Saltet bidrar til å opprettholde bar veg ved kuldegrader og gjenopprette bar veg etter snøvær. Bar veg vil normalt gi bedre framkommelighet og sikrere kjøreforhold enn en veg med snø- eller isdekke.

Det er særlig to forhold som er avgjørende for hvorvidt salt må brukes i vinterdriften; klima og trafikkmengde. På veier med høy trafikk og i områder med vekslende klima vil vinterdrift med kun bruk av brøyting og sand ha begrenset effekt. Sand vil fort «blåse» av veien på grunn av trafikken. På rim, tynne ishinner og på våt is har sanden begrenset effekt med hensyn til økning i veggrep og varighet. På veger med høy trafikk vil man ved snøvær oppleve rask oppbygging av snø- og issåle, selv med hyppig brøyting. Trafikken vil polere snø- og issålen og gi lav friksjon.

Salt vil hindre tilfrysning av våt vegbane og dermed hindre dannelse av ishinne. Ved duggfall vil salt hindre at rim gir glatt vegbane. Ved snøvær vil saltet hindre oppbygging av snøsåle og gjøre snøen lettere å fjerne med brøyting. Trafikk bidrar til økt effekt av salttiltak. Trafikken hjelper til nedknusing og fordeling av saltet, og til opptørking av vegbanen. Salt vil derfor brukes på veier med relativt høy trafikk, og i områder og perioder med vekslende temperaturforhold.

Det er godt kjent at salting kan ha negative effekter på miljø og materialer. Når det velges å benytte salt i vinterdriften, er det et mål å benytte så lite salt som mulig, samtidig som framkommelighet og trafikksikkerheten opprettholdes.

Det er nødvendig med god kunnskap om salt, hvordan det virker og tolkning av værvarslet for å få et godt resultat.