjer skal vanligvis påvirke reisevaner og valg av transportform ved å øke kunnskap, bevissthet og motivasjon. De retter seg gjerne mot definerte målgrupper i bestemte livsfaser og konkrete situasjoner, for eksempel hverdagsreiser, skole- og arbeidsreiser.  Kampanjene ses normalt i sammenheng med andre virkemidler og rammer for transport, for å forsterke effekten av planlegging og tilrettelegging.

Eksempler på kampanjer for mobilitetspåvirkning

Tiltakskatalogen

Formidling