Kryssing av Romsdalsfjorden © NVDB, Geovekst, kommunene og Open Street Map contributors (utenfor Norge)

Etter en omregulering høsten 2019 innebærer kryssingen av Romsdalsfjorden nå en om lag 15 km lang undersjøisk tunnel fra Vik i Vestnes kommune til Nautneset på Otrøya i Molde kommune. Fra Nautneset krysser man fjorden med en 2 km lang hengebru til Julbøen. Hovedspennet mellom tårnene blir 1 625 meter.

Reguleringsplanen for E39 Vik-Julbøen ble vedtatt i 2016. Krysset ved Nautneset på Otrøya ble justert i 2017, og i 2019 ble bunnpunktet til tunnelen hevet etter ekstra undersøkelser av bergoverflaten. Med et hevet bunnpunkt er den undersjøiske tunnelen nå kortet inn med over 1 km og total veglengde er også redusert med om lag 500 meter. Samtidig med dette ble det gjort en endring av tunnelinnslaget på Vik.

Det er i tillegg vedtatt en reguleringsplan for tiltak langs fv. 661 Vik – Leirvikbukta som inngår som en del av denne parsellen.

Tunnel mellom Vik i Vestnes kommune og Otrøya i Molde kommune:

  • Den undersjøiske tunnelen mellom Vik og Nautneset blir 15 km lang og vil oppfylle de strenge kravene vi har til sikkerhet i Norge og Europa. Helningen blir på maksimalt 5 prosent.
  • Tunnelen får to løp med én kjøreretning i hvert løp, og fjerner dermed usikkerheten med møtende trafikk. Det blir rømningsveger hver 250. meter mellom løpene. Lysrom vil bryte opp monotonien i tunnelen og gi en bedre og tryggere kjøreopplevelse.
  • Med kjørefeltsignaler unngår vi mange stengninger. Hvis en bil får motorstopp, ledes trafikken over i det andre kjørefeltet i samme tunnelløp og hastigheten reduseres.

Hengebru mellom Otrøya og Molde:

  • Med et hovedspenn mellom tårnene på 1 625 meter får brua verdens tredje lengste hovedspenn (per januar 2018) og blir Norges klart lengste bru.
  • Kjørebanen vil være 70 meter over havet. Det gjør at alle cruiseskip kan seile under brua.
  • Brutårnene blir 250 meter høye, dobbelt så høye som tårnene på Gjemnessundbrua.
  • Vi legger til rette for at myke trafikanter, mopeder og saktegående kjøretøy kan ferdes trygt over brua med et adskilt gang- og sykkelfelt.
Hengebrua sett mot Julbøen.
Hengebrua sett mot Julbøen. Foto: Rambøll

Betydelig reisetidsreduksjon

Fergefri kryssing av Romsdalsfjorden vil alene gi følgende reisetidsinnsparing:

  • Molde-Vestnes: 25-28 minutter
  • Molde-Midsund: 30-32 minutter
  • Midsund-Vestnes: 80-82 minutter

Bompenger

Prosjektet er planlagt delvis finansiert med bompenger.

Som et grunnlag til Nasjonal transportplan 2018-2029 ble bompengepotensialet i alle nye prosjekt i hele landet beregnet ut fra 3 kroner per kilometer veg og ferjetakst + 40 prosent. Det innebærer at for veier som avløser ferjesamband, blir  rabattert takst for en bil i det faste sambandet satt ca. 40 prosent høyere enn tilsvarende takst i ferjesambandet.

Les mer om Statens vegvesens forslag til bompengetakster mellom Molde og Ørskogfjellet.

Nasjonal rute for syklister

Myke trafikanter og saktegående kjøretøy vil ikke kunne ta seg fram via den undersjøiske tunnelen mellom Vik og Otrøya, men på hengebruen over Julsundet vil det bli et eget bredt gang- og sykkelfelt.

Når den er åpnet for trafikk vil hengebrua bli en del av den nasjonale kystruta for syklister. På Nautneset vil det bli skiltet for syklister mot Dryna på fv. 668. Derifra kan man ta ferja til Brattvåg for å komme seg videre sørover mot Ålesund.

Fauna

For å skåne elva Vidåna på delstrekningen Vik-Nautneset best mulig planlegges det både midlertidige tiltak i byggefasen og permanente tiltak. Det er funnet anadrom fisk i bekken, men ikke elvemusling. Vidåna må legges noe om for å få tilpasset kryssingene av vegsystemet. Utforming av kryssingene vil være mest mulig optimal for fisk og annet dyreliv.

Hengebrua over Julsundet vil berøre et beiteområde og en trekkrute for hjort og rådyr. For å redusere faren for påkjørsel vil det bli gjennomført siktrydding og satt opp viltgjerder.

I forbindelse med byggingen av hengebrua er det også behov for å ta i bruk løsninger som vil forhindre at rovdyr vandrer over til Otrøya, der det i dag ikke er rødrev, grevling eller mår. Å finne en god teknisk løsning for å forhindre dette er utfordrende, da erfaringer fra tilsvarende prosjekt tilsier at strøm og lyder vil fungere godt i en periode før dyrene venner seg til det, men den beste løsningen for viltsperre som finnes vil tas i bruk før brua er ferdigbygd. Det blir vurdert som lite sannsynlig at disse rovdyrene vil etablere seg på Otrøya, siden det sannsynligvis vil gå lang tid mellom hver gang de eventuelt kommer seg over brua. Dette vil innebære en over 3 km lang strekning fra krysset på Julbøen, der det vil være tette gjerder fra brua opp til krysset, og over til Otrøya på en åpen bru.

Oppetid

Den undersjøiske tunnelen mellom Vik og Nautneset vil bygges i to løp med to kjørefelt i hver retning. Dette vil redusere behovet for å stenge tunnelen helt, da planlagt drift og vedlikehold kan gjennomføres med ett løp åpent og trafikk begge veier. En analyse viser at drift og vedlikehold medfører en samlet stengetid for et tunnelløp på om lag 500 timer per år i gjennomsnitt, og da i all hovedsak på natt.

Det blir estimert at i løpet av ett år vil stengetiden for begge tunnelløpene samtidig være på ca. 20 timer. Dette fordeler seg over 18 forventede hendelser og stengetiden for begge tunnelløp er forventet å være kortvarig.

Brua over Julsundet vil være vindutsatt i visse perioder, noe som kan medføre stenging av brua. Basert på erfaringer fra blant annet Storebæltbroen i Danmark blir det anslått at brua kan bli stengt inntil 24 timer per år.

Les mer om forventet oppetid for den undersjøiske tunnelen og hengebrua over Julsundet i «VegRAMS-analysen for kostnader, oppetid og spesielle forhold».

Risiko- og sårbarhet (ROS)

Beredskapsseksjonen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har også vurdert risiko og sårbarhet i prosjektet. Vegvesenet har gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser at det er mulig å redusere uønskede hendelser og konsekvensene av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker.